Verdidebatt

Sykehusstraff og styringspanikk

Aps ide om at de skal straffe sykehus for feilbehandling, viser at de er angrepet av ubehjelpelighet og styringspanikk. Det må være pinlig å bli satt på plass av Frp i styring, deres egen spesialøvelse

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aps nestleder, Helga Pedersen, kunne i går fortelle at Arbeiderpartiet åpner for å gi mindre penger til sykehus som tabber seg ut og skader pasientene. På partiets landsstyremøte i går sa hun at de var rede til å «bruke pisken» for å få ned feilbehandlinger på norske sykehus.

Hun brukte den fiktive pasienten «Signe» som eksempel.

– Dersom hun får en infeksjon som følge av feilbehandling, eller faller og brekker et ben fordi sykepleierne ikke passer på, skal ikke sykehuset få betalt for behandlingen av Signe, sa Pedersen.

Det hadde lignet Frp å foreslå noe slikt. De har ved flere anledninger tatt til orde for en tøffere linje overfor de innen offentlig sektor som ikke leverer. Men Frp gjør det klart at Helga Pedersen er i ferd med å rote seg bort i en blindvei.

– Feilbehandling skyldes ofte underbemanning der sykepleiere løper beina av seg og ansatte jobber for lange vakter, og da hjelper det ikke med færre ressurser. Man må tilføre såpass med ressurser at feil som følge av dårlig bemanning og lange vakter reduseres, sier talsmann for Frp i helsesaker, Per Arne Olsen, til nrk.no. Vel talt.

Å anstrenge seg for at ikke pasienter får feil behandling er en normalaktivitet i landets sykehus. Derfor skjer det heller ikke spesielt mye feil ved norske sykehus. Å få redusert antall infeksjoner og feilbehandlinger har stått på dagsorden i årevis. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bebuder at det vil bli tatt nye initiativ for å få ned antallet feilbehandlinger. Saken er at hun ikke kan gjøre særlig mye med det.

De siste ukene er det avdekket alvorlig feilbehandling ved Ahus. Det er mulig Helga Pedersen i farten bare har funnet på noe å si som hun håper skal demonstrere at Ap virkelig vil ta saken på alvor. I så fall er dette en strøtanke som raskt vil gå i glemmeboken. Da kan vi skrive det på kontoen «politikere som slenger ut av seg noe for å skape inntrykk av at de tar en sak på alvor».

Hvis Ap faktisk mener det Helga Pedersen sier, er det ille. Dårlig behandling og feil behandling har blant annet sammenheng med bemanningen. Aftenpostene skriver i dag om at ansatte på Ahus på nytt har varslet om så lav bemanning ved en avdeling at det truer pasientens sikkerhet.

Hvis «Signe faller og brekker et ben fordi sykepleierne ikke passer på», for å bli i Pedersens bilde, skal altså sykehuset ikke få betalt for behandlingen. Men hva skjer dersom manglende tilsyn har sammenheng med at det rett og slett er for mange pasienter på posten i forhold til antall sykepleiere? Og hvordan ser Helga Pedersen for seg at det vil gå med pasientskader dersom sykehuset skal straffes slik at de må redusere bemanningen enda mer?

Styringssyke

Helga Pedersen en infisert av en styringssyke som gjør vondt verre. Verden er ikke slik at man kan sitte i Oslo og vedta systemer for økonomiske straffetiltak som fører til at antallet feilbehandlinger går ned. Pedersen har diktet opp en verden som ikke finnes. Hun eier ikke forskningsmessig belegg for sine tanker.

Det vil ikke fungere om fremtidige helseministre skal jage rundt i sykehusene med pisk. Helga Pedersen kan trygt ta det utgangspunkt at det ikke er noen som er med opptatt av å gi pasienter en god behandling enn leger og sykepleiere. Det er jobben deres. Det er ingen ting de heller vil enn å hjelpe. Det er ingen ting de blir mer fortvilet over enn at det skjer feil og at pasienter lider. Det er dette lederne i sykehuset må bygge opp under. Det handler om hva en hele tiden kan foreta seg for å bli bedre.

Når Helga Pedersen lanserer sine nye styringstanke få uker etter 22.juli-kommisjonen har levert sin rapport, forteller det at kritikken knyttet til 22.juli ikke har nådd inn. Det knapt noe som blir mer styrt enn politiet med sine 122 mål. Den voldsomme detaljstyringen er en del av problemet.

I organisasjonslitteraturen opererer en med begrepet «paradoksal intensjon». Det går ut på at man i praksis kan oppnå det stikk motsatte av det en vil oppnå, og motsatt, ved å styre mindre, kan en oppnå mer. Helga Pedersen anbefales å studere fenomenet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt