Dobbeltspor til sorteringssamfunnet

SV var lenge et parti å regne med i debatten om sortering. På midten av 1990-tallet tok Kristin Halvorsen, sammen med Kristin Clemet og Kristin Aase, initiativet til en debatt om konsekvensene av bruken av bioteknologi, gentesting og den såkalte “eugeniske indikasjonen” i abortloven. På begynnelsen av 2000-tallet bidro SV til at Stortinget vedtok en bioteknologilov som beskyttet spirende menneskeliv.

I dag vil SV bygge dobbeltspor til sorteringssamfunnet.

Det begynte på SVs landsmøte i 2005, da et forslag om å revidere bioteknologiloven så tidlig som mulig i neste stortingsperiode fikk flertallets støtte. Resultatet var at den rødgrønne regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, fikk vedtatt en av Europas mest liberale bioteknologilover. Med ett ble det tillatt å sykdomsteste befruktede egg for å kunne luke ut spirende menneskeliv med egenskaper som samfunnet definerte som uforenlige med et verdig liv.

Loven ville fått mellomkrigstidens eugenikere, som målrettet arbeidet for å fjerne uønskede arveegenskaper i befolkningen, til å fryde seg. SV ser imidlertid ikke ut til å ha noen betenkeligheter med at loven åpner for en massiv sortering av menneskeliv i laboratoriene.

Kampen mot sortering ble ytterligere svekket da SVs landsstyre gikk inn for tidlig ultralyd til alle kvinner, selv om et slik tilbud ikke representerer noen dokumentere helseforbedringer. Ved å innføre tidlig ultralyd, fjerner man enda en maske i sikkerhetsnettet mot sorteringssamfunnet.

Erfaringene fra Danmark viser at tidlig ultralyd vil føre til at det nesten ikke lenger vil fødes barn med Down syndrom.Da man innførte ordningen med tidlig ultralyd, ble antallet barn født med Downs syndrom nesten halvert på et år. Nå fødes det i underkant av 30 barn med Downs syndrom i Danmark hvert eneste år, mot 90 barn før årtusenskiftet. Danske helsemyndigheters målrettede jakt på fostre med Downs har gitt skremmende resultater.

I den danske debatten er man mer ærlige om hva dette handler om. Den danske avisen Politiken skrev i 2003 at kommunene København og Fredriksberg ville kunne spare to millioner danske kroner i året dersom man innførte tidlig ultralyd for gravide. "Det forventes at screeningen vil kunne redusere antallet av barn født med Downs syndrom fra 12 til 2 om året. Beregninger viser, at et menneske med Downs syndrom, som i gjennomsnitt har en levetid på 55 år, koster samfunnet 100 millioner kroner", skrev avisen.

Samtidig som SV vil starte jakten på uønskede egenskaper ved barnet enda tidligere, vil partiet utvide tidsrommet for når det er lov å ta abort. Får Audun Lysbakken det som han vil, skal abortgrensen flyttes fra 12. til 16. uke. Dette er en bestilling på flere aborter. I Sverige, der grensen er satt grensen til 18. uke, er abortforekomsten er markert høyere enn i Norge.

Kombinasjonen av mer liberale regler for bruk av medisinsk teknologi, hyppigere testing og utvidet abortgrense, er farlig. Det er en politikk rammer våre mest sårbare.

Hele Norge reagerte med vantro da en studie utført ved Rikshospitalet viste at det foretas kjønnsselektiv abort blant enkelte foreldre med indisk opprinnelse. Den medisinske utviklingen gjør det mulig å selektere menneskeliv, men vi kan velge å lage et lovverk som hindrer at selektive aborter visker ut samfunnets mangfold.

Erik Lunde, leder i Oslo KrF