per strømme johnsen

11

Utrykkelig

Hvorfor skriver vi, utrykker oss?

Publisert: 7. okt 2012

Har fundert siste tiden på hvorfor jeg trenger å utrykke meg, gjøre meg synlig på blogg eller andre steder.

Er jeg fornøyd med meg selv, skulle vel mitt eget selskap være nokk? Men så er det ikke.

I min streben i å finne fora her inne, og ellers, der jeg kan utrykke meg på min måte, har fanget min oppmerksomhet.

Jeg begynte å se etter hvilke emner, dialog situasjoner som fenget meg. 

Det som slo meg, var at der noen så meg, gav respons på mitt utrykk, gav jeg gjensvar, selv om emnet var idiotisk, frustrerende, verbalt dårlig, frekt, intens. Jeg bryr meg ikke om dialogen er bra/dårlig, bare det er en dialog som "ser" meg.

De emnene som fenger, blir selvsagt oppsøkt oftest. Og de debatanter som "ser" meg,(svarer) oppsøkes oftere.

Har vi integritet, noe å fare med, noe vi ønsker å formidle?

Eller har vi kunn ett behov for å bli sett?

Jeg bare undres.

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Jeg kan bare svare for meg selv. Det er mitt umettelige behov for å meddele mine sterke meninger om alt mellom himmel og jord som jeg bare må tilfredstille. Ubeskjedent og bramfritt, i tråd med hva vi er enige om på gruppemøtet i Middelmådigheter Som Kan Uttrykke Seg lar jeg fingrene bare trille over tastaturet og slik fosser det ene velformulerte innlegg sprutfullt av elaborerte meninger ut. Har man talent må man gjerne ødsle det der hvor det trengs mest; i nettjungelen hvor det er så mye å ta fatt i. Sånn i all beskjedenhet. Noen MÅ gjøre det.

Kommentar #2

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

I himmelens navn,

Publisert rundt 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

Eller har vi kunn ett behov for å bli sett?

hvem er jeg om jeg ikke blir sett og hørt?? -det er jo MEG!!

Kommentar #3

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

To

Publisert rundt 9 år siden

Da er vi alså to.

Ser at vi to har noe av den samme stilen. Er oss selv i følelse? Skriver det som er/kommer i øyeblikket.

Men det er kan hende andre som er mer lik, en jeg er klar over. MEn er jeg lik, selv om jeg mener meg å leve?

Er din mening intresant nok for meg,til at jeg gir deg nokk respons?

"Det er mitt umettelige behov for å meddele mine sterke meninger"

Umettelig, ja.Den ser jeg.

Kommentar #4

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Sett og hørt

Publisert rundt 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

hvem er jeg om jeg ikke blir sett og hørt?? -det er jo MEG!!

Samspillet mellom det å bli sett, og hvor mye må jeg gi for å holde interessen oppe kan være hår fin.

Jeg tenker på hvilke tråder vi skriver på.

Emnet intreserer ofte ikke, det er komunikasjonen, som fenger, tror jeg.

Eller som du sier, hvem er jeg, om jeg ikke blir sett og hørt.

En dame skrev på et innlegg her inne, et menneske som ikke blir annerkjent, sett, kan ikke eksistere, fungere. Fritt oversatt da.

Men er det deg?

Kommentar #5

Lise Helgesen

12 innlegg  779 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Fint innlegg.

Dette kan sikkert variere fra person til person.

Selv har jeg alltid likt å skrive, tenke, sette ord på tanker og følelelser fra jeg var ganske liten. Som 7 åring prøvde jeg meg på å skrive bok -frøken detektiv-, siden ble jeg inspirert gjennom mellommenneskelige forhold, hvor jeg opplevde og fortsatt opplever hvordan tanker og følelser gir inspirasjon til hva jeg ønsker med dette livet, denne tilmålte tid vi har fått,

uansett bruker vi alle de gaver og talenter vi er utrustet med,

og ja vår integritet kommer oss i møte først og fremst, viktig å være ærlig både på papiret og i livet generelt.

å leke med ord, bøtter med dikt, på denne kanalen ser det ut som det er rom for stor spennvidde hva fantasi kan romme.

Men, kan det komme noe nyttig og fornuftig ut av det er det bra, innimellom leser jeg noen fantastisk flotte innlegg, Guds Ord sier vi skal strekke oss ut etter Åndens frukt, det tror jeg er viktig. 

lise

Kommentar #6

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Å eksistere

Publisert rundt 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

et menneske som ikke blir annerkjent, sett, kan ikke eksistere

All eksistens finner måter å uttrykke seg på.
En stein uttrykker sin væren ved å samle seg, den består av å holde sammen alle sine atomer slik at det skal stor kraft til for å løfte el. knuse en stein, enten den er grå el. blank som diamant har den en "tyngde" som er verdifull som fyllmasse el betalingsmiddel.

Med gråstein kan kan du "kjøpe" deg en stor oppstillingsplass hvor du kan uttrykke din velstand.
En diamantstein kan brukes som fyllmasse, føler du deg litt uttrykksløs kan du fylle ut bildet med en diamant og blende andre til å tro at du er velstående.

Slik også med mennesket, omgir vi oss med mange grå mennesker kan vi benytte de som fundament for vårt markeringsbehov.
Har vi om så er bare en venn, vil h-n få lov til påvirke oss, "slipe" oss slik at vi oppfattes bedre enn vi selv tror vi er.

Mon tro hvem av grå og blank stein som føler seg mest verdifull, føler seg anerkjent.

Kommentar #7

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Skrive

Publisert rundt 9 år siden
Lise Helgesen. Gå til den siterte teksten.

og ja vår integritet kommer oss i møte først og fremst, viktig å være ærlig både på papiret og i livet generelt.

Fordelen med å skrive, er at det blir "avslørt" noe av den jeg er.

Og om jeg leser det du skriver, kan jeg om mulig se hvem jeg er.

Er jeg villig til å lese det de andre komenterer meg på, har jeg mulighet til å forandre meg?

Og her var mitt utgangspunkt. Forandrer vi oss mer, en at vi oppleves spiselige?

Eller er skrivingen kunn et punkt  for å bli sett?

Eks har vi to endret oss siden vi begynte å skrive her inne.

Kommentar #8

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Metafor

Publisert rundt 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Mon tro hvem av grå og blank stein som føler seg mest verdifull, føler seg anerkjent.

Metafor, eller virkelighet?

Er det en metafor, kan en si at den slipte, føler seg mer verdiful, for han ble funnet verdig å bli slipt. Men den som får være en enhet i en oppstillingsplass, kan finne sin verdi i felleskapet. En nyttig plass for oppstilte biler.

De fleste hvet hvor ireterende det er å kjøre ned i hullet, der det mangler en stein.

Om det er to steiner som ligger der til almen beskuelse, så er det diamanten som er slipt, som sitter igjen med det å være "oppdaget", slipt.

Kommentar #9

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Jeg ser at jeg kunne gitt klarere indikasjoner på at jeg var ironisk. Jeg skriver fordi jeg har glede av det, og på VD har jeg funnet en arena og uttrykke meg på. Tiden deles mellom trivielle gjøremål, omsorg for familie, en del lesing og skriving.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere