Det store identitetstyveriet i Midtøsten.

Både jødene og Israel som stat har en historisk rett til området – som skriver seg fra ei tid lenge før araberne kom. Men det blir ikke akseptert av arabere. Deres vilje og hensikt kom klart til syne i 1948 da Israel ble forsøkt utslettet.  Et av angrepslandene tok de gamle jødiske områdene Judea og Samaria (Vestbredden). Der ble alle jødene jaget ut. Dette lignet mye på naziregimenes holdning til jødene bare få år tidligere.

Palestina oppfattes nå som ensbetydende med arabisk område. Men er dette riktig?  Palestinaområdet har vært bebodd av mange folkeslag. Jødene er et av de folkeslag som har bodd lengst i området – og også hatt egen stat der tidligere. Araberne kom til området mye seinere.

Palestina som land / stat har aldri eksistert.  Navnet var ute av bruk i flere hundre år. Men i 1922 dukket det opp igjen som navn på mandatområdet som britene fikk å administrere på vegne av Folkeforbundet. Mandatet gikk ut på å gjenopprette jødenes gamle nasjonale område – og med tiden en stat. Dette var i henhold til Balfour-deklarasjonen av 1917.

Så ble et stort område av Palestina, 77 prosent av mandatområdet, og der det også bodde jøder, skilt ut. Det var Transjordan/Jordan som ble egen stat. Fra dette området ble jødene rensket vekk. Da Israel seinere også ble en stat, var det ikke snakk om å renske ut arabere. De ble borgere på lik linje med jødene. En bør merke seg forskjellene her. I Jordan ble jødene rensket ut. I Israel fikk araberne borgerskap.

Og det at jødene ble rensket ut, og skal fortsatt renskes ut, hører så klart med til den linje araberne har lagt seg på. Og til dette opplegget hører det også med at jødenes identitet til området Palestina, skal viskes ut – og skal glemmes. Dette er et klart identitetstyveri. Den som stod sterkest bak dette tyveriopplegget var Arafat og PLO, da han og tilhengerne helt bevisst i 1968 begynte å bruke begrepet «palestinere» i den spesielle betydning at det var arabere i Palestina som hadde mistet sitt gamle fedreland. Jødenes identitet og historie skulle bort. Inn skulle arabernes «tilhørighet» til området.

Jakten for å få jødene ut av området har engasjert – også utenfor arabiske land.  På 60- og 70-tallet var det norsk ungdom, politisk aktive i det marxist-leninistiske miljøet som lot seg engasjere i dette identitetstyverispillet mot Israel og jødene.  Og midlene som ble brukt, var ikke alltid så demokratiske akkurat.   Noen av disse norske marxist-leninistene er fortsatt aktive og setter sitt preg på bl.a. utdanning og på mediene.  Det er det demokratiske landet Israel som er blitt den store syndebukken – det landet, som også gir rom for arabere, skal tas.  Er det så vanskelig å se idiotien, galskapen, nazismen i dette spillet mot jødene og mot Israel ?   

Og identitetstyveriet er helt OK. Medier og politikere stiller seg bak Arafats opplegg der målet er å få fjernet jødenes eneste stat og den historiske tilhørighet til området.. Lengre vekk fra antisemittismens linje er en ikke kommet – i året 2012.