Siste slaget om ytringsfrihet?

Nå begynner jeg å bli lei denne enorme misforstålsen selv blandt sentrale politikere i Europa.

Jeg satt  å så et innslag på TV2-nyhetene tidligere i dag hvor Fahrad Quershi leder for Islamnet.no påstår at muslimer blir mobbet ved denne filmen. Det kom ikke frem at ytringsfriheten MÅ stoppe ved "mobbing" mot islam.

Argumentet for å si "Du kan ikke si dette fordi det gjør oss fornærmet" er et latterlig argument. Det gjør det mye vanskelige bare å undervise i historie på universiteter og blandt annet filosofi.

Vi har sett hvordan kritikk av islam blir satt i samme kategori som rasisme ved blandt annet innføringen av det latterlige ordet islamofobi. Dette er bøllete opptreden og ingen bør finne seg i å bli satt i bås med antisemitter og genuine rasister ved å si f.eks at islam er en absurd og undertrykkende religion.

Enkelte muslimer i denne sammenhengen er rett og slett fanget av sin egen religion når de forsøker å nekte mennesker å si sin mening om den. De aner ikke hvordan de skal forsvare sin religion for hvert angrep mot den er per definisjon mobbing og ugyldig. Hvordan skal en slik religion som tvinger slik naivitet over seg selv overleve i et globalt samfunn, foruten å utøve vold?

Det hele denne debatten og saken dreier seg om er at organisasjoner som Islamsk Råd Norge og andre krever en særegen rettighet til å være utelatt fra ytringsfrihet, men selv ha lov til å benytte den samme rettigheten. Det er faktisk det de mener hver gang i fremtiden de sier "Dette er krenkende og provoserende og bør unngås" Det skal faktisk ikke mere til for å komme med dette hårreisende kravet.

Hvis det skal være noe respekt her så må det være gjensidig. Respekter enkelte muslimer min rett til å mene det jeg mener om islam og deres profet? Selvfølgelig ikke. Respekterer islam noens rett til å konvertere til ateisme eller kristendom? selvfølgelig ikke. Respekterer jeg deres rett til å ha sin tro og tro hva de vil? Ja det gjør jeg.

Den tyske utenriksministeren Guido Westerwelle mente at man ikke måtte lage slike filmer som provoserte islam fordi dette var å "helle bensin på bålet".

Mehtab Afsar, lederen for Islamsk Råd Norge går og mener at filmen er krenkende, noe den er, men han sier at filmen ikke støttes av ytringsfriheten fordi provkasjoner og krenkelser er noe som faller ut om denne retten. Da regner jeg med at han mener mest krenkelser mot islam.

For meg så virker det for meg som om hele konseptet med ytringsfriheten har sklidd helt ut.

Hele konseptet med en forankret RETTIGHET ved å si sine meninger er fordi man skal få kunne si meninger som andre ikke liker å høre, eller i værste fall, si meninger som er svært provoserende og svært sårende for andre å høre.

Dette innebærer spesielt rettet mot Islamsk Råd Norge og Quershi at når man selv benytter seg av ytringsfrihet er at man forstår konseptet at man har ikke bare rett til å ikke bli sensurert, men også et ansvar for å være den som sensurerer. Dette er det eneste du kan kalle ytringsansvar, og dette er også det motsatte av Eskil Pedersens ytringsansvar (hvor man kan si hva man vil så lenge det ikke sårer noen).

Det er noe uendelig absurd for meg at en regjering i Norge som selv har ønsket på oss et multikulturelt samfunn hvor alle kulturerer er likeverdige, selv finaniserer organisasjoner som Islamsk Råd Norge som åpenlyst krever en særegen rett for at islam og profeten Muhammed skal være utenom ytringsfriheten, og hvor kritikk av profeten er mobbing mot muslimer. Ingen andre trossamfunn i Norge oppfører seg på en slik måte. Dette er ikke den multikulturelle drømmen som vi har blitt fortalt om på forhånd. Dette er det absolutt motsatte og motstridende av dette.

I Nou'en om religion og livssyn 12.5.3 står det noe om likeverd mellom religioner og livssyn i Norge. Det vil si vi skal være forsikret om at myndighetene ikke forskjellsbehandler religioner. Hvorfor skal da islam ha en særegen rett til å være fritatt fra ytringsfriheten?

Dersom vi har sentrale politikere i verden som sier at man IKKE bør kritisere islam pågrunn av fare for at noen skal bli sinte, så betyr dette i praksis at det er de som kan true med vold og drap som bestemmer hva som kan bli ytret, ikke ytringsfriheten. Er det virkelig slik vi vil ha det?

Vi så det også under Muhammed tegningene. Folk demonstrerte i alle byer fra Pakistan til Indonesia, selv i byer hvor demonstrasjoner var ulovlig, selv da så politiet en helt annen vei. Ambassadører fra disse landene, spesielt Egypt og Tunisia krevde at Rasmussen som var statsminister i Danmark at han skulle bestemme hva som ble skrevet i dansk presse.

Dette skjedde mot et land (Danmark) som ingen har ingen historie med kolonier i den arabiske verden, ei heller har invadert eller drevet krigføring på muslimsk jord, faktisk er Danmark et land som har brukt mye av sitt budsjett på nødhjelp til de arabiske landene. For meg er dette et bevis at disse rebelske bandittene som truer med vold vil alltid finne en grunn til å gå til angrep på hvem som helst.

De samme folkene vil nå bestemme hva slags filmer som ligger ute på youtube og hva du og jeg har lov til å lage film av. Er det noe som vil vite definisjon på krenkelse så er det dette.

Oppstyret vi ser i midtøsten er absolutt i direkte konflikt med grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og diplomatisk immunitet. Det må stoppes nå, ikke unnskyldes eller bortforklares og iallfall ikke imøtekommes med "vi skal ikke gjøre det igjen, fordi dere blir så sinte" mentalitet.

Det latterlige argumentet om at "han visste at det ville bli oppstyr, men han laget filmen alikevel" faller igjennom når man ikke tenker over det er en svært nødvendig debatt som nå blir tatt opp i den muslimske verden og det finnes mange muslimer der ute som mener denne filmen vekker en nødvendig debatt.

Hvorfor skal vi akkomodere de voldelige pøblene som setter fyr på alt rundt seg, og ikke de som faktisk ønsker en islamsk reform i retning av en mer moderat religion? Hvorfor må vi forholde oss til voldsmennene som om de snakker på vegne av alle muslimer, mens vi sier at de ikke gjør det?

Jeg begynner å bli lei kravet om respekt for sin religion.

Vel la meg stille dere et spørsmål. Hvor mange nyhetskanaler har visst Muhammedfilmen på verdensnivå? Hvor mange aviser har trykket muhammed tegningene i verden? Og dere krever MER respekt? Islam bli akkomodert på en måte som er skyhøyt langt over forventingene og hva den fortjener av stort sett ALLE, og dette på bakgrunn av at religion som krever å være den endelige åpenbaring fra Gud og være hevet oven en hver kritikk.

Grunnen til at dette skjer er frykt for å få sine arbeidsplasser brannbombet og ambassader angrepet. Dette er en reell frykt dersom man velger å la voldelige pøbel gjenger få lov til å holde på slik de gjør. Hvorfor er det slik at vi rykker inn i andre land som Irak og Afganistan, men når vår aller viktigste rettighet blir angrepet så er det fullstendig kapitulasjon?

Det latterlig er at ingen nyhetsstasjoner som jeg sa kan vise denne filmen. Men imamer kan vise denne filmen til sin analfabetiske befolkning for å skape hat. Altså, de selv kan spre filmen, men ikke vi.

Dette er en visuell provokasjon i form av en film, men ingen kan se på nyhetene hva dette dreier seg om. Muhammed tegningene ble i bestefall pixelert på nyhetene under frykt om vold.

All kritikk starter med kritikk av religion. Fjerner du muligheten for folk å kritisere, latterliggjøre og håne religion så fjerner du også retten til å kritisere alt som er viktig å kritisere, dette fordi filosofi overtar hvor religion slutter. Hvordan skal man klare å holde skillelinjene i sjakk når det gjelder dette? Enten så må man forby kritikk av det meste som er verdt å kritisere, eller så må ma kunne kritisere alt.

De som blir fornærmet for hver minste lille ting, vil alltid finne en grunn til å bli fornærmet.

I dag har en minister i sitt egen navn utlovet en dusør på hodet til han som laget Muhammed filmen på 100.000 dollar. Det er betryggende å se at pakistanske myndigheter gjør absolutt ingenting mot dette som en takk for alle trilliardene med pengestøtte de har fått av USA og vesten.

Vi har med mennesker å gjøre som har ingen begreper om likeverdighet, gjensidig respekt og toleranse for andres mennesker. Mennesker som myrder andre for blasfemi men applauderer selvmordsbombere som angriper den helligste shia moskeen i Iraq fortjener absolutt ingen akkomoderinger for sitt livssyn og noe annet ville vært en skandale.

Budaskapet er klart å tydelig. Dere forholder dere til hva vi holder hellig og i gjengjeld så har vi ingen ønske om å gi noe forståelse tilbake. Dette er avtalen, godta dette ellers fortsatter galskapen med drap på diplomater. Og ikke bare det du skal respektere religionen som gir oss tillatelse til å holde på med dette og innfri våre religiøse særkrav.

Dette er absurd på sitt beste.

Når det kommer til å bli provosert så har enkelte muslimer spesielt Quershi og Islamsk Råd Norge og enkelte andre talspersoner tydeligvis ingen konsept av hvor provoserende vi andre er nødt til å bli hver eneste dag. Hva med en annen minoritet, som ikke tror på overnaturelige fantasifigurer som gir oss rett og lov til gjøre det ene og det andre. Vi som tror at mennesker er gode mot hverandre, kun fordi vi ønsker det på egen hånd, som syns et bilde en galakse eller et sort hull er mye mer magisk enn en brennende busk i en hellig bok.

Hvorfor er det slik at dersom man sier "Jeg blir krenket når du rakket ned på mitt politiske parti så jeg kommer til å drepe deg for det" så er det sannsynlig at man blir stoppet av politiet eller myndighetene, men om man sier "Du krenker meg og sårer meg fordi du mobber min tro, jeg kommer til å drepe deg" så er man ikke så sikker lenger hvorvidt denne personen blir hindret av politiet lenger. Hvorfor skal alltid det religiøse ha et overtak?

De religiøse har mange ganger forsøkt å få innført blasfemi lover. De islamske landene som er medlemmer i FN gnåler hver gang om å få inn globale lov som gjør det ULOVLIG å kritisere islam. Det vil si at hva som er sant eller ikke har absolutt ingen ting å si, men hva som er sårende. Alt blir subjektivt. Hvordan kan en person i en rettsak beskyld for å ha bruddt en blasfemi lov motbevise for en jurie at han ikke har såret noen. Det hele er ubeviselig og subjektivt. Offeret trenger bare å si at man er krenket og såret. Man har automatisk rett til det motsatte er bevist.

En annen absurd greie vi hadde her i Norge i går var at det sto en gjeng (idioter er ikke godt nok ord, jeg kaller de islamister) og mente at det skal være DØDSTRAFF for å krenke islam. Dette er plutselig under ytringsfriheten, selv om det er direkte oppfordring til vold, mens samme gjeng mener at kritikk mot Muhammed er ulovelig. Igjen, disse har ingen konsepter om hva rasjonell tankegang er ei ytringsfrihet er for noe, alikevel lar vi nettopp disse bestemme hva som går på trykk i våre aviser.

Når kommer religiøse organisasjoner og noen gang tenker en tanke på hvordan vi blir krenket, provosert og mobbet av religiøse fascisme hver eneste dag, vi går ikke rundt og setter fyr på bilen til naboen for dette.

Enten må vi alle bli vandt med at ytringsfriheten gradvis over lang tid forsvinner og at vi vil leve under et slikt diktaturfascistisk regime. Eller så må ikke bli vandt til det. Motstå dette mens det ennå er mulighet. Dette vil bli gjort i tanken om å være koselig og hyggelig og respekt for religioner. Er dere sikrer på at dere vil dette? Det tragiske er at vi sitter og ser på mennesker, politikere og medier som unnskylder dette.

Så hvem skal bestemme hva som er lov til å si, hva som er lov å se på TV og lese i avisen? Sint analfabetisk mobb i midtøsten som setter fyr på alt og alle. Eller vår medfødte menneskerettighet?