mellommenneskelige forhold

Det er noe underlig med kjærligheten, den finner deg ofte i de mest uvanlige situasjoner, på de mest utenkelige tidspunkter.

Er dette riktig, alle disse tilfeldigheten vi kaller det, er det bare helt tilfeldig.

Når jeg ser tilbake på livet ser jeg hvordan et enkelt valg siden endret en livssituasjon, ikke bare endret den, men fant meg på de mest utenkelig passende tidspunkter. En utstrakt hånd bringer alltid med seg noe, enten på godt eller vondt.

Noen ganger tenker jeg, takk Gud for at jeg gjorde akkurat det, man ser relasjoner og ringvirkninger satt i riktig stand. Det heter seg slik, at når Gud stenger en dør, åpnes det nye.

Mennesker kan ha mye i sitt sinne vi ikke ser eller er Herre til å bedømme, det har vi jo også mange Bibelske eksempler på. Jobs venners visdom var ikke akkurat Guds visdom når han sier: Ja, sannelig, dere er de rette folkene. Og med dere dør visdommen ut. Job.12.2.

Et flott vers fra Salmenes bok:

-Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderens vei og ikke sitter i spotterens sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. Salme1.1-3.

Jeg får virkelig lyst til å strekke hånden ut og spise av åndens frukt, det er noe veldig godt over disse versenen. -og grunne på hans lov dag og natt-. Når Herren har tatt bolig, er vi trygg.