Verdidebatt

Barnas dekkoperasjon

De er mange, og de dekker over foreldrenes alkoholmisbruk. Som venner, naboer og familie må vi ta ansvar for disse barna, mener Kristin Breda.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Middagen er spist og alle fire i familien har gått hver til sitt.
Nils (11 år) gjør lekser på rommet sitt, spiller dataspill og leker.
Trine (9 år) leker med dukkene på rommet sitt.
Mor og far har vasket opp sammen, og nå har far gått ut i garasjen for å ordne noe der.
Mor er fortsatt på kjøkkenet og rydder.
Du ville kanskje ikke merket noe spesielt dersom du kom på besøk akkurat i dette øyeblikket. Det er passe ryddig i huset, radioen står på i bakgrunnen, avisene ligger på stuebordet og på kjøkkenet ligger det litt klesvask som skal brettes.
Sønnens klassekamerat ringer på døren og blir møtt av moren som roper på Nils og sender kameraten opp på rommet. 
En venn av faren stikker innom og slår av en prat med far mens han står i garasje-åpningen.
Alt er fint.
For i dag er det stille vann.


Følehornene framme. Det du ikke legger merke til er at hele familien har hatt følehornene ute hele dagen. Hva slags dag er det i dag? Nils har sjekket om moren har rødkantede øyne. Har hun kledd på seg eller går hun fortsatt i nattkjolen? Er det trygt å invitere med en kamerat hjem i dag? Jo – mor har dekket bordet og laget frokost. Hun skal nok på jobben. Trine forter seg og hjelper til med å ta fram pålegg, henter skolesekken, spiser og rydder etter seg. Det er god stemning og alle er fornøyde.
Men i går. I går var det dyp bølgedal.
I går lå mor i sengen til langt på dag. Far hysjet på Nils og Trine, vær stille! – mor er syk. Alle vet at da tåler hun ikke bråk.
De gjorde så godt de kunne – spiste, pakket og gikk til skole og jobb. Men alle tre hadde uroen i seg gjennom dagen. Det var vanskelig for Trine å følge med på skolen. Hun tenkte på om mamma fortsatt var syk når hun kom hjem. Nils visste at han måtte finne en unnskyldning for å kunne gå fra skolen tidligere slik at han kunne gå hjem samtidig med Trine – Trine kan ikke komme hjem til mamma alene. Ikke i dag. Han tenkte også på hvordan han skulle unngå at nabogutten ble med inn – de hadde egentlig avtalt det, men det går ikke. Nils bestemte seg for å si til læreren at han var syk og måtte gå hjem, at det er nok noe som går – for mamma er også syk.


Kvalm alkohollukt. Nils tør nesten ikke å åpne døra hjemme. Han ber Trine vente ute til han har sjekket litt. Mamma ligger på sofaen og sover. Det lukter kvalmt av alkohol. Et glass har veltet på bordet, det er vått på teppet. Hvor er flaskene? Nils henter Trine og sier at hun kan gå på kjøkkenet.  Han ber henne ta fram litt mat så de kan spise litt sammen. I mellomtiden går Nils på jakt. Hvor har hun gjemt flaskene i dag? Han må finne dem før pappa kommer hjem. Han blir så sint når han oppdager at hun har drukket igjen. Nils vet at pappa egentlig er veldig fortvilet og lei seg, for pappa merker også at mamma forandrer seg når hun drikker i smug. Nils vil ikke at pappa skal bli lei seg og sint. Da krangler mamma og pappa så veldig at ingen får sove.


Finne balanse. Nils finner et par halvfulle flasker – en bakerst i skapet i gangen, en annen i nederste skuff i skrivebordet til mamma. Han tømmer dem i vasken og kaster dem i søpla. Legger dem under annen søppel slik at de ikke skal synes.
Han spiser litt sammen med Trine og så lager de te og mat til mamma som de serverer på brett i stua. Trine forsøker å vekke henne forsiktig, men hun snur seg og sover videre. Det lukter og hun er ustelt. Trine henter hårbørsten og børster håret hennes. Nils tørker teppet med et håndkle og lukker opp vinduene mot bakgården for å lufte ut. Så gjør de lekser på kjøkkenet. Stille. Nils følger med på moren, og er raskt på pletten for å hjelpe henne når hun våkner. «Er du syk i dag mamma? Du kan gå på badet og stelle deg, så skal jeg rydde her.»
Må forsøke å finne stille vann. Finne balansen.


Pappa ringer. Nils iler til telefonen. «Hvordan er det hjemme?» «Det er bra, mamma er på badet og steller seg, kommer ned straks».  Pappa kommer sent hjem fra jobben, han spiser ute, sier han.  Nils og pappa later som. De spiller «alt er helt fint»-spillet.  Begge trenger at det er fint.
Nils lager middag – pasta er godt. Mamma har lagt seg og kommer ikke ned.
Det blir store bølger når pappa kommer hjem.
Pappa ser forbi Nils og Trine. Til den tomme sofaen. Til trappa. Han forsvinner opp. Nils setter på musikk. Høyt. Han og Trine vasker opp.  De legger seg – Trine sovner på Nils sitt rom. Mamma og pappa går ned, det er den vanlige krangelen. «Hvorfor drikker du?» «Jeg drikker ikke!» «Jo, jeg finner flaskene dine overalt» «Men du tåler ikke at jeg tar meg en eneste dram, du presser meg, livet mitt er elendig, jeg orker ikke mer.» Nils sovner ikke. Han sitter øverst i trappa og følger med. Pappa har smelt i døra og gått ut. Nils passer på. Det klirrer i glass. Nå er det for sent, mamma drikker igjen. Kommer pappa tilbake? Eller må Nils passe på hele natten? Pappa kom. Mer bråk. Og så stille. De legger seg. Hvile?


Stille igjen. Og så er det stille morgen – etter stormen. Og alle begynner på nytt.
Ingen vet noe.
Pappa jobber. Mye.
Mamma jobber. Hun er bare en del syk, det er derfor hun er borte fra jobben innimellom… 
Nils er egentlig skoleflink, men han klarer ikke å konsentrere seg, tankene flyr, han er så trøtt. Og ganske mye «syk». Ikke så mange venner. Helst usynlig.
Trine sitter stille og følger nøye med. Hun gjør som hun får beskjed om, har lite eget initiativ og virker ikke glad. Hun har knyttet seg tett til læreren. Men sier lite.
Ingen må få vite noe.


Trenger å bli sett. Du synes kanskje at denne historien høres ekstrem og overdreven ut. Det er den ikke. Omtrent 70.000 barn i Norge lever sammen med en forelder som har et så alvorlig alkoholproblem at det går ut over deres daglige virke.
For mange fungerer livet tilsynelatende godt utad. De holder fasaden, går på jobben, er hyggelige og sosiale, men så rakner det innimellom, eller ofte, på hjemmebane. Alkoholproblemer er både hemmelig og tabu. Det er skamfullt både for voksne og barn, og foreldre erkjenner sjelden at de har et problem før det har gått svært langt.


Bortforklart. Du tenker kanskje at slike ting oppdages og blir tatt tak i. Noen ganger reagerer familie, naboer, venner eller lærere på små eller store hendelser. Men siden problemene gjerne blir bagatellisert, avvist eller bortforklart er det ofte vanskelig å gjøre noe.
Barna er utrolig tilpasningsdyktige, men strever ofte på flere områder i livet. Vi ser dem ikke, men de trenger å bli sett. Mange barn med slike erfaringer forteller som voksne om hvordan de ikke ble sett og hjulpet til tross for at det burde være noen voksne som både forsto og så hva som skjedde. De vet at de selv dekket over foreldrenes misbruk og dårlige omsorg. Mange ønsker at noen hadde grepet inn før slik at de hadde fått hjelp og kunne konsentrere seg om skolegang og venner.


Ta ansvar. Vi som er naboer, venner, familie, lærere og kollegaer må ta ansvar når vi ser at noen sliter med alkohol. Ta det opp med dem det gjelder, snakk om hvordan det kan gå ut over både voksne og barn, og be dem søke hjelp.
Gi barna anledning til å snakke med deg, en trygg voksen, om hvordan de har det hjemme. Dersom det ikke skjer en endring, må du melde din bekymring til barneverntjenesten i kommunen. Offentlig ansatte plikter å melde sin bekymring, men vi har alle et samfunnsansvar. Vær modige, det fortjener disse barna og familiene deres.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt