Line Konstali

31

Fritt vilt på internett

Vi er foreldre og vi har makt til å stoppe mobbing på internett. Din synlighet kan redde liv.

Publisert: 25. okt 2012

Som 12-åring ble hun bedt om å vise puppene sine foran et webkamera. Den canadiske jenta Amanda Todd gjorde det hun aldri skulle ha gjort. En facebookprofil oppsto med puppene som profilbilde. Det utartet seg å bli en hatgruppe mot henne. Som 15-åring velger hun å forlate denne verden. Etter år med mobbing og trakassering på internett og i skolegården, sier hun stopp. Hun er ikke lenger iblant oss.


Vennene hennes sier hun aldri fikk fred. Mobbingen stoppet ikke da hun kom hjem fra skolen, den fortsatte på internett.  Jeg kan forstå at hun valgte å ta sitt eget liv. Jeg tenker om mobberne: sover de godt om nettene?


Kloke og ukloke på samme tid


«Mamma, kan du ikke lage en tullefilm av oss og legge ut på You Tube?» Min venninne satte kaffen i vrangstrupen. Sønnen på 5 hadde med seg kameraten hjem fra barnehagen og de tenkte at de skulle gjøre noe gøy sammen. Ja, tenk så gøy å lage en tullefilm, men å vise den til hundretusener? Ikke særlig lurt. «Jeg visste ikke at så små barn kunne så mye,» sa hun til meg sist vi møttes. «Kanskje jeg er litt naiv?»


Naive foreldre har jeg sett flere eksempler på de siste årene. På en lang bussreise satt jeg bak en gutt som ikke kunne være mer enn 10 år. Gutten reiste alene og hadde en bærbar PC på fanget. Han søkte vilkårlig på You Tube. Plutselig ser jeg at filmklipp fra skrekkfilmen Fritt Vilt dukker opp på skjermen. Gutten fortsatte å se.


De små urokråkene blir tidlige eksperter på teknologi, men de er dårlig utrustet til å tåle virkeligheten på internett. I det øyeblikket de blåser ut lys nummer 8 på bursdagskaken er de innenfor en verden som du har hatt 30-40 år å forberede deg på. Facebook er snakkis allerede i 1. klasse. Dette er et faktum og problemet forsvinner ikke hvis vi sier at «Facebook bare er tull.»


Gjenspeiler samfunnet
Digital mobbing gjenspeiler mobbingen som foregår ute i skolegården, men noe er også annerledes. Mobberen trenger ikke å stå ansikt til ansikt med offeret. På skjermen ser man ikke tårene. Mobbeofferet ligger ikke i en grøftekant og prøver å beskytte ansiktet mot slag og spark. Læreren kan ikke gripe inn umiddelbart. Og foreldrene. Vet de egentlig hva som foregår?


Synlighet redder liv
Et lite øyeblikk med ubetenksomhet sørger for en tenåringsjentes undergang. For 10 år siden ville det være en overreaksjon og ikke la 12-åringen ha PC på rommet. Det er ikke lenger det. 12-åringen har mest sannsynlig en bærbar PC med innbygd webkamera. På You Tube kan man lett finne filmer med både voldelig og pornografisk materiale. Du tror kanskje filtrene som skal beskytte barn beskytter mot alt, men der tar du feil. Kanskje bør du vurdere å la PCen være i stua eller et annet fellesrom i hjemmet.


I denne stund kan det hende 12-åringen sitter på Facebook og mobber en klassekamerat eller selv blir mobbet. Mest sannsynlig er det få voksne som ser det. Vi er foreldre og vi har makt til å stoppe digital mobbing. Din synlighet kan redde liv.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Hei Line

FINT DU DELTE DETTE INNLEGGET MED OSS LINE.

Et viktig tema som er bragt på banen, Hvor viktig er det ikke for oss foreldere å ha kontroll og tilgang til passord til våre barn slik at vi kan følge med på hva de ser på, på hva de gjør og sier, vi kan ta enkle grep slik at de ikke kommer seg inn på negative sider. Så det å ta dette på alvor er viktig. for i det stille så kan det gå oss hus forbi og da kan skaden vere gjort

MVH

Rune

Kommentar #2

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Ja det er en godi idé å la PCer som brukes av barn i barneskolealder stå tilgjengelige og å kunne ha muligheten til å filtrere noe av det groveste innholdet på nett.  Men ingen av disse metodene er sikre, de gjør heller ikke barna kompetente til å håndtere ubehageligeter som de før eller senere vil støte på uansett.  Det viktigste filteret er det nettbrukere har i sitt eget hode - at man vet hvordan man opptrer på en trygg måte og håndterer uønsket oppmerksomhet.

På ett eller annet tidspunkt (typisk i ungdomsskolealder) må de unge få lov til å ha et privatliv, også på nett, og før den tid bør de ha blitt kompetente i hvordan de opptrer på nett uten å skade seg selv eller andre. "Mammablogger-reglene" som du frontet i et tidligere innlegg legger i stedet opp ti kontrollmekanismer hvor foreldrene skal overvåke og gjennomgå sine barns data/teleutstyr på daglig basis for å se om de gjør noe man ikke liker.  Noe slikt vil etter mitt skjønn bryte ned ungdommens tillit.

Foreldre som følger med på hva barna holder på med er en god ting. Men skremselspropaganda og stålkontroll med unge mennesker er ingen god idé - foreldre som ensidig står for en kontrollerende linje overfor sine barn minner meg mest om "Mamma vet best"-scenen i Disney-filmen "To på rømmen".

Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Line Konstali. Gå til den siterte teksten.

I denne stund kan det hende 12-åringen sitter på Facebook og mobber en klassekamerat eller selv blir mobbet. Mest sannsynlig er det få voksne som ser det. Vi er foreldre og vi har makt til å stoppe digital mobbing. Din synlighet kan redde liv

Viktig tematikk du tar opp! Vi kjenner nok til den, de fleste av oss, men likevel er det skremmende når det får konsekvenser som disse du beskriver.

Nylig så jeg en Facebook profil, der en ung gutt tar bladet fra munnen og forteller om sin hverdag. Den er også beskrevet som et sammenhengende mobbehelvete. Både i skolehverdagen og på nettet. Han ber i sitt innlegg om nåde - om å få slippe å høre daglig at han ikke fortjener å leve - at han burde ta livet av seg. Det er nesten ikke til tro at slik ondskap er en virkelighet mange tvinges til å leve med.

Min pratsomme frisørdame, fortalte meg sjokkert at hun plutselig oppdaget sin 8-årige datter sittende og chatte på et datingforum. Hun hadde registrert seg der - som "singel". Der hadde hun samtaler, som slett ikke passet for en på hennes alder. Og moren følte først sjokk, så enorm skyldfølelse, for å ikke ha vært klar over hva hun bedrev. Det var en tilfeldighet at hun så det.

Jeg tror desverre at veldig mange foreldre er i samme bås som denne moren. Vi vet for lite om hva våre barn bedriver når de sitter foran dataskjermene. Og vi har kanskje ikke lyst å blande oss for mye, virke for kontrollerende.

Det tror jeg vi burde gjøre. I langt større grad. Både for å beskytte våre egne barn - og andres.

Barn trenger engasjerte og ansvarlige voksne rundt seg. Og jeg er helt enig med Anne Holt, som nylig uttalte i et Skavlan-show, at hun var en streng mor. Hun sa videre at hun anså det som helt nødvendig for barn å ha helt klare linjer for hva som anses for rett og galt. Disse linjene må vi som voksne hjelpe dem å tegne opp. Tydelig. Og her må det inngå at det vi gjør mot andre, faktisk kan få veldig store konsekvenser.

Vi må rett og slett hjelpe våre barn til å trene opp sin evne til empati.

Kommentar #4

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror desverre at veldig mange foreldre er i samme bås som denne moren. Vi vet for lite om hva våre barn bedriver når de sitter foran dataskjermene. Og vi har kanskje ikke lyst å blande oss for mye, virke for kontrollerende.

Det tror jeg vi burde gjøre. I langt større grad. Både for å beskytte våre egne barn - og andres.

Som nevnt over tror jeg ikke det å kontrollere hva ungene gjør er det viktigste - jeg tror det er vel så viktig å kontrollere hve ungene vet.  At de vet hva de bør gjøre dersom de kommer over bilder av vold, porno etc., at det vet hva som er lurt å gjøre om noen ber dem vise kjønnsorganene på webkamera.

Så tror jeg også at vi som er foreldre må sørge for å holde vår egen kompetanse på plass.  Vi bør vite hva som finnes på nettet, på godt og vondt. Vite om når man er anonym - og når man ikke er det.  Vite hva som er trendy for barn og ungdom slik at vi kan snakke meningsfullt om det. Man kan også demonstrere for seg selv (og eventuelt for sine barn) hva konsekvensene kan være ved å gjøre naive ting - f.eks. ved å se hva slags henvendelser man for om man registrerer seg med identiteten "hornygirl14" på et chatteforum.

Å gi en 6-åring fri tilgang på nett er like naivt som å sende den samme ungen ut i en 80-sone med sykkel.  Man må lære om miljøet sammen med erfarne folk og lære strategier for å oppføre seg lurt.  Men man kan ikke fotfølge ungen i hele sin oppvekst, og på et tidspunkt må man la avkommet sykle i trafikken på egen hånd - forhåpentligvis med gode holdninger og ferdigheter.  Om foreldrene ikke har peiling på hvordan veitrafikken fungerer, hvordan kan de være en god veileder for sine barn?

Kommentar #5

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 8 år siden
KarI Erik BirkeIand. Gå til den siterte teksten.

Som nevnt over tror jeg ikke det å kontrollere hva ungene gjør er det viktigste - jeg tror det er vel så viktig å kontrollere hve ungene vet.

Jeg er forsåvidt enig i dette du skriver, men samtidig mener jeg at eksempelet med 8-åringen på et datingforum, viser tydelig at mange også burde kontrollere i langt større grad, også hva ungene gjør. For i en såpass lav alder, kan man ikke forvente at barnet skal vite og fullt ut kunne forstå konsekvenser.

Så er vi selvsagt helt og fullt enige om at det må snakkes om det som opptar barnet og helst i en setting der det blir mest mulig naturlig. Man må ha nådd en viss alder for å f.eks. kunne forstå hva som ligger i et begrep som "horny".

Desverre er det nok mange foresatte som sender sine barn ut i 80-sonen, uten engang å vite at de befinner seg der. For de fleste av oss, er det bare å innse at barnas datakunnskaper overgår våre egne, så det holder. Å øke egen kompetanse, er selvsagt lurt, men det er nok likevel ønsketenkning at alle skal kunne nå opp til barnas kompetanse.

Vår kompetanse, som voksne, er hvordan livet ofte fungerer. Dette må vi snakke naturlig med barna om. Og det nytter ikke å starte med det når de er tenåringer og helst ikke vil ha mors og fars innblanding. Det å snakke om empati i praksis - det å hjelpe dem å forstå hvor såret og lei seg et annet menneske kan bli - også av ord - anser jeg som særdeles viktig del av foreldrerollen. Men jeg tror desverre det er en del mange slurver med. Sikkert av ulike årsaker.

Jeg synes man kan snakke med alle barn, fra skolealder, om de tilfellene man kjenner til av barn og unge som står frem og forteller konkret om mobbing. Det er et godt utgangspunkt for å høre barnets egne tanker om dette. Mens barna er i skolealder (barne-og tildels ungdomsskole), kan man godt ha tilgang til chattefora de benytter og ta en titt innom iblant. Det er ikke det samme som å ha jernkontroll, slik jeg ser det.

En mor som gjorde dette, fikk hakeslepp, da hun ble vitne til at hennes unge datter kalte klassevenninner for de verste ting. Dette hadde hun aldri kunnet forestille seg om sin elskelige datter, som hun sa. Men de fikk tatt en fin prat om dette og mye interessant kom frem i denne samtalen. Det førte igjen til et møte på skolen, der det ble ryddet opp i endel problemer.

Skolen har således også en kjempeviktig rolle i dette å ha etiske refleksjoner med barna - tilpasset alderstrinn. Å la dem diskutere seg imellom, gitte eksempler, tror jeg kan være til stor hjelp.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere