Rasjonalismen er død, lenge leve dualismen!

I tiåret som gikk døde rasjonalismen, læren om at vitenskapen kan forklare alt vesentlig omkring oss. Dette er spesielt trist for alle de dens tilhengere som med så meget hell har befolket alle rikssynsersetene i dette landet vårt. Alle media har de fått kontroll over, alle "fornuftige og virkelighetsnære" mennesker har de vært talsrør for, men nå er æraen over. Og de fleste vet det ikke en gang.

Det er ikke prinsessens engler som har tatt livet av rasjonalismen, men en lite påaktet ( i dette landet) sidegren i filosofien som befattet seg med begrepet "bevissthet".

Dette er et gammelt problem som filosofer har diskutert siden de greske filosofer, men i utlandet ble det en voldsom oppsving rundt tusenårsskifte. Saken er jo at bevissthet har med informasjon å gjøre. Man er jo ikke bevisst tingene i seg selv, men den informasjon man har om dem. Informasjonsteknologi er jo noe vi kan og har full kontroll over i dag. Men enda så iherdig man forsøkte er det ingen som har kunnet lage kunstig bevissthet i en datamaskin eller noe annet sted. Ingen har engang kunnet påvise om f.eks. en hund har bevissthet eller ikke. Nei, man har ikke en gang klart å definere hva bevissthet er med vitenskapelige termer.

Blant de som seriøst arbeider med spørsmålet har man kommet fram til to ting om bevissthet: Man er enige om at ingen har kunnet svare på "the hard question" (som er "Hva er bevissthet"), og man er stort sett enige om at bevisstheten ikke har noen ytre funksjon. Ingen har funnet en funksjon som kjennetegner bevisstheten. Man kan ikke si at siden det dyret, eller den mannen, gjør sånn eller sånn, beviser det at det har bevissthet. Den som har bevissthet (jeg er en av de heldige), vil kunne si at min frie vilje er min bevissthets funksjon. Men problemet med den frie vilje er at den pr. definisjon ikke er avhengig av kausale årsaker. Dermed vil den bli målt som støy av vår vitenskap og ikke kunne påvises.

Det er nettopp dette at bevisstheten ikke har noen funksjon som gjør at den faller utenfor vår vitenskap. For vitenskapen er kun opptatt av funksjon. Vi vet jo ikke hva gravitasjon er, men da vi har likninger som beskriver dens funksjon, sier vi at vi kjenner den. Det samme med lys, kraft, liv osv. Vitenskapen er kun opptatt av funksjon. Da bevisstheten ikke har noen funksjon faller den derfor utenfor. Ifølge vanlig vitenskapelig praksis (og Occams barberkniv) bør den da betraktes som ikke-eksisterende. Noen ærlige sjeler gjør da også dette, men de fleste har tungt for å benekte at de daglig opplever verden rundt seg.

Datamaskiner kan detektere verden, huske den, kode den, ta beslutninger basert på den, men bare vi kan oppleve den.

Dermed må verden være dualistisk. Det er en del som kan beskrives med vår vitenskapsmodel, og en som ikke kan det. Og for ethvert menneske er den bevisste delen den vesentligste delen. Det er jo selve livet vårt det dreier seg om.

Det betyr at enhver som på vitenskapelig grunnlag avviser alle religioner for eksempel, egentlig dummer seg kraftig ut. Det ville være som å avvise "The big bang" fordi det ikke står i rutetabellen for Oslo sporveier.

Mitt ønske for det nye ti-året er at alle rasjonalister ikler seg ydmykhet og bekjenner, i lys av disse nye erkjennelser, at de ikke lenger vet alt. Men så er jeg jo også uforbederlig optimist.