Verdidebatt

Villedende om tidlig ultralyd

Professor Sturla Eik-Nes ved Nasjonalt senter for fostermedisin fikk holde et reklameshow for fostermedisin da han møtte Bispemøtet denne uken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg var så heldig å bli invitert til Bispemøtets høstseminar 16. oktober, om blant annet fosterdiagnostikk. Professor Sturla Eik-Nes ved Nasjonalt senter for fostermedisin fikk holde et reklameshow for fostermedisin, et sjarmerende frieri til forsamlingen. Fostermedisin kan rett nok redde liv, problemet er at publikum ble villedet til å tro at ultralydundersøkelse i uke 12 (tidlig ultralyd) redder liv.

Ingen forskning har så langt klart å vise dette. Tilstander man kan behandle i mors liv eller rett etter fødsel, oppdages tidsnok i uke 18. Unntaket er tvillingsvangerskap med delt morkake – en risikotilstand. Tvillinger kan påvises ved enkel ultralyd før uke 12, for så å følges nøye opp. Fosterdiagnostisk bruk av ultralyd er en høyt spesialisert undersøkelse, den tar lengre tid og det letes spesifikt etter tegn til kromosomfeil, den eneste «nytten» man har av denne undersøkelsen per i dag. Den eneste behandling som tilbys er abort.

Uakseptabelt. For kvinner under 35 er dagens undersøkelse for dårlig, mange kvinner vil få utført fostervannsprøve med risiko for spontanabort på grunn av falsk mistanke. I praksis vil ca et friskt barn bøte med livet for hvert tilfelle av Downs syndrom som oppdages, en uakseptabel bivirkning selv om man mener det er en fordel å luke ut Downs syndrom. I tillegg vil opp til 35 prosent av tilfeller av Downs syndrom ikke oppdages, undersøkelsen gir falsk trygghet med det resultat at kvinnene får større vansker med å akseptere barnet med Downs syndrom enn kvinner som ikke har vært gjennom fosterdiagnostikk.

Det er etisk uakseptabelt å innføre en undersøkelse med så store negative bivirkninger, uten dokumentert positiv effekt, og underlig at enkelte politikere presenterer fosterdiagnostisk ultralyd til alle som et gode.

Saga blott. Eik-Nes har rett i at ultralyd for å påvise kromosomavvik snart er en saga blott. På full fart inn i markedet er prøver som enkelt kan påvise dette i en blodprøve fra mor. Det vil bli ytterligere press på kvinner om å skaffe seg kunnskap om fosterets kromosomer. I dag er det på grunn risiko for abort som følge av selve prøven er det til en viss grad legitimt å takke nei til fostervannsprøve, det blir vanskeligere den dagen en enkel blodprøve gir sikkert svar på det samme.

Undrer meg. Eik-Nes fortalte landets biskoper at det er etisk uproblematisk med abort av fostre med «dødelige tilstander». Det undrer meg, all den tid bioetikere verden over fremdeles diskuterer dette. Er et kort liv mindre verdt?

Eik-Nes ønsker ikke å forholde seg til det faktum at «dødelig» ikke er en spesifikk, medisinsk beskrivelse, at det ikke er konsensus i medisinsk litteratur om begrepet. Han inkluderer tilstander som trisomi 13 og 18 (de vanligste kromosomfeil etter Downs syndrom), men han forteller ikke at noen av trisomi-barna lever i både dager og år og lever gode liv. Det er ikke uvanlig med denne ordbruk i genetisk veiledning, men det er farlig da det legger føringer for hva kvinnen bør velge.

Ledende bioetikere anbefaler å gå bort fra slik verdiladet ordbruk, som kun er uttrykk for legers negative holdninger til et kort liv med mentalt handikap. Det fratar foreldrene mulighet til å ta et valg for barnet på egne premisser.

Selvoppfyllende. Like skummelt er det at ordbruken fører til at disse barna fratas muligheter til behandling som andre barn får. Slik blir livet deres enda kortere – språkbruken får en selvoppfyllende profeti. Jeg vil derfor fraråde kvinner som uansett tenker å bære fram sitt syke barn, å få utført kromosomanalyse.

Barn som havner under sekkebetegnelsen «uforenlig med liv», er absolutt forenlig. De er forenlig med familien – med foreldrene, med søsken, med besteforeldre. De er en bror, en datter, en niese. Det å bære fram et slikt barn er ikke så skummelt som legene innbiller oss, disse barna gir uendelig mye mer enn de tar. Det glemmer legene å fortelle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt