Jens-Petter Jørgensen

6

Forfølgelse neste?

Publisert: 10. mai 2009

Jeg har tilbrakt den siste uka i Roma på en konferanse i regi av det økumeniske nettverket Eurochurch. 50 personer fra mange europeiske land, og fra enda flere teologiske og kirkelige tradisjoner, var samlet på et katolsk retreat- og konferansesenter for å samtale om hvordan kirken kan oppleves mer relevant i det postkristne Europa. Temaet var Incarnation (inkarnasjon) - et sentralt teologisk begrep, som også er i ferd med å bli et mote- og løsenord i mange kristne sammenhenger i dag for å få folk tilbake til kirkene. Det spesielle med denne samlingen var sammensetningen av deltakerne. Her var det en god blanding av teologiske lærere og forskere og pastorer og menighetsplantere som kjenner problemene med å kommunisere med postmoderne mennesker på kroppen.

Fra mange land ble det rapportert om en stadig større åpenhet for åndelige og eksistensielle spørsmål. Men bare et fåtall av disse søkende menneskene tror at den tradisjonelle kirken har noe svar på denne lengselen. Det startes derfor mange nye menigheter og fellesskap (fresh expressions, som engelskmennene kaller det) som ønsker å ta folks behov og spørsmål på alvor. Og skape samværsformer hvor folk kan få komme med livene sine, slik de faktisk er. Fordi postmoderne mennesker flest ikke lenger forholder seg til autoriteter som tidligere generasjoner gjorde, og opplever at kirken er både fordømmende, moraliserende og ikke-relevant, blir det viktigere enn noen gang med autentiske kristne som lever ut troen både på arbeidsplassen og i fritiden. Og bygger relasjoner med ikke-troende venner. Kirken står lavt i kurs i mange land. Men mange som har gitt den opp som institusjon, lar seg fortsatt begeistre og utfordre av Mannen fra Nasaret.

Den såkalte postmoderne tiden som vi lever i, gir oss mange muligheter. Og kanskje større utfordringer enn vi liker å snakke om. I en kultur hvor manges liv styres av det som kjennes godt og riktig for meg nå, er det også stor åpenhet for å høre andres fortellinger om hvordan de har ordnet livet. Det synes å være en helt annen åpenhet og respekt for å dele det kristne vitnesbyrdet - eller troshistorien - i dag enn for bare 10-20 år siden. Fortellingen har fått en sentral plass. Folk "kjøper" gjerne det vi har på hjertet og som har betydd så mye for oss. Problemet oppstår i det øyeblikket vi hevder at vi tror det finnes en sannhet som gjelder alle mennesker. Det postmoderne tabu nummer en er, etter min mening, Sannheten. Med stor bokstav og i bestemt form.

Det fører meg til det som var den største utfordringen for meg personlig under dagene i Roma. En av de to hovedforedragsholderne var en russer som ble utvist fra det tidligere Sovjetunionen på 70-tallet på grunn av sin kristne tro. Professor i teologi, Johannes Reimer, som nå både underviser ved et sørafrikansk universitet og planter nye menigheter i Tyskland, tegnet et relativt dystert bilde av fremtiden for den levende kristne kirke i Vesten. "De tause kristne ble ikke fengslet i gamle Sovjet. De vil heller ikke bli forfulgt i Vesten i årene fremover", hevdet Reimer. "I toleransens navn tåles ikke mennesker som har en annen oppfatning enn den rådende og politiske korrekte", fortsatte han. "Vi ser det tydelig i mange land hva som skjer med folk som har en annen oppfatning enn flertallets , for eksempel i verdispørsmål som angår familien. Jeg tror ikke det går så mange år før det virkelige slaget vil stå. Om det blir lov å proklamere, som kirken har gjort til alle tider, at det finnes bare en vei til Gud. Han heter Jesus."

"Vil vi som hevder det risikere å havne i fengsel?, spør jeg forsiktig. "Nei, ikke nødvendigvis. Det er mer sannsynlig at vi blir brakt til taushet, usynliggjort og plassert utenfor det gode selskap. Mobbet."

Vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Hva mener dere som leser denne bloggen?

Kommentar #51

Gunvor Frøysa Skullerud

5 innlegg  55 kommentarer

Ragnhild

Publisert over 12 år siden

En siste kommentar til ære for deg! Takk for gode ord og for at du har klart å nyansere meg i en debatt hvor jeg muligens har vært for styrt av følelsene mine. På gjensyn!

Kommentar #52

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: RE: RE: Ingen mørk fremtid

Publisert over 12 år siden

 

12.05.09 kl. 22:12 skrev Ragnhild Aadland Høen:

Det er på høy tid at Kristen-Norge slutter å definere seg som ofre og i stedet retter ryggen. Vi har verdens beste budskap å komme med - også i samfunnsdebatten og i mediene! Når vi som kristne representerer både salt, lys og tydelighet vil vi vinne respekt og tillit i alle samfunnslivets skikt og nivåer.

 

Med et mulig forbehold - da hvem som sitter på "verdens beste budskap" er oppe til kontinuerlig diskusjon, så er jeg helt enig med deg.  Jeg ser at det blant annet sutres over at det er så få kristne i media.  Da får jeg lyst til å si: "Jammen så stå ikke der å klag da, oppfordre barna deres på til å søke på journalishøgskolen istedet!"  Man oppnår ikke tillit i befolkningen ved å syte.

 

12.05.09 kl. 22:12 skrev Ragnhild Aadland Høen:

Vi står overfor det sekulariserte samfunnets sammenbrudd. Når ateistene nå begynner å skrive bøker for å forsvare sin ikke-tro, er det nettopp fordi de kjenner at de er på vikende front. Skal vi overlate de stakkars nordmennene til sin diffuse nyåndelighet eller skal vi gi dem ekte vare? Det er tid for kristendommens tilbakekomst!

 

 

Dette leste jeg en artikkel om i et blad for Alternativbevegelsen; at det var en helt annen søken etter ikke-materielle verdier nå enn for bare få år siden.  Og vedkommende brukte omtrent samme ord som dine for å fronte sin sak.  Så det er bare å komme seg ut i krigen om sjelene!

 

Kommentar #53

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

RE: RE: RE: Til Meland

Publisert over 12 år siden

 

12.05.09 kl. 13:27 skrev Gunvor Frøysa:

JEG kjenner folk som har blitt slått til blods når de har bekjent seg som kristne. De har blitt satt utenfor det gode selskapet av samme grunn. Noen har fysiske og psykiske mèn som følge av det. De ville mye heller enn det hatt krigsoverskrifter.

Jeg tar det for gitt at de som ble slått til blods i likhet med Paulus har benyttet seg av sine borgerrettigheter og anmeldt saken til politiet. Hvis ikke, så hadde det vært fint å vite grunnen.

Kommentar #54

Grete Ullestad

52 innlegg  443 kommentarer

Respekt for sannhetskravet

Publisert over 12 år siden

Gunnar Lund sier om Espen Ottesen (12. mai) at han ”alltid har mye bra å komme med”. Selv om jeg ikke er enig i dette, må jeg si nøyaktig det samme om Andreas Edwien. Siden dette i følge Lund betyr at jeg ”tydeligvis forguder Edwien”, må den logiske slutning bli at han selv ”tydeligvis forguder” Ottesen.

 

Gunnar Lund kaller samtidig Andreas Edwien en ”kristendomshater” som ”ikke tror på bibelen”. Nei, det riktige er at han er religionsforsker, idéhistoriker og kristendoms-kritiker med teologien om Jesus som hovedtema. En historiker og religionsforsker kan verken ”forgude”, ”hate”, ”tro” eller ”ikke tro på” sine forskningsobjekter. Uansett om det gjelder guder, mennesker eller skrifter er forskeren i respekt for sannhetskravet henvist til samvittighetsfullt å undersøke om de er det som religion og teologi utgir dem for å være.

 

Kristendommen henviser forskeren til i første rekke å avgjøre om dens hovedperson, Jesus fra Nazareth, er det som den norske stats ”offentlige religion” med sine ansvarlige teologer og troende medlemmer påstår at han var og er: Et ufeilbarlig overmenneske. Edwien har etter dyptgående forskning og grundige overveielser måttet svare: Nei – selv om vi må gi ham rett i deler av hans etikk, tok han påviselig feil i en rekke forestillinger om Gud og verden, mennesket og historien.

 

Mvh.

G. Ullestad

Kommentar #55

Ørn Myhre

0 innlegg  1 kommentarer

Takk for et interessant innlegg

Publisert over 12 år siden

Personlig, så har jeg opplevd drapstrusler, facebook grupper som er skapt som underskrifts aksjoner for å få meg vekk fra avisenes leserspalter, det er blitt lagd parodi film om meg og jeg har blitt fortalt at jeg byens mange skole revyer elsker å parodiere meg. Jeg har også opplevd at det har vært så uvanlig med en bibeltro kristen at begge lokal avisene i Tromsø har intervjuet meg, og jeg har opplevd generell mobbing. Alt dette utelukkende fordi jeg er en kristen som ikke legger skjul på at jeg er en kristen og løfter min røst både i aviser, på nett og i det daglige livet.

Så ja jeg har opplevd, og opplever, at det er vanskeligere og vanskeligere å være en bibeltro kristen her i Norge. Jeg ser det samme med læstadianerene hvordan de også opplever mobbing, og harselering fordi de våger å stå frem i samfunnet som kristne. Og jeg vet om mange jeg kjenner som blir mobbet på sine arbeidsplasser her i Tromsø fordi de er kristne. En nær venn av meg opplevde at sjefen hans skjelte han huden full fordi han (altså min nære venn )var en bekjennende kristen, men også fordi han var venn med meg. Iflg. sjefen til min nære venn, så skulle jeg drepes og mine nære venn få sparken fordi vi begge var kristne.

Så ja, det er noe i Norge i dag som gjør at det å være en kristen utenfor kirke bygningene ikke er helt enkelt. Og det merkelig at det er mye mer akseptert at muslimer, new agere, hinduister, buddhister m.fl er synlige i samfunnsdebatten og samfunnet generelt enn det er akseptert at kristne er det.

Om det er forfølgelser? Nei ikke om du definerer forfølgelser som at man blir fratatt rettigheter. Men jeg har opplevd at lesere har krevd at lokal avisene i Tromsø skulle utestenge meg fra leserbrev spaltene fordi jeg er kristen. M.a.o Det finnes mennesker her i Norge som mer enn gjerne vil se at vi kristne mister ytringsfriheten. Så kanskje det er forfølgelser allikevel?

Om jeg tror det kan bli forfølgelser i fremtiden hvor kristne i Norge blir fratatt rettigheter? Ja det tror jeg, fordi kristne i Norge er for lite synlige. Kristne i Norge i dag er mer opptatt av å bygge et hus innenfor kirkens fire vegger og krangle seg imellom enn de er opptatt av å være lys og salt i denne verden. Om det fortsetter slik, så graver vi kristne vår egen grav og da har vi bare en ting å gjøre når forfølgelsene kommer, binde hende på ryggen vår og legge oss oppi den mens våre rettigheter gravlegges sammen med oss.

Men jeg tror at om flere kristne ble mer synligere i Norge i dag, så sikrer vi at det blir vanskeligere å frata oss våre rettigheter i fremtiden. Ikke misforstå meg, jeg snakker ikke om at vi skal bli militante. Men jeg snakker om at vi i familier, i samfunnsdebatter, på jobben, på skolen, tør stå frem og si hva vi tror på, hvorfor vi tror og hvordan det påvirker våre meninger om aktuelle tema i dagliglivet og ellers. Ja det blir tøft, ja du vil ikke få det helt lett. Men jo flere vi er, jo enklere vil det bli fordi vi da vil støtte hverandre.

Så jeg tror at vi kristne i Norge bestemmer vår egen fremtid. Slik er det nå, så vil vi bli fratatt våre rettigheter i fremtiden og oppleve at vi ikke lengre kan være bibeltro kristne i det åpne samfunn. Vi trenger bare å se på vanlige komi serier på NRK, så ser vi at kristne fremstilles som idioter. Tenk da på Tyrkia hvordan kristne fremstilles på TV der, så ser vi fort at grunnlaget for de tilstandene som er i Tyrkia nå holder på å legges i Norge i dag.

Det er ditt ansvar kjære bror og søster, det er ditt ansvar hvordan du vil ha din fremtid.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere