Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Når alt håp er ute

En venn av meg pleier å si: Hvorfor være inne, når alt håp er ute? Selv har hun mer grunn til å være sliten enn de fleste, men hun henter energi i naturen.

Publisert: 9. nov 2012

Jeg skal vokte meg vel for å ta en lettvint tilnærming til temaet slitenhet. Jeg har nær familie og gode venner som sliter med sykdommen ME, og jeg vet at det er alt annet enn lett å finne en vei ut.

Om lag 20.000 nordmenn er rammet av ME. Men mange flere kjenner seg slitne. I boka «Trøtthetens tid» forteller forskerne Karin Widerberg og Ulla-Britt Lilleaas at 65 prosent av norske arbeidstakere svarer ja på at de føler seg slitne. Halvparten av de spurte, med overvekt på kvinner, gjør ikke noe med slitenheten, de fortsetter som før – selv om de opplever trøttheten som et stort problem.

Hva feiler meg? Fastlege og spesialist i allmennmedisin, Gisle Roksund, skrev i høst kronikken «Jeg er så sliten» i avisen Varden. Han innleder slik:«På kontoret hører jeg det flere ganger hver dag: Jeg er så sliten, doktor, hva er det som feiler meg?».

Roksund drøfter hvorfor slitenhet er blitt det normale. Er det fordi vi tåler mindre enn før? Eller skyldes det nye krav i hverdagen som våre besteforeldre slapp unna? Legen fastslår at det ikke er farlig å være sliten en gang i blant. Men å legge opp til et liv der man alltid er sliten, det er helsefarlig. «Vi kan ikke bare løpe fortere og fortere. Den enkelte må gå i seg selv. Å prioritere er å si nei til noe», advarer Roksund.

Hans artikkel har skapt stor debatt på sosiale medier. En av dem som har fulgt opp er Kari Løvendahl Mogstad. Hun er spesialist i allmennmedisin og lektor ved NTNU. På nrk.no skriver hun under tittelen «Hvorfor blir vi så slitne?» at hennes legehverdag er full av pasienter som har flatt batteri og null energi. Dette er gjerne mennesker i sin beste alder.

«De har ikke en konkret fysisk sykdom, er ikke deprimerte eller har angst, men kjenner seg rett og slett dønn slitne og helt ferdige», forteller Løvendahl Mogstad. Hun erklærer seg enig med professor i sosialmedisin, Per Fuggeli, i at mye av slitenheten antakelig har grobunn i det moderne prestasjons- og perfeksjonssamfunnet. Det krever mye å leve opp til forventningene, ikke bare på jobb, men også i fritiden.

Enkelhet. Den markante bloggeren og padlefilosofen Lars Verket skriver med utgangspunkt i egen utbrenthet at han tror konsumkulturen og sammenligningstyrranniet også spiller inn. Forbruksveksten er som kjent avhengig av konsumenter som aldri blir fornøyd.

Verket spør også om den moderne teknologien lurer oss. Ikke bare på den måten at vi sitter oppe foran dataskjermen når vi skulle sovet og ladet batteriene. Men også fordi teknologien krever at vi kontinuerlig må oppdatere oss. Nye versjoner, nye standarder og programmer kommer på løpende bånd. Hvis du ikke henger med, melder du deg ut.

Selv valgte Lars Verket å padle for å komme seg ut av bakevjen han befant seg i. Hvis padling er vanskelig å få til, anbefaler han noe så enkelt som vedhugst. Det er en aktivitet som gir energi og som gjør oss glade. Hvorfor? Fordi det er enkelt, fysisk og fordi det fyller et eksistensielt behov.

Verket er her inne på mye av de samme tankene som professor Arne Næss sto for. Næss snakket uopphørlig om et rikt liv med enkle midler. Og han satte sågar opp en formel for lykke: Over brøkstreken har du glød, opphøyd i andre potens, og under brøkstreken har du summen av sjelelig og legemlig smerte. Det betyr altså at en liten økning i gløden og gleden, kan oppveie mye smerte. 

Ut og inn. Jeg vet litt om hvor vanskelig det er å komme ut av en slitenhet som har satt seg. Men før slitenheten blir sykdom, er det min erfaring at den i mange tilfeller kan forebygges ved å si nei. Slik at det er rom for å si ja til noe annet.

For meg handler det om et ja til å være ute og bli fysisk sliten. Puls, svette, stillhet og noe så enkelt som det å puste inn uteluft, er for meg den beste motvekt mot slitenhet av typen som setter seg i hodet når jeg sitter hele dagen.Når jeg går ut i naturen, går jeg også inn i naturen. Der får jeg kjenne på hva som er naturlig – og jeg kjenner at jeg selv er natur.

(Artikkelen sto på trykk på side 2 i Vårt Land 9. november 2012)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Den samme Fugelli sa også....

Publisert over 8 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.

Hun erklærer seg enig med professor i sosialmedisin, Per Fuggeli, i at mye av slitenheten antakelig har grobunn i det moderne prestasjons- og perfeksjonssamfunnet. Det krever mye å leve opp til forventningene, ikke bare på jobb, men også i fritiden.

.....at "nok er godt nok"!  Noe å tenke på flinkismens tidsalder?  Ingen av oss klarer å være verdensmestre i alt (selv om noen på vd fremstår som verdensmestre i rettroendhet).  Stadige krav - og fremfor alt mas - om at vi skal være mer effektive, mer sosiale, mer sporty osv. gjør at fler og fler sakker akterut og faller fra.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Dette kan jeg ALT om. For ni år siden ble jeg rammet og fortsatt er det slik at jeg blir svett bare noen sier ordet arbeide til meg. De lærde strides om det er bakteriell infeksjon eller et virus. For noen har det vært funnet forklaring som kan medisineres. Norske sykehs gir visst ikke de undersøkelser som kan lede til en proper medisinering, men noen har på eget intitiativ - eget, i form av pårørende som har orket - fått testet prøver i Belgia og kommet frem til relevant behandling.

For egen del er det en psykisk utmattelse etter overprestering ihht kropp og psykes yteevne. Jeg har vegetert mye og det er bedre nå, men det er et liv som er nede på bare 30-40% av hva det en gang var. Det kommer ikke til å bedre seg nevneverdig, men det kan vel rusle på i en sidelengs bevegelse en god stund likevel.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere