Terje Askan

53

Fram for bedre media

Det er gode grunner til at mediene skal ha tilstrekkelig med både alburom og ytringsfrihet. Bare de kan ivareta den konstitusjonelle frihet og den essensielle agendaen for beskyttelsen av individet. Men det koster.

Publisert: 8. nov 2012

Prisen er først og fremst at også det norske folket må finne seg i den kommersialiserte publiseringspraksis. En rekke hendige teknikker rettet mot innhenting av vår oppmerksomhet.

Sammen med en stedvis flott utvikling når det gjelder konstruktiv tilføring av innsikt, finner vi også påfallende researchmangel og fortsatt en viss kunnskapsdistanse i medier flest. Konsekvensene kan ikke bli annet enn bred realitetsforstyrrelse sammen med en fortsatt forflatning av tilværelsen. Slikt svekker demokratiet.

Selvtilstrekkeligheten og allergien mot innflytelse utenfra møter vi også rett som det er. Det er blitt vanligere at mediefolket intervjuer kolleger i stedet for eksterne krefter. 6.11.2012 ser vi at sjefsredaktør i Aftenposten og leder av Pressens faglige utvalg, Hilde Haugsgjerd, blir intervjuet av Aftenpostens Robert H. Gjestad. Saken gjelder klagen på avisens omtale av båten MS Thorbjørns unnvikelse fra Utøya og manglende hensyn til ofre og pårørende. Aftenposten ble frikjent i utvalget der et flertall på 4 av 7 er tilknyttet mediene. Selv antydning til intern kritikk i utvalget blir resolutt avvist av redaktøren i samtalen med den ansatte.

De nevnte mønstrene er til dels komplekse og lite synlige, påvirkningsmulighetene blir heller ikke styrket ved at mange ledende samfunnsaktører utvilsomt ser fordeler ved å unngå mediekritisk virksomhet. Forbrukerrådet er passivt og Medietilsynet har hovedsaklig administrative oppgaver. Selv medieforskerne er lite synlige i de tradisjonelle riksmedia. Politikerne lever ikke minst av medieeksponering, og da helst positiv.

Selv medienes egenformulerte etikk i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten kan vanskelig ses som annet enn en samling ideelle krav når de konfronteres med dagens mediepraksis.

Kritikk blir heller ikke mer fristende om man tilhører medienes naturlige og foretrukne kontaktflate. Et passende nettverk er greitt å kunne ty til. Slik støtter organiseringen rundt medievirksomheten og etablerte kontaktmønstre opp under et fastfrosset status quo.

Med Medieansvarsutvalget som leverte sin innstilling tidlig i 2012, bød det seg en anledning til å gripe fatt i den negative del av medienes praksis, men heller ikke her tas grep eller klare kurskorrigerende tiltak. Pressens faglige utvalg og Kringkastingsrådet fortsetter som før. Intet medieombud. Det objektive redaktøransvar bør overtas av den enkelte journalist ifølge utvalget.

Samlet sett eksisterer det et påtagelig behov for en frittstående instans med klokskap og kunnskaper nok til å bringe mediene positivt nærmere sitt samfunnsansvar.  Slikt kan bli realisert om mediene tas med på råd og tradisjonelle vegringskrefter settes til side en stakket stund.

Terje G. Askan

Kommentar #1

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Fram for bedre media.

Publisert nesten 9 år siden

Legg ned pressestøtten.

Da siter vi, etter hvert, igjen med media som tar "Hvem, hva, hvor, når og hvordan" på alvor.

En enklere, billigere, raskere, og mer troverdig løsning.

Ikke rart at media hater FRP. Dere vet jo at vi har rett.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere