Et uungåelig spørsmål til eksil-muslimer

Ytringsfrihet og trosfrihet er viktige verdier i vårt norske demokrati. Dette er privilegier som også nye landsmenn og religiøse minoriteter i Norge drar nytte av.

Hvilken rolle spiller eksil-muslimer i forhold til den trakasering, forfølgelse og frihetsberøvelse som religiøse minoriteter utsettes for i deres opprinnelsesland? Tenker de at ytringsfrihet og trosfrihet er noe som er forbeholdt muslimer?

Jeg vet godt at heller ikke norske muslimer verken kan eller skal ta ansvaret for all urett som begås av muslimer rundt omkring i verden, like lite som tilhengere av andre religioner og livssyn skal ta skylden for det enkeltpersoner innen deres trosretning foretar seg. Likevel må jeg si at jeg ofte blir forundret over eksil-muslimers taushet; noen av dem er nå norske statsborgere. Våger de å ta til motmæle?

I disse dager har de muligheten. De har muligheter til å spille en konstruktiv brobyggerrolle i møte med det hatet mot annerledes tenkende i USA og Europa som nå sprer seg som ild i tørt gress. Den islamkritiske amatørfilmen «Innocence of Muslims» har skapt vrede i den muslimske verden. La det være sagt med en gang: Filmen er både dum, krenkende og unødvendig provoserende. Filmen skulle aldri vært produsert. Samtidig kan verken Obama, Clinton eller den vestlige verden i sin alminnelighet gå ut og beklage at enkeltmennesker gjør bruk av sin ytringsfrihet, om enn på en svært uklok måte.

Våger europeiske muslimer å ta til motmæle mot egne trosfellers handlinger og reaksjonsformer, eller velger de heller å arrangere eller delta i demonstrasjoner som ikke fører til annet enn økt hat og aggresjonsnivå og enda mindre respekt for islam spesielt og innvandrere generelt?

Går norske muslimer ut mot egne trosfeller i denne saken, kan de bidra til å dempe innvandrerskepsisen som er nokså sterk i vårt samfunn. Jeg tilhører ikke dem som tar til orde for færre innvandrere eller en strammere innvandringspolitikk. Men jeg ser at aggresjonsnivået er nokså høyt. Dette kan dempes vet at norske muslimer aktivt og offentlig forsvarer ytringsfrihet og trosfrihet for alle mennesker– både i og utenfor deres opprinnelsesland.

Er eksil- muslimer beredt til å ta denne utfordringen?