Indisk barnevernspetisjon med internasjonal oppmerksomhet

I India arbeides det for permanente ordninger for å hente barn tilbake fra barnevern i Vesten. Dette kan faktisk ha historisk betydning, om de lykkes.

Suranya Aiyar heter hun som har gått i bresjen for denne petisjon til den indiske National Human Rights Commission. Deltakere er indiske politikere, vitenskapsmenn i samfunnsvitenskaper, mennesker som arbeider aktivt for menneskerettigheter, jurister inkludert et par pensjonerte dommere (ledere av High Court, tilsvarende lagmannsrett). De ønsker kommisjonen skal anbefale Indias regjering å lage formelle ordninger som kan få tilbake barn fra Vesten, som er tatt av såkalt barnevern.

De som står bak petisjonen har registrert at det er grader av samme samfunnspatologi over store deler av Vesten. Illustrerende for saken er hva prof Marianne Skånland bruker å påpeke: Når land skal gjøre noe så titter de over til naboen og ser hva de har gjort. Så også med såkalt barnevern. Bl.a slik kan ukultur og skadelig ideologi spre seg. Spesielt overfor grupper som står svakt i et samfunn og i liten grad makter organisere seg mot- eller rope opp om uretten.

I denne sammenhangen er det interessant at prognosene tilsier at om en del år er India den ledende nasjonen i verden. Først vil de passere China i folketall. De vil ikke rammes av eldrebølgen slik China vil. Så vil de passere dem økonomisk. Hadde man fått India i en ledertrøye mot barnevernsgalskapen i Vesten, Norden spesielt, så kunne det vert et fyrtårn for familiens situasjon.

Petisjonen underbygges med mediaoppslag, artikler mm. Bl.a er vi flere norske som er blitt lenket til. Det er ikke tilfeldig med tanke på familiens situasjon i Norge.

Under oppstarten av petisjonen sier Suranja Aiar:

"Jeg er meget glad over at vi blant våre tilhørere her har representanter fra Pakistan, Bangladesh, Afghanistan, Sri Lanka, Bhutan, Brunei, Russland og Slovakia. Mennesker som har samme oppfatning verden rundt må gå sammen i denne saken."

Tilsvarende var det god pressedekning. Man skulle jo tro at norsk presse interesserte seg for saken, siden det bl.a er en norsk sak som ligger bak de indiske reaksjonene. Norsk presse fornekter seg imidlertid ikke og fortier. Kanskje like greit? De hadde vel uansett kommet med sitt autoritetstro og myndighetstro babbel som kjennetegner det meste av norsk mer eller mindre tradisjonell media i barnevernsaker.

http://barnasrett.no/india/petisjon/nhrc-petition-121012.pdf

http://barnasrett.no/india/petisjon/press-release.pdf

http://barnasrett.no/india/petisjon/supporting-materials-with-petition-121012.pdf

http://barnasrett.no/india/petisjon/