Hanne Nabintu Herland

89

Hvorfor ikke stå sammen og tillate forskjellighet?

Kommentar til Espens Ottosens utspill om «enomme kristne ulver».

Publisert: 14. nov 2012

Da jeg ble kontaktet av Vårt Land igår for å kommentere Espen Ottosens utspill, var min umiddelbare reaksjon at Ottosen for det første er feilinformert.

LES OGSÅ ESPEN OTTOSENS ARTIKKEL «ENSOMME KRISTNE ULVER»

Jeg har en klar tilhørighet i Den norske kirke og alltid vært tydelig på det. Det er mulig Ottosen mener at mennesker fra det brede laget av Den norske kirke ikke skal få lov til å uttale seg i offentlig debatt og ikke har autoritet i kirkelige debatter, eller at medlemmer i den norske kirke ikke skal tillegges autoritet når de uttrykker seg faglig eller som del av den konservative bevegelse i offentligheten. Isåfall er Ottosen fri til å mene dette, skjønt det fremstår påfallende isolasjonistisk snevert.

Dessuten og for det andre representerer Ottosens angrep på andre troende i offentlig debatt den tidstypiske lave takhøyde blant enkelte kristne. Det er jo nettopp dette som har bidratt til den påfallende småligheten og misunnelsen som så lenge har preget for mange. Hvorfor er det så vanskelig å vise storhet, inkludere og være takknemlig for pluraliteten blant konservative røster i Norge? Om vi er forskjellige, er ikke det bare flott og nettopp en kjerneverdi i konservatismen: respekten for forskjellige meninger og ulike faglige ståsted. Noen er teologer, andre er historikere, statsvitere, noen er uformelle uutdannede pastorer og andre er anglikanere og katolikker: Det bør da være rom for alle i et liberalt demokrati og i den kristne kirke? Eller mener Ottosen at det bare skal være rom for hans egen organisasjon?

For det tredje: Ottosen har nok ikke fått med seg i hvilken bred sammenheng blant annet jeg står i. Jeg samtaler med alt fra ledende politikere til professorer, prester og sogneprester, kjendiser og skuespillere, redaktører og forfattere samt mange andre som står sammen for å fremme det konstruktive ved de ulike variantene av konservative verdier. Vi står sammen i et bredt nettverk og inkluderer gjerne Ottosen i dette! Han er hjertelig velkommen! Jeg synes vi skulle stå sammen og tillate forskjellighet i stedet for å angripe hverandre.

Kommentar #1

arild nordby

2 innlegg  653 kommentarer

Oppfordring til å stå sammen

Publisert nesten 9 år siden

medfører med nødvendighet at visse typer forskjellighet ikke kan aksepteres..

Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

men bare

Publisert nesten 9 år siden

blant konservative?hva slags stå sammen er det?

Kommentar #3

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Flokkmentalitet kalles slikt, Robban.

Kommentar #4

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

de,oss,de oss,de oss

Publisert nesten 9 år siden

jo jeg har vært borte i konseptet.et hjernebygg blant mange

Kommentar #5

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Forskjellighet bare til en viss grense

Publisert nesten 9 år siden

JEG kan bare svare for meg selv og jeg blir rett og slett dårlig - altså får ubehag og kjenner sinnet når jeg kommer i debatter med folk som har en annen ånd (ja, jeg føler noen har denne FELLES ÅND) så da bare trekker jeg meg tilbake til likesinnede som har den samme ånd som meg selv. JA. JA. JA. Kall meg både sær og egen og vanskelig og utolerant og fordømmende. Det er iallefall IKKE fordømmende. ENHVER må finne sin vei og sine meninger. Men jeg må gå i dybden og føler jeg at jeg ikke møter en med denne felles ånd - så får jeg vondt både i hjertet og kroppen. Ja, folk får bare kalle det galskap. Men dette er IKKE vond vilje. Det nye Testamentet skriver også om dette i Peters brev og i Johannes brev - om at den som ikke ønsker å snakke om Jesus Kristus (når vi er inne på disse dypere spørsmål) skal vi holde oss FRA. Da sier tilogmed Bibelen at vi skal holde oss med LIKESINNEDE. Her med de vi føler FELLES ÅND med. Men det betyr da overhodet ingenting at JEG - en skarve pensjonist holder meg fra både liberale prester og prelater. Jeg har det SÅ godt med likesinnede. JA; kall meg gjerne konflikt-sky. For det ER jeg når det gjelder dypere temaer. Det er KUN de jeg føler felles ånd med at jeg kan snakke fra mitt hjerte. Ja, det høres rart ut, men det er noe med denne felles ånden. TRO MEG - jeg ønsker ALLE MENNESKER ALT GODT, jeg skulle ikke ha betalt giver-bidrag til kristne og humanitære organisasjoner i ALLE år jeg har arbeidet (fra 1969) om jeg ikke hadde ment det av et oppriktig hjerte.

Espen Ottosen føler jeg både fellesskap og tilhørighet med selvom jeg aldri har sett ham LIVE, bare på tv. Det er disse NOEN kristne, altså ÅNDS-KRISTNE som jeg føler meg HJEMME MED. Dette med vår ånd er et STUDIE verd. Jeg kan bare si at jeg ble radikalt forandret i hjerte og hode etter min vekkelse da jeg var i midten av tyve-årene og har ikke kommet meg enda. Nå er jeg over 65 år og det er like STERKT. Hvis du leser i det nye testamentet - så hadde de første kristne også denne FELLES ÅND. Jeg kan ikke si mere enn hva jeg føler i mitt indre og jeg går i DYBDE-ANALYSE av meg selv. Det er faktisk et interessant fenomen.

Ønsker deg ALT GODT og Gud velsigne deg i Jesu navn. (Ingen kan hjelpe for hva man er. Kun GUD kan forandre eller OMSKJÆRE våre hjerter - forstå det den som kan).

 

 

Kommentar #6

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Jesus mente da, i motsetning til Paulus, at det å elske sine egne er enkelt, og at det å elske sine fiender er hva som virkelig gjelder.

Kommentar #7

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

men best

Publisert nesten 9 år siden

er å ikke ha begrepet fiender

Kommentar #8

Ronny Johansen

72 innlegg  235 kommentarer

Størst kjærlighet har den om setter sitt liv til for sine venner

Publisert nesten 9 år siden

Pål Eggen skriver: "Jesus mente da, i motsetning til Paulus, at det å elske sine egne er enkelt, og at det å elske sine fiender er hva som virkelig gjelder."

Jesus derimot påstår utvetydig: Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Joh. 15:13

Altså ikke for sine fiender, men for sine venner. Den har stor kjærlighet den også, som setter sitt liv til for de som ikke er ens venner, men den har større som setter sitt liv til for sine venner.
 
Det er også en erfart og åpenbar kjennsgjerning, at det ligger nærmere å tåle og bære de man ikke kjenner, fremfor sine nærmeste.

Kommentar #9

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor er det så vanskelig å vise storhet, inkludere og være takknemlig for pluraliteten blant konservative røster i Norge? Om vi er forskjellige, er ikke det bare flott og nettopp en kjerneverdi i konservatismen: respekten for forskjellige meninger og ulike faglige ståsted. Noen er teologer, andre er historikere, statsvitere, noen er uformelle uutdannede pastorer og andre er anglikanere og katolikker: Det bør da være rom for alle i et liberalt demokrati og i den kristne kirke?

Hvorfor? Vel hvor er Guds ord og Jesus Kristus i Kirken? Jeg ser lite av Veien, Sannheten og Livet der. Kanskje fordi Han ikke er inkludert i Kirkens og tradisjonens vei?

Har du sett denne:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat17/thread33366/#post_33366

Kommentar #10

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor? Vel hvor er Guds ord og Jesus Kristus i Kirken? Jeg ser lite av Veien, Sannheten og Livet der. Kanskje fordi Han ikke er inkludert i Kirkens og tradisjonens vei?

Det må jo være for at du har en totalt annen tro og oppfatning av Jesu nåde og frelse.

Kommentar #11

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Ja men se linken jeg ga så skjøner du hvorfor og slipper å konkludere det som allerede er konkludert der. :)

Prøv å vær konstruktiv og ikke spore negativt kverulerende.

Kommentar #12

Tore Hansen

53 innlegg  496 kommentarer

Å stå sammen?

Publisert nesten 9 år siden

Jeg mener Ottesen har ett snever verdenbilde av hvordan ting skal gjøres og formidles, og hvem som har lov til å gjøre det. Men om ikke lederne i kirken/menigheten tørr å formidle og fortelle sannheten, så vill alltid "stenene rope" (lukas 19:40) fra ett annet sted.

For min del er budskapet viktigere enn hvordan eller hvem som sier det. Da Johannes døperen dukket opp, fra ørkenen, med merkelig kost og merkelig kledt, så dro hele Jerusalem ut, står det. Det var ikke Johannes trofaste medlemskap i ett sammenheng som tiltrakk folk, men det han hadde å si.

Det samme inntraff med Jesus. I Johannes 7 så var det full forvirring rundt hvem Jesus var. Og det at han var fra Gallilea, gjorde jo deres verdensbilde det enda vanskeligere. For ingen profet kom jo derfra.

Etter å ha overhørt både Hanne N. Herland og Monsen, så kan jeg ikke si noe annet enn at jeg er enig med det meste av det de formidler. Jeg synes det er veldig modige mennesker som tørr å kalle en spade for spade. Eller som tørr å si at "kongen faktisk går naken", og ødelegger da andre illusjoner som bla. media har bygd opp med å påstå at "kongen går påkledt".

Her på bjerget så lever vi på vår egen illusjon og fordi vi har det godt matrielt sett, så ønsker vi heller ikke å ta del i sannheten om hvordan verden er eller hvordan samfunnsutviklingen er på vei. Eller at politikerne (og mye av media) våre faktisk har bygd opp ett enormt korthus av løgner, som en eller dag kommer til å falle sammen.

Sannheten om illusjonene er viktig, fordi historien lærer at når flertallet følger feil ledere, feil budskap så er det også ett varsel om dårligere tider rett rundt hjørnet.

En klok mann sa engang: "Den som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta den". Og det gjelder også vårt land.

Historien burde være våre veiledere. Selv Jassir Arafat refererte hele tiden til historien da han nevnte "Hudaybiyya" fredsavtalen, etter "freds"avtalen i 1993 (oslo-avtalen). Les historien om den og forstå litt mer dybde i midtøstenkonflikten. Også om du kan arabisk, så vill du forstå den virkelig intusjonene til landene rundt.

Og når det gjelder historien i dagens Norge, så finnes det mange likhetstegn på verdensbildet på 30 tallet. (les finanskrise, nedrustning, falsk fredsavtale, og krig rett etter,. Dessuten ett veldig jødehat/antisemitisme som akselerte en askehaug for store deler av det jødiske folket) Og det burde kanskje vekke en eller annen at historien faktiske er i ferd med å gjenta seg, bare i nye "moderne" former/og pakket inn i nye ord. Men situasjonen er faktisk veldig identisk!

Kommentar #13

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Tore Hansen. Gå til den siterte teksten.

Men om ikke lederne i kirken/menigheten tørr å formidle og fortelle sannheten, så vill alltid "stenene rope" (lukas 19:40) fra ett annet sted.

For min del er budskapet viktigere enn hvordan eller hvem som sier det. Da Johannes døperen dukket opp, fra ørkenen, med merkelig kost og merkelig kledt, så dro hele Jerusalem ut, står det. Det var ikke Johannes trofaste medlemskap i ett sammenheng som tiltrakk folk, men det han hadde å si.

Enig men hvem vi høre "Omvend dere, fra lovbrudd/ synd"?

Å si det innebærer lydighet til de ti bibelske moralske bud. Kirken og kirkens menn eksisterer fordi mennesker ikke er Gud lydig på dette punkt, så enkelt er det. Skal da Kirken alene tale vil verden fort gå under med alt som er i det og Jesus vil ikke ha noen å hente. Forøvrig om bare kirken skal og kan tale er vi tilbake til det mørke velde den romerke katolske kirke hadde før protestatntismen startet sin virksomhet fordi noen katolske prester avslørte Kirken.

Jeg tror forøvrig "steinene skal tale" er arkeogi, for de forteller at verden ikke er så gammel og de forteller at flommen kan ha vært.

Det er to grupper hvor den ene tilber Gud alene og de lar synderne være syndere men forkynner omvendelse fra synd. De inviterer til men fra denne verden, de har ikke og vil ikke ha del i denne verden fordi de har noe annet. Så har vi de som tilber Mammon, de forsvarer sine egne så fremt de taler for verdens opprettholdelse av syndig natur. De gir gode gaver til sine og bygger sitt babels tårn. De er religiøse og gjerne i Jesu navn og støtter alle i sin ferd mens de sier i det "fred, fred og ingen fare".

Kommentar #14

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Så lenge man ikke rotter seg sammen mot ens annerlede neste

Publisert nesten 9 år siden

Jeg synes det er flott hvis mennesker kan stå sammen og tillate forskjellighet :)
Men bare dersom det ikke er snakk om å stå sammen for å evt tvinge sin annerledes neste i kne eller jobbe for at ens annerledes neste ikke skal ha de samme rettigheter som en selv tar som en selvfølge.

Da står man ikke lenger sammen på en hjertevarm måte, men lager en gruppe som går inn for å krenke andre.
Og da tenker jeg selvfølgelig når det kommer til å forskjellsbehandle mennesker utifra kjønn, religion, legning, og andre ting som er en menneskerettighet å få være eller leve etter.



Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere