Joachim Grün

16

Kristen bønn heller enn ‘mindfullness’

Mindfullness er en terapeutisk form for nesten sekularisert buddhisme. Det kan bidra til sstressmestring. Men «det gode» kan føre oss vill. Vi trenger kristen bønnetradisjon.

Publisert: 22. okt 2012

I anledning kronprinsesse Mette Marits åndelige veiledning hos en buddhistisk meditasjonslærer begynte i sommer en viktig samtale i Vårt Land. Mens Notto Thelle fremhever at denne meditasjonen kan gi «viktige impulser» og ser positivt på at vår kristendommen forandres kritiserer Arild Romarheim (Vårt Land 12. 07.) og Erik Waaler (Vårt Land 03.07.) den «religiøse lapskaus» respektive de «hjemmelagde meninger». Bjørn Olav Skauen (Vårt Land 10. 07.) ser farene fra de åndelige «grunnkreftene i verden», og Espen Ottesen vektlegger valget mellom buddhistisk stressmestring og tilgivelse. Disse anliggender fortjener mer debatt.

Rasende fart. Verdens kulturer knyttes i rasende fart sammen gjennom våre reiser og kommunikasjon. Globaliseringen krever også at vi møter buddhistisk meditasjon i naboskap og jobb, senest gjennom bølgen av mindfulness. Derfor er det i utgangspunktet positivt at kongehuset aktivt møter utfordringen.

Thelle vil berøringsangsten for det fremmede til livs. Misjonen har jo vært vårt kulturs mest frimodige vågestykke ved å gå inn i det fremmede. Når vi møtes «blander» vi oss og forandres. At mange går sin egen erfaringsvei gjør at de blir sin egen «menings og lykkes smed». Ja, det finnes i dag mye «livssyns-lapskaus». Men dette er det uunngåelige utgangspunkt som en misjonær ikke kommer utenom på det nyåndelige torget. I mitt møte med New Age ble Paulus’ ord fra 1.Thess. 5 en nøkkel til hvordan man kan møte fremmed religiøsitet uten angst. «Prøv alt, og hold fast på det gode og hold dere bort fra ondskap av alle slag». (v. 21-22).

Hold fast på det gode. Misjon bringer Jesus Kristus til andre religioner og kulturer, men åpner også for å finne Han som er skjult nærværende i alt det gode. Gjør vi som Paulus sier, så vil vi også i buddhistisk meditasjon kunne få øye på, og dermed frigjøre, det gode fra «verdens grunnkrefter». For Kristus, som alt er skapt gjennom ( Kol.1), er allerede også i buddhismen aktiv og til stede, om enn ikke som synlig frelser. Det er for tiden ikke få som åpner seg for buddhistisk meditasjon. Selv tenker jeg på en av dem som er lærer på et av våre universiteter. Han gikk gjennom buddhismen og fant så veien til bake til troen på Jesus Kristus.

Jeg tror på Jesus Kristus som sannhetens absolutte tyngepunkt i alt det skapte. Alt som er sant og god hører Ham til og trekkes til ham. Vi er alle på vei med vår erkjennelse og erfaring, stykkevis og delt. Ved å prøve eller «skjelne ånder» utsetter vi våre «hjemmelagde meninger» for Den Hellige Ånds lys.

Mindfulness. Det trengs også i møte med mindfulness, som jeg anser som en «terapeutisk form for nesten sekularisert buddhisme».  Riktignok hjelper den mange i dag til å finne stillhet og ro i en nærværende oppmerksomhet. Ja, det kan bidra til selvinnsikt og stressmestring, noe vi kan holde fast på som godt også for helsen.

Men akkurat det «gode» kan føre oss vill. Her er det ikke plass til å skjelne mellom de impulser som fører nærmere Kristus og de som fører vill. Til dette trengs det også kjennskap med vår kristne bønnetradisjon. Dersom flere ville søke inn i den stille, meditative og endelig den kontemplative kristne bønnen, ville de finne det beste av det meditasjonen i buddhismen og mindfulness formidler og mye mer; Jesus, tilgivelse, Kristus i våre hjerter.

Selve sannheten. Kanskje mange må gå veien gjennom Østens meditasjon fordi så få kristne tar seg tid til å be? Ber vi, kan vi lettere vandre sammen med andre som mediterer. Og i møte med Kristus kan vi alle gi slipp mer og mer på våre hjemmelagde meninger fordi i Ham finner vi selve sannheten.  

FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 22.10.2012

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Kommentar #2

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Takk til Grün

Publisert over 8 år siden
Joachim Grün. Gå til den siterte teksten.

Men akkurat det «gode» kan føre oss vill. Her er det ikke plass til å skjelne mellom de impulser som fører nærmere Kristus og de som fører vill.

 

Veldig bra, velformulerte og ballanserte betraktinger.  Braknapp folkens !

Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

"Nye fotspor mot fedrenes mål"

Publisert over 8 år siden

Slik jeg forstår mye kristen brobygging idag, så balanserer den på en stram line. Det handler om å stemme seg inn mot den andre for å møtes som likemennesker.

Det er en stor utfordring fordi det krever at vi selv lever autentiske liv. Alt annet blir gjennomskuet og avslørt. Store svulstige ord, gladkristendom og puritanisme er kanskje feil nøkler i vår tid.

Ærlig interesse og omsorg for mennesker er gode drivkrefter for den som vil være en Jesu etterfølger.

Som åndelige veiledere må vi følge Jesus og hans måte å møte mennesker på; "hva vil du jeg skal gjøre for deg". Det er fotsoldat metoden, dialogen, den personlige omsorgen.

Jeg tenker det er viktig å anerkjenne alle menneskers tros - og tankesett, men fordi jeg tror på Jesus så slutter ikke vandringen før den havner nettopp hos Ham. Og paradoksalt nok, så er det da vandringen begynner for alvor.

Det er mange utfordringer knyttet til misjon, og det er mange mennesker som ligger såret tilbake etter ukloke misjonsmetoder, og som i vår tid står åpent frem om dette. De må vi lytte til, så vi ikke fortsetter som før.

Vasaloppets slagord " mot nye mål i fedrenes fotspor" må revurderes i kristen sammenheng. "Nye fotspor mot fedrenes mål".

 

 

 

 

 

Kommentar #4

Alexander Maximillia König

0 innlegg  9 kommentarer

hvordan kan det gode føre noen vill?

Publisert over 8 år siden

Hvorfor er det slik at det å være kristen betyr for så mange å måtte være kritisk til alt som ikke helt kommer ut av en kristen tradisjon? Hva i all verden kan noen føre vill å øve seg i å være mer oppmerksom -- mindful?

Spesiellt i de protestanske land har man glemt en århundrevis gammel tradisjon av et stille, kontemplativt bønn. Det kan være grunnen at mange søker noe i andre tradisjoner som de ikke finner i sin egen. Men slikt går tilbake helt til for eksempel de første munkene i den egyptiske ørken, det å sitte oppmerksom i stillhet, i Gud's nærvær heller enn å bruke ord etter ord uten å lære å lytte.

Og kjernen til dette stille, kontemplative bønn er rett og slett mindfulness. Gud er tilstede, men vi er ikke tilstede. Det å sitte i mindfulness er rett og slett en øvelse i å åpne seg til Guds nærvær. Som Paulus antyder: "... søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til..."

En -- av mange -- som har skrevet fint om dette er for eksempel munken Thomas Keating i sin bok "Intimacy with God."

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Alexander Maximillia König. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor er det slik at det å være kristen betyr for så mange å måtte være kritisk til alt som ikke helt kommer ut av en kristen tradisjon? Hva i all verden kan noen føre vill å øve seg i å være mer oppmerksom -- mindful?

Som egentlig er en måte og forholde seg til seg selv på som er helsebringende. Det stemmer med hva vi dag vet om fordelen til å kunne forholde seg til kropp og sinn, fremfor å undertrykke og unngå følelser og kroppslige signaler.

Hva betyr forresten sekularisert buddhisme.

Mindfulness er oppmerksomt nærvær, ikke buddhisme.

Kommentar #6

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Joachim Grün. Gå til den siterte teksten.

Dersom flere ville søke inn i den stille, meditative og endelig den kontemplative kristne bønnen, ville de finne det beste av det meditasjonen i buddhismen og mindfulness formidler og mye mer; Jesus, tilgivelse, Kristus i våre hjerter.

Det kunne være interessant å få en forklaring på skillet mellom den kontemplative kristne bønnen og andre meditasjonsformer. Slik det fremstilles her, gis det ingen forklaringer på dette skillet, og jeg har nå min tvil om at noe slik konkret skille finnes.

Klarer du dette?

Kommentar #7

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Alexander Maximillia König. Gå til den siterte teksten.

En -- av mange -- som har skrevet fint om dette er for eksempel munken Thomas Keating i sin bok "Intimacy with God."

En bok som også tar opp dette er "Det gode hjerte - en buddistisk synsvinkel på Jesu lære" av Dalai Lama.

Kommentar #8

Knut Heng

0 innlegg  1 kommentarer

Jeg kjenner Ham som er sannheten!

Publisert over 8 år siden

Alle ser stykkevis og delt. Det må vi nok bare erkjenne, og samtidig skal vi ikke bli helt relativistiske og nærmst gå i retning av at ingen ting er sant. Jeg sier derfor ofte at jeg ikke kjenner hele sannheten, men jeg kjenner Ham som er Sannheten, Jesus Kristus.

Nyttig innlegg, og en god påminnelse om at bønn er til hjelp og berikelse i en hektisk hverdag og ikke motsatt, altså noen som stjeler tid fra oss. Dermed skulle det være god bruk for bønnemøter rundt om i kirke og bedehus.

Kommentar #9

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Å foreslå bønnestund i spesialisthelsetjenesten

Publisert over 8 år siden

er som å sette fyr på en brannfakkel rett opp under nesen på ansatte.

Mindfullness er trendy.

Det handler om å samle seg i seg selv. Få inntrykk utenfra. Tenke store tanker om alt og ingenting.

Det er gjenkjennende og gratis.

Tur til guruer koster og avgjør forskjellene.

Kommentar #10

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.

Det handler om å samle seg i seg selv. Få inntrykk utenfra. Tenke store tanker om alt og ingenting.

Jeg vil nå hevde at det handler om akkurat det motsatte. Nemlig å forholde seg til realiteten, fremfor å tenke store tanker. Oppmerksomt nærvær handler slettes ikke om å tenke, men om å registrere.

Kommentar #11

Stian Modin

1 innlegg  119 kommentarer

Religiøst?

Publisert over 8 år siden

Så vidt jeg vet driver Sam Harris (som er en av de fire store nyateistene) med mindfullness meditasjon. I den sammenhengen tror jeg at folk fra det kristne miljøet bør være forsiktig med å tolke dette inn i en sammenheng hvor folk er på vei mot Jesus. Snarer vil det være mer naturlig å tolke dette, som at mange mennesker er i ferd med å annerkjenne at til tross for at de ikke lenger tror på noen Gud. Så er det alikevel en verdi i de ekstraordinære menneskelige sinnstilstandene som de religiøse ritualene tidligere skapte. Det henger nok sammen med at religion ikke lenger er noen trussel for det sekulære vestlige samfunnet, og vi dermed kan dra fordel av de effektene den har på hjernen vår uten at vi "lefler med den"...

Sam Harris mindfullness:

http://www.youtube.com/watch?v=1hdTJ9e6LhU

Jonathan Haidt (evolusjon and self transcendence):

http://www.youtube.com/watch?v=2MYsx6WArKY

Jeff Liberman Science and spirituallity:

http://www.youtube.com/watch?v=N0--_R6xThs

Alan De Botton sin bok religion for atheist er vel i høyeste grad også relevant her..

Kommentar #12

Alexander Maximillia König

0 innlegg  9 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Stian Modin. Gå til den siterte teksten.

Så vidt jeg vet driver Sam Harris (som er en av de fire store nyateistene) med mindfullness meditasjon. I den sammenhengen tror jeg at folk fra det kristne miljøet bør være forsiktig med å tolke dette inn i en sammenheng hvor folk er på vei mot Jesus.

Stian -- går du til legen eller sykehus? Du bør passe deg, jeg kjenner mange ateister som oppsøker leger. Det er sikkert farlig for de som er på veien til Jesus. Jesus helbredet og brukte bønn, kanskje burde du ikke oppsøke noen leger da?

Jeg reagerer på denne diskusjonen veldig sterkt siden meditasjon og mindfulness har vært utrolig viktig i livet mitt, også for min psykisk helse. Det å være tilstede er ikke å være innestengt i seg selv, nei, det er å faktisk være fullt bevisst på alt som finnes rett foran øyne mine. Det som man vanligvis ikke legger merke til. Man ser rett og slett bedre, forstår det som forgår. Denne øvelsen i seg selv er ikke religiøs. Det å advare kristne mot dette er det samme som å anbefale kristen å ikke oppsøke fysioterapi eller gå til tannlegen. 

Mindfulness alene er ikke bønn, men uten mindfulness finnes ikke noen bønn! Sånn sett burde dere være glade for det er faktisk mulig at dette åpner for religion. Hvis Gud er tilstede og hvis menesker blir mer oppmerksom, da kan det faktisk hende at noen får en anelse.

Jeg synes slike diskusjoner som her er utrolige triste. Dette latterliggjør kristendom som noe som er redd for alt som er ny, noe som gjentar seg i historien. Med dette graver man kristendommens grav!

Kommentar #13

Stian Modin

1 innlegg  119 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Jeg skjønner rett og slett ikke hvor du vil hen dermed blir det temmelig umulig å svare deg, men det kommer forhåpentligvis fram at jeg er veldig stor tilhenger av det å frigjøre denne type "åndelige" øvelser fra de tradisjonelle religionen. Samtidig er jeg også drittlei av kirkeledere som tolker alle former for meditasjon (også sekulære) som enten A: Et tegnt på at folket er søkende, eller B: De lefler med onde krefter. For mange er det rett og slett mentalt fokus og opplevelsen av et annet mentalt rom dette handler om, enten man er bevist på det som noe sekulært slik som DeBotton eller Sam Harris, eller at man egentlig ikke legger noe i det i den ene eller andre retning (og det dermed ikke er noe utrykk for åndelighet) som hos de fleste. 

Kommentar #14

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Ærlig interesse og omsorg for mennesker er gode drivkrefter for den som vil være en Jesu etterfølger.

..har ikke dette alltid vært det da? Uavhengig av hvor glad og kristen en er...

Kommentar #15

Alexander Maximillia König

0 innlegg  9 kommentarer

Publisert over 8 år siden

til Stian -- da har jeg misforstod eller ikke helt forstod ditt første innlegg. Mulig at vi er det relativt enig. Selv om jeg mener at det meste som menesker gjør er i det dypeste den samme søken, eller den samme drivkraften.  

Kommentar #16

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Leve livet her og nå

Publisert over 8 år siden

For meg handler mindfullness om det å være tilstede her og nå.
Og har absolutt ingenting med noe annet "hokus pokus" å gjøre, eller at man kommer lenger fra eller nærmere det man evt tror på.

Vi lever alt for ofte i fortiden fordi vi ikke klarer å sette fra oss bagasje som tynger oss unødvendig. Og vi lever alt for ofte i frykt over fremtiden og hva den vil bringe.
Er man bitter over at en ekskone forlot en, eller frykter alt som kan gå galt når man skal ha møte med sjefen på jobben i morgen, så er det typiske eksempler på ting som hindrer oss i å leve her og nå.

Mange skal også "bare" ditt eller datt før de skal begynne å "leve skikkelig". Feks så skal de slanke seg, og når de har blitt slanke, ja DA er de klare til å begynne på livet og å bli lykkelige. Eller andre ting, små og store, i hverdagen, som hindrer oss fra å være mer tilstede.

Vi multitasker også hele tiden. Ser på tv og snakker i tlf samtidig, snakker med folk mens vi egentlig tenker på det neste vi må rekke å gjøre, osv.

For meg er mindfullness ganske enkelt det å kunne henge opp en klesvask og tenke på at jeg faktisk henger opp en klesvask :) Se tøyet jeg henger opp, kjenne lukten av at det er nyvasket, og være fokusert på det jeg faktisk gjør på en tilstedeværende måte.
Istedet for å stå der med klesvasken og tenke over alt det andre jeg må rekke etterpå, eller tenke på at jeg heller gjerne skulle ha vært andre steder og gjort andre ting, eller tenke på hvor latsabb min mann (som jeg forøvrig ikke har, bare et eksempel) er fordi det egentlig var hans tur til å henge opp vasken i dag.

Og dersom noen virkelig klarer å se noe "skummelt" i dette, så kunne de kanskje ha trengt litt mer mindfullness selv tenker jeg ;)

Kommentar #17

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Prøve alt?

Publisert over 8 år siden

Selvsagt skal ikke en troende la seg fylle med annet enn Hellig Ånd og kraft.  I vår bønn søker vi Han og fellesskapet med Han - vi går inn for Hans trone i hellighet og renhet - vi gir av vårt indre i møte med Han - og i Hans nærvær henter vi ned det vi er i behov av - enten vi er alene på lønnkammeret eller i fellesskap med andre - som her

http://www.youtube.com/watch?v=JA5Jhh5fxL8

1. Tess. kap. 5 gir oss forskjellen mellom de troende og de vantro som så leder til formaninger ( som vår venn, Staven, vedlikeholder) fra v. 14 - "Vær alltid glade!  Be uten opphold! Takk for alt!  Utslokk ikke Ånden! ( og selvsagt trives ikke den Hellige Ånd iblandet annet åndelig grums - renhet og hellighet er et grunnleggende must i vår tilbedelse innfor den levende Gud - vi har å gjøre med en følsom ånd som det er mulig med vår væremåte å bringe i sorg - Den Hellige Ånd sørger når hans verk hindres, når man tar lett på synd og behandler Guds ord overfladisk, når man gir djevelen rom.  Ånden maner til innvielse, adskillelse fra verden og ledelse til aktiv tjeneste - vi er utvalgt til frelse og Åndens helliggjørelse)  

Ringakt ikke profetisk tale, men prøv alt ( ja, hva er det troende skal prøve - litt av hist og litt av pist? - Nei, her er referansen til de åndelige gaver - at vi skal prøve ut og ledes fram til den gave som Gud har særskilt nedlagt i deg - det kan være visdoms tale - det kan være kunnskapstale - det kan være helbredelsens gave - det kan være kraft til å gjøre undergjerninger - det kan være gaven til å tale profetisk - det kan være gaven til å prøve ånder ( vi, troende, skal ikke tro enhver ånd, men prøve åndene om de er fra Gud - på dette skal vi kjenne Guds Ånd, hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet av kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud - så enkelt er det skille...) - en annen får ulike tunger, en annen tydning av tunger... 

Kommentar #18

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Veldig bra, velformulerte og ballanserte betraktinger.

Hvilke balanserte betraktninger? Det er lite eller ingenting av det han sier som er korrekt.

Kommentar #19

Geir Wigdel

39 innlegg  2088 kommentarer

Hvorfor skal

Publisert over 8 år siden

(vi) kristne være så redd for andre impulser? Jeg har aldri forstått denne "hold din sti ren" tankegangen. Er virkelig kristendommen en så skjør plante? Da ville den neppe overlevd det første hundreår. Stadig ser vi advarsler eller hatske utfall mot nyåndelighet, neww age, antroposofi, verdslig musikk osv osv. Det som har forundret meg er at du finner de fleste av disse fenomenene i kristen forkledning. Da er det plutselig stuerent. Eksempler er "enneagrammet" og rockemusikk bare Jesus er med i teksten.

Kommentar #20

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Hei

 

 

Den gradevise tilvenningen til denne verdens religioner, blir stadig smeltet sammen. man nermer seg verandre, og har en bredere forståelse på det åndelige. man har sikkert mye å lære av verandre på det kulturelle planet. Men når det gjelder bønnen  så viste Jesus oss hvordan vi skulle be, slik skal dere be. Fader vår. Det enkle Ned på knær med foldede hender. i ledelse av den Hellige Ånd. man taler også hemmeligheter med Gud igjennom tungetalen, som er lite brukt, dette er en gave man har fått av Ånden slik at man skal bruke dette mest mulig i vår hverdag, for Ånden vil komme oss til hjelp, i vår bønn i Ånden så vet Ånden akkurat hva man trenger i våre liv.For Faderen sier jeg vet hva dere trenger så be, vi vet ikke alltid hva vi trenger i vårt liv, men Ånden vet det og går i forbønn for oss, og når vi flittig bruker den gaven man har fått tungetalen, så bolber det i hjertet. viktig å ta i bruk denne gaven for den som har fått den, og den får man i åndsdåpen. vil man ha et rikere åndeligt liv så anbefaler både paulus og judas dette, be i Ånden. natt og dag, og det kan du gjøre hvor som helst, og det er det som er fantastisk, man slipper og sitte ned og meditere, ikke at det er galt å gå i lønne kammeret, men mange får ikke dette til så bra, og derfor kan tungetalen være noe som kan berike livet der man er.

 

 

mvh

Rune

Kommentar #21

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Jeg tror ikke man skal være redd for å bruke mindfulness som kristen. For meg handler bønn om en dialog med Gud, og mindfulness handler om å ta tilbake øyeblikket. 

Det var et kurs i mindfulness som gjorde meg fri fra depresjoner. Da hadde jeg vært aktiv kristen, og benyttet meg av bønn i over fem år i forkant. Selvfølgelig ser jeg at bønnen jeg benyttet meg av; "åndelig krigføring" "å stå fast på løftene" "å tro nok" osv, var en svært usunn form for bønn og kristen praktisering, som bare gjorde depresjonene verre. 

Jeg er sikker på at det finnes langt sunnere former for kristen bønn. Akkurat nå er ikke min bønn mer komplisert enn at jeg snakker med Gud som min beste venn.. om alt som måtte ligge meg på hjertet. Og om tillit. Å være stille for Gud.. Og stole på at Han har kontroll, - og prøve å ikke selv ta kontrollen. Men vente. Være stille. Stole på. 

Jeg kan kombinere bønn og mindfulness. 

Mindfulness har vært livsviktig for meg, og svært mange andre. Det er en velsignelse at denne visdommen har kommet til Norge! :) Jeg håper flere og flere nordmenn vil oppdage skattene i oppmerksomt nærvær :)

Kommentar #22

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Pasienten og møte med teknikker

Publisert over 8 år siden

Som kristen - eller for den del - som ? - kan vi møte noen som gjør mer enn gjerne stillingsinstruksen alene tilsier - som legen i tråden "Helbredelse ved bønn" som er aktiv nå - der legen ber mer passivt og innvortes om guddommelig inngripen og hjelp for pasienten - eller vi kan møte teknikker og metoder som kommer fra et annet åndelig opphav enn det pasienten til vanlig bekjenner seg til.

Jeg vet f.eks. at noen har kjent på et ubehag - åndelig sett - etter der og da å ha akseptert hypnose som behandlingsmetode.  Ubehaget har da gått på følsomhet på at noe annet ble med i utøvelsen der en selv ikke var til stede nok til å kjenne seg bekvem med det som skjedde.

Er en pasient og møter teknikker en vet kommer fra et annet åndelig ståsted enn det en selv bekjenner, slik som Silje beskriver, så kan det ene resultatet være at det oppleves å funke og inkorpereres i hverdagen.  

En annen kan kjenne samme eller vurdere samme inngripen på en annen måte - at en har blitt en annen åndsutøver enn det en var før - mer laidback enn før og kanskje med mindre åndelig radius i åndeverdenen.  I så fall må det en ny erkjennelse til for aksept, ellers så vil jp personen kjenne seg åndelig lobotomert.

I dette tilfellet er det jo den psykologiske anvendelsen av mindfulness som benyttes og her tenker jeg at pasienten er den som setter grenesene og ikke tenker rett eller galt, men hva det gir av effekt(er), men bevissthet om opphavet er jo greit å ha med seg ...

Mindfulness ( Pali : sati verifisering nødvendig ] , sanskrit : smṛti , også oversatt som bevissthet ) er en åndelig eller psykologisk fakultet ( indriya ) som anses å være av stor betydning i veien til opplysning i henhold til undervisningen av Buddha . Det er en av de sju faktorene av opplysning . "Riktig" eller "riktig" mindfulness ( Pali : samma-sati , sanskrit samyak-smṛti ) er den syvende del av edle åttedelte vei . Mindfulness meditasjon kan også spores tilbake til de tidligere Upanishadene, en del av hinduistiske skrifter. [ 1 ]

Opplysning ( bodhi ) er en tilstand av å være der grådighet, hat og vrangforestillinger ( Pali : moha ) er overvunnet, forlatt og er fraværende fra sinnet. Mindfulness, som blant annet er en imøtekommende bevissthet av virkeligheten av ting (spesielt for nåtiden) er en motgift til villfarelse og regnes som en slik 'makt' (Pali: bala ). Dette fakultetet blir en kraft i spesielt når det er kombinert med klar forståelse av hva som foregår.

Buddha til orde for at man bør etablere mindfulness ( satipatthana ) i en dag-til-dag liv opprettholde så mye som mulig en rolig bevissthet om kroppsfunksjoner, opplevelser (følelser), objekter av bevissthet (tanker og oppfatninger), og bevissthet i seg selv. Praksisen med mindfulness støtter analysen resulterer i det som følge av visdom (Pali: Panna , sanskrit: Prajna ). [ 2 ] Et viktig innovative Buddhas lære var at meditative stabilisering . må kombineres med befriende dømmekraft [ 3 ]

Den Satipatthana Sutta (sanskrit: Smṛtyupasthāna Sutra ) er en tidlig tekst håndtere oppmerksomhet.

Mindfulness praksis, arvet fra den buddhistiske tradisjonen, blir ansatt i Vest psykologi for å lindre en rekke psykiske og fysiske forhold, herunder tvangslidelser , angst , og i forebygging av tilbakefall til depresjon og narkotikamisbruk. [ 4 ] Se også Mindfulness (psykologi) .

Kommentar #23

Tor-Olav Foss Baldersheim

77 innlegg  1162 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Fra mitt sekulære ståsted har jeg kikket ganske mye på buddhistisk tankegang og bryter det ned til to-tre ting, som jeg oppfatter som universelle. I bunn og grunn handler mye om at man kan utvikle ro, omtanke og livsglede, gjennom å praktisere øvelser der man roer tankene eller retter dem omtenksomt mot andre.

At kristen bønn har mye av dette i seg, er jeg enig med trådstarter i, samt i det som han sier tro også har noen potensielt veldig positive effekter. Derfor vil det bare være positivt om kristne brukte den kunnskapen som nå fremkommer om effektene av de buddhistiske teknikkene, det være seg "mindfullness" eller "metta" til å dykke i og gjenoppdage det beste i egne tradisjoner.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere