Jødehatet er rotfestet i Midtøsten.

Jødehatet i den arabiske verden skriver seg ikke fra 1948 da staten Israel ble etablert – slik som mange i dag vil ha det til. Det var bl.a. et nært samarbeid mellom Hitlers naziregime og stormuftien av Jerusalem og hans tilhengere. Det felles målet de hadde var utrydding av jødene. Dette samarbeidet burde fortelle oss mye. Men få vil vite om det i dag. Likevel er det en realitet.

Som alle andre stater har også Israel en klar rett til å få ha sin vesle stat i fred og gi vern for sine innbyggere. Denne retten har de ennå ikke fått innenfor den arabiske og islamske verden. Fra disse antiisraelske og antijødiske krefter drives det en stadig kamp for å få jødene og deres stat fjernet. Dette er en realitet som flere og flere nå snart bør innse.  Og det som skjer i disse dager må sees i lys av det jødehatet som har fått rotfestet seg i Midtøsten.

Nettopp på grunn av at sterke krefter vil ha jødene og Israel fjernet, har Israel dessverre vært helt nødt til å etablere strenge, ofte svært strenge sikkerhetstiltak. Og det har også vært helt nødvendig å bygge gjerder / mur for å hindre angrep utenfra. Alt dette blir nå bevisst brukt aktivt i kampen mot jødenes eneste stat.

De som lir under dette, er foruten Israels egne borgere, også de som i dag kalles palestinere og som bor på Vestbredden og i Gaza. Og, som naturlig er, får disse områdene besøk av utsendinger, enten det nå er i kirkelig eller annen regi – og som kommer tilbake og forteller indirekte eller direkte om «hvor stygge israelerne er mot palestinerne». Og slike utspill mot jødenes eneste stat er noe som faller i god smak hos de mange som vil ha denne staten fjernet – ikke helt ulikt de som aktiverte seg i naziregi i sin tid for å få jødene fjernet.

Det internasjonale samfunn gjorde en stor feil da de tillot Transjordan / Jordan å etablere seg som en jødefri stat. Selvsagt burde betingelsen for denne statsdannelsen være at også jøder kunne få leve i fred der. På denne måten ble det gitt rom for en tankegang, som i høyeste grad også var nazistisk, og som bygde opp om jødehatet. I tillegg har FN, også Norge, aktivt bidratt til opplæring i jødehat ved å gi økonomisk støtte til undervisning som klart er jødefiendtlig så vel som israelfiendtlig.  Dette bidrar ikke til fred. Og flere ganger har de arabiske palestinerne blitt tilbudt egen stat, men har avslått det da det samtidig betydde aksept av en jødisk stat. Og for all den uro som følger av dette, er det Israel som hele tida får skylda, også i det norske mediebildet – på samme måten som jødene tidligere fikk skyld for det meste.

Det som trengs nå er først og fremst en internasjonal opprenskning – slik at det blir en selvfølge at arabiske og islamske stater og samfunn må se på jødene som likeverdige samfunnsborgere og gi rom for disse. Det trengs en kraftig opprenskning her. Jødehat og nazisme burde vi for lengst ha kvittet oss med.