Amatørpsykologene

Skal tilfeldigheter og psykiaterens dagsform få lov til å avgjøre utfallet oftere enn det vi liker å tenke på. - Ser nesten slik ut. Spesielt når vi vet at indisier er nok, sammen med domstolens overbevisning. Bevis er ikke et uomgjengelig krav. Rettssikkerheten er kanskje ikke helt den vi trodde den var?

Går vi så ut av rettssalen og over til redaksjonslokalene, blir et av de første spørsmålene som melder seg: Hva med medienes praksis når det gjelder alvorlige person-karakteristikker. Ordet mediesikkerhet er ukjent som begrep. Kanskje for vagt når kildens kyndighet raskt faller en divisjon eller to når psykiatrien overlates andre. Vi får med ulike akademikere, synsere og amatører i en redaksjon å gjøre nå. Politiske agendaer, taktiske hensyn, personlige sympatier og antipatier tildeles løselig adgangstegn før og etter ankomst.

I dagens na24 i forbindelse med presentasjonen av Gerd Liv Vallas nye avsløringer finner vi referert Yngve Hågensens karakteristikk av forfatteren og tidligere LO-sjefen som en person med utpregede psykopatiske trekk. Et annet eksempel: I Aftenposten skrives det i dag om den tiltalte etter drapet på 98 år gamle Hilda Feste at de to sakkyndige mener mannen lider av «dyssosial personlighetsforstyrrelse». Diagnosen forklares med et sett kjennetegn som til forveksling ligner psykopatens.

Hva med «mediesikkerhet» når det gjelder karakterdrap? Belastende karakteristikker kan fotfølge den som omtales resten av livet.  Om ikke blant venner så blant fiender og motstandere. Samt blant alle som omtaler andre uten hensyn.

Selv når psykopater får sitt pass behørig påskrevet, kan det eksistere forsonende element vi ikke kan overse helt.

Hovedfokus må være på psykopatofrenes lidelser. Allikevel, empatimangel og villet ondskap opererer ikke alltid isolert. Det er nå påvist at genene kan spille en avgjørende rolle. Et ord som krigergen har vært benyttet. En medfødt skavank. «Arvesynden» tar noen med i betraktningen. Her melder forfedrene seg på.

Som kjent har mediene sine egne etiske retningslinjer og selvstendige kontrollorgan. Pressens Faglige Utvalg tar seg av etablerte klagesaker spesielt der personvernhensyn hevdes brutt og medienes oppmerksomhetsønske har vunnet over omtanken.

Ovennevnte eksempler på samtidige belastende psykiatriske karakteristikker i riksmedia tyder på at ytringsfriheten er kommet langt i Norge.  Sverdet er allikevel uskarpt på ene siden. Det betyr at vi er nødt til å sette vår lit til medienes selv. Utfordringen er til stede. Ofrene er mange nok fra før.

folkogmedia
Terje G. Askan