Verdidebatt

Alle muslimar. Alle fjordmenn. Abid Raja i forsvar.

Då Abid Raja var ute og kravde at nordmenn etter 22. juli må taka eit oppgjer med seg sjølve, var det få røyster som heva seg — men heller ingen som sa ja. So kvifor reagerer då «alle» no, når Raja er like hard med seg sjølv?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I «Abid Raja tømmer sitt skap» gjev Kamil Azhar fyrst Raja litt rett, før han kjem fram til støytesteinen:

  • «At han i samme slengen gir alle fjordmennene i Norge sitt beste argument for at "muslimer taler med to tunger", ved å si at muslimene har lært seg at de ikke må si dette rett ut foran nordmenn, gjør at jeg og mange med meg vridde seg i smerte da kronikken ble lest. For de har nå fått et sannhetsvitne! Hvor mange vil ikke tenke at enhver som sier ham imot bare driver med løgnaktig forsvar av en ukultur?»

Her synest eg Azhar seier to motstridande ting: På den eine sida, når han syner til «fjordmennene i Norge» (svenskane kan pusta letta ut!) so veit jo «alle» at dette berre er ein minoritet og dimed ikkje noko å bry seg om — sant?

Men på den andre sida, det at han vreid seg i smerte på grunn av at ein utstøytt minorit fekk seg eit godt argument …

Kanskje Azhar ikkje ser på fjordmennene som ein minoritet likevel? Eg meiner: Dersom han vrengjer skåpet?

Og forresten: Bortsett ifrå dei som sa seg nøgde med at Breivik var statskyrkjemedlem og kvit (istaden for registrert trussamfunns-medlem og mørk), trur eg ikkje det er ein einaste innbyggjar med fire innanlandsfødde besteforeldre som ikkje kjenner at det gjer litt vondt, dette «fjordmennene»-snakket. So kan henda har me òg eit skap å vrengja? Fjordmennene — det er oss?

Elles glid Azhar sin kritikk godt inn i det Raja-kritiske blandakoret.  Eit kor som minner mistenkjeleg mykje om den pietistisk kristne kritikken av alkohol, dans og kortspel: «Det er ikkje noko gale med han seg sjølv, men det er han fører med seg …»

Og, ja, det finst  ein og annan taqqiya-oppteken fjerdegenerasjonsnordmann som trykkjer Raja til bjrostet sitt og seier «det var det me visste» og «no innrømer han det».

Men gode fjordmenn let let seg ikkje imponera: «Puff, sa han det? Kva so, liksom?» Dei nordfjordmenn eg har sett, har reagert på den måten.

Men det ingen har peika på, opp i alt denne kritikken og sjølvsagde bortforklåringa, er at Abid Raja er ein mann som, før han tømde sitt eige skåp,  hadde mana til oss folkenordmenn om å tøma våre eigne skåp i ljos av 22. juli og taka eit oppgjer med det som førde oss dit.

For etter rett er me jo alle fjordmenn, her i dette landet. Oslo-fjordmenn. Eller andre slag fjordmenn.

Likevel: Heller ikkje Aftenpostens Inger Anne Olsen sette Raja-skåpet i eit slikt ljos. Nei, istaden åtvarar ho imot «virkeligheten ifølge Abid Raja». Og stemmer i songen til Det Raja-kritiske kor.

Eg må seia at eg skjønar dei sterkttruande muslimane, slike som til dømes Muhammad Usman Rana, som reagerar med å seia at ein heller må taka oppgjeret med seg sjølve internt. Det er ein taktikk eg sjølv nok hadde valt.

Men taktikk er taktikk.

Lat oss heller gje Abid Raja ros! Ikkje for at han har «avslørt» koss muslimar «eigenleg» er. Men for di han held på prinsipp — og er like hard med seg sjølv som med andre. Eg har til no ikkje gådd ein einaste Raja-kritikarar som ikkje har noko å læra der.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt