Hvorfor ikke stå sammen og tillate forskjellighet?

Da jeg ble kontaktet av Vårt Land igår for å kommentere Espen Ottosens utspill, var min umiddelbare reaksjon at Ottosen for det første er feilinformert.

[ LES OGSÅ ESPEN OTTOSENS ARTIKKEL «ENSOMME KRISTNE ULVER» ]

Jeg har en klar tilhørighet i Den norske kirke og alltid vært tydelig på det. Det er mulig Ottosen mener at mennesker fra det brede laget av Den norske kirke ikke skal få lov til å uttale seg i offentlig debatt og ikke har autoritet i kirkelige debatter, eller at medlemmer i den norske kirke ikke skal tillegges autoritet når de uttrykker seg faglig eller som del av den konservative bevegelse i offentligheten. Isåfall er Ottosen fri til å mene dette, skjønt det fremstår påfallende isolasjonistisk snevert.

Dessuten og for det andre representerer Ottosens angrep på andre troende i offentlig debatt den tidstypiske lave takhøyde blant enkelte kristne. Det er jo nettopp dette som har bidratt til den påfallende småligheten og misunnelsen som så lenge har preget for mange. Hvorfor er det så vanskelig å vise storhet, inkludere og være takknemlig for pluraliteten blant konservative røster i Norge? Om vi er forskjellige, er ikke det bare flott og nettopp en kjerneverdi i konservatismen: respekten for forskjellige meninger og ulike faglige ståsted. Noen er teologer, andre er historikere, statsvitere, noen er uformelle uutdannede pastorer og andre er anglikanere og katolikker: Det bør da være rom for alle i et liberalt demokrati og i den kristne kirke? Eller mener Ottosen at det bare skal være rom for hans egen organisasjon?

For det tredje: Ottosen har nok ikke fått med seg i hvilken bred sammenheng blant annet jeg står i. Jeg samtaler med alt fra ledende politikere til professorer, prester og sogneprester, kjendiser og skuespillere, redaktører og forfattere samt mange andre som står sammen for å fremme det konstruktive ved de ulike variantene av konservative verdier. Vi står sammen i et bredt nettverk og inkluderer gjerne Ottosen i dette! Han er hjertelig velkommen! Jeg synes vi skulle stå sammen og tillate forskjellighet i stedet for å angripe hverandre.