Verdidebatt

Utrykkelig

Hvorfor skriver vi, utrykker oss?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Har fundert siste tiden på hvorfor jeg trenger å utrykke meg, gjøre meg synlig på blogg eller andre steder.

Er jeg fornøyd med meg selv, skulle vel mitt eget selskap være nokk? Men så er det ikke.

I min streben i å finne fora her inne, og ellers, der jeg kan utrykke meg på min måte, har fanget min oppmerksomhet.

Jeg begynte å se etter hvilke emner, dialog situasjoner som fenget meg.

Det som slo meg, var at der noen så meg, gav respons på mitt utrykk, gav jeg gjensvar, selv om emnet var idiotisk, frustrerende, verbalt dårlig, frekt, intens. Jeg bryr meg ikke om dialogen er bra/dårlig, bare det er en dialog som "ser" meg.

De emnene som fenger, blir selvsagt oppsøkt oftest. Og de debatanter som "ser" meg,(svarer) oppsøkes oftere.

Har vi integritet, noe å fare med, noe vi ønsker å formidle?

Eller har vi kunn ett behov for å bli sett?

Jeg bare undres.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt