Verdidebatt

Surr(ogati) i Venstre, uten barnehensyn!

Det fullstendige fraværet av refleksjon over den svake part i surrogatidebatten, nemlig barnet,er desverre like fraværende hos Venstre som det er hos regjeringspartiene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Guri Melby leder i Venstre`s programkomite` er mer  opptatt av det som synes å være "retten til egne valg" (som voksen) uten at barnets perspektiv (det ufødte) er berørt i det hele tatt.

i motsetning til Kristin Klemets innspill i debatten:

Denne vurderingen deler Venstre`s programkomite` med regjeringen. At barnet fremstår som en nærmest ikke-ekstisterende størrelse i denne og liknende debatter er både forbausende og urovekkende.Voksenperspektivet er altoverskyggende.

AP`s Helga Pedersen sto frem på Nrk nyheter 23. August og frontet forslaget om eggdonasjon med ubeskåret entusiasme. Foruroligende nok uten noen dypere refleksjon over barnas situasjon.

" Rettighetsorienteringen", det å føle seg" diskriminert" fordi man ikke kan gjøre eller få, noe andre har eller kan skaffe seg, er en holdning som brer om seg ikke minst takket være teknologisk utvikling. Dette setter et sterkt press på hva mange anser for å være etisk kontroversiell behandling.

Konsekvensene for barna.

Blant annet skiver Guri Melby:

Verken eggdonasjon eller sæddonasjon går ut over barnas beste.

Neivel ?

Kan man med troverdighet hevde at barn som bevisst blir satt til verden farløse, f.eks som en følge av retten til befruktning for lesbiske, ikke vil føle fortvillelse og savn etter en far? Eller vil dette bare være et marginalt problem som "sikkert kan håndteres". Og, som en følge av dette,er det troverdig å hevde at tanken på hvem som er far først plutselig dukker opp når man fyller 18 (Da den formelle retten til å få vite hvem som er  far inntreffer)

Hva gjør man når ingen svar kan gis barnet.Selv ikke et så enkelt spørmål som om far lever, kan besvares.

Er dette barnas beste ?

Og, kan man med troverdighet hevde at barn som er båret frem frem av surrogatmor , og overtatt av to homofile menn, ikke vil oppleve det som vanskelig og sårt å være frarøvet halve sin identitet og historie. Eller vil dette også være "håndterbart"

Og hva nå, med både en genetisk mor og en biologisk mor ?

Fortsatt barnas beste ?

Som en følge av alt fra adopsjon, sykdom og dødsfall, til fars og mors uansvarlighet og lite egnethet som foreldre osv,så lever barn  i familier der hovedomsorgspersoner er andre enn barnets biologiske foreldre. At konklusjonen derfor skulle være at man ikke trenger en debatt om barnas beste , og  "ofrer" disse fordi voksnes rettigheter for enhver pris skal ivaretas, er etter min oppfatning en feil vei å gå.

Mange vil hevde at mulige konsekvenser for de ufødte barna nærmest har vært et ikke - tema så lenge pressgruppen(e) bak lovforslagene og denne type tenkning påberoper seg en generell rett til barn, helt uavhengig av biologiske forutsetninger.

At all annen argumentasjon derfor skulle være å betrakte som sterkt diskriminerende er etter mitt skjønn en tvilsom og sørgelig måte å argumentere på.

At dette også er et syn som ser ut til å har vunnet innpass blant mange politikere er beklagelig, ikke minst sett i de ufødte barns perspektiv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt