Israel og Gaza: Norske journalister med trollsplinten i øyet

Bare det siste døgnet (!) er Israel rammet av 200 raketter. Altså 200 i løpet av kun 24 timer... I hele år, så langt, er det ca 900 (!) til sammen. Ethvert land vlle ha svart på slike omfattende angrep for lengst. J.fr.: Tyrkia besvarte umiddelbart bombeangrep fra Syria, etter kun få bombenedslag. Noe resten av verden stort sett mente var berettigede svar. Men: Når Israel endelig tyr til berettiget selvforsvar blir det i Norge ansett som ensidig- og aggressiv angrepspolitikk. Noe som ikke sjeldent også etablerer seg som det gyldige virkelighetsbildet fordi norske medier stort sett tier om disse mengdene av hittil til sammen 900 rakettene. Dermed vil den vanelesende nordmann mangle viktige premisser forut for vurdering: Istedet mobiliseres for n´te gang etablerte sort/hvite bilder av situasjonen. Norske journalister ser og formidler det de VIL se og formidle; og de ser ikke det de IKKE vil se og formidle. Så får man spørre seg hvem som har nytte av denne bevisst skapte informasjons-assymetrien i norsk medievirkelighet?

I TV2 har man naturlig nok også tatt for seg eskaleringen, Hamas´ hittil over 900 raketter og Israels re-aksjoner mot dette. TV2 gir de nok en gang ordet til politikeren (Rødt) og legen Mads Gilbert i Tromsø som får bred plass til å fortelle hvordan det hele "egentlig" henger sammen; han overser Hamas´ krigføring og angrep fullstendig og setter søkelyset ensidig på Israel, uten at journalisten sørger for å få saken tilbake på sporet ígjen: "Det er faktisk Israel som er den ensidige aggressoren, de er brutale okkupanter og en av verdens sterkeste militærmakter"... mens Hamas m.fl. kun er å regne som "gutta på skauen.(jfr. norsk motstand mot nazistene). Videre sa Gilbert: "Nå må norske myndigheter umiddelbart sende en sterk! protest mot israels aggressive krigføring!" Gilbert stiller mer enn gjerne opp qua politisk engasjert: Slik får politikeren Gilbert igjen uimotsagt presentert sin sterkt ensidige holdning.

Apropos: "Alle" i Norge vet hvem Mads Gilbert er og hvor han er engasjert geografisk, nemlig i Gaza og palestinske områder. Men alle andre leger og frivillige verden over kunne sårt trenge bare en brøkdel av den oppmerksomhet Gilbert gis av norske journalister. Dette misforholdet sier selvsagt kun noe om norske journalisters politiske sympatier, antípatier, holdninger og valg av fokus. Mads Gilbert spiller bare en rolle her i de norske politiske narrativer; noe han naturlig nok gjør med glede og positivitet.

Mads Gilbert hentes altså nettopp inn fordi han bekrefter og legitimerer den norske journalismens narrativer om palestinerne og Israel. De er m.a.o. gjensidig avhengige av hverandre, både den politisk engasjerte Mads Gilbert og norske journalister.

Den sort/hvite politisk motiverte fortellingen blir så og si stående uimotsagt som bilde av virkeligheten. Igjen.

Det ville være det samme som om mediene kun benyttet de religionspolitiske Israelvennene i "Karmel" som objektive kilder og fortellere. Igjen gis altså virkeligheten sekundær betydning til fordel for de narrativer som dyrkes av den norske journalismen. Som igjen representerer en maktfaktor som drives av dypere emosjonelle agendaer i politisk skrud; dvs forkledd som humanisme og solidaritet. Norske journalister og store deler av befolkningen som lar tankene gå på automatpilot, og styres av tungt etablerte antipatier og sympatier, gir næring til ekstremistene. Som paradoksalt nok har som konsekvens at forholdene for de sivile palestinerne og israelerne blir verre. Naiviteten og blindheten er direkte farlig.

Igjen er det sannheten som i de norske medier er den første og største taperen.