Kristelig Folkepartis målgruppe

Det er helt naturlig at Kristelig Folkeparti har et spesielt og nært forhold til den kristne kirke og til kristne organisasjoner og miljøer. Slik har det vært fra partiets begynnelse. Det kan sammenlignes med at Arbeiderpartiet har et spesielt nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruksorganisasjoner, Høyre til organisasjoner innen business og næringsliv osv. De ulike velgergruppers loyalitet til partier er ikke så tydelige og sterke i dag som for noen årtier siden, og det er bra, men jeg vil likevel hevde at dette fremdeles er høyst relevant for et parti som KrF.

Selv om KrF har et nært forhold til det vi med en noe unyansert betegnelse kan kalle "kristen-Norge", skal det være klare skillelinjer mellom menighet og politikk. Det forskjell på menighet og politisk parti, kirkerommet og stortingssalen, og på bedehuset og kommunehuset. Det vil også være kristne med politiske holdninger og synspunkter i et bredt spekter på den politiske akse. KrF har ikke monopol på troen. Likevel, KrF er helt avhengig av sitt nære forhold til kristne ledere, menigheter og organisasjoner. Det er i disse miljøer partiets grunnfjell finnes, og her finnes partiets største velgergrunnlag og vekstpotensiale.

I kontakten med de ulike kristne miljøer har KrF en spesiell mulighet til å påvirke til samfunnsanvar og politisk engasjement. Et hovedfokus på verdisaker og graden av tydelighet i dette gjør at mange aktive kristne vil samle seg i KrF selv om de ellers ville tilhøre ulike politiske fløyer. Dette er selvsagt positivt, men også også en politisk utfordring for partiet.

De siste årene har Kristelig Folkeparti hatt tilbakegang både ved valg og på meningsmålingene. Partier er akkurat nå i en avgjørende og viktig fase.
Nå arbeides det med partiprogram for 2013-2017, og nominasjonsprossene til Stortingsvalget 2013 er i full gang. Den mye omtalte "bekjennelsesparagrafen" og regjeringsspørsmålet er også to av de viktige spørsmålene som rører seg i partiet, og som vil skape både spenning og uro i organisasjonen og blant velgerne fram mot neste landsmøte. 

Selvfølgelig ønsker et parti som Kristelig Folkeparti å favne bredest mulig som et folkeparti med et tydlig kristent verdisyn i bunnen. Likevel tror jeg det er viktig å definere hva som er Kristelig Folkepartis hovedmålgruppe. Man kan i iveren etter å fange bredt, noen ganger miste både den viktigste målgruppen  og den større bredden. "Hvis man jakter på to kaniner på samme tid, vil man ikke fange noen av dem (sitat: John C. Maxwell)".

Jeg mener at Kristelig Folkepartis historie, verdisyn og oppdrag viser at ”kristen-Norge” eller ”den kristne kirke” er partiets hovedmålgruppe. Samtidig skal ikke partiet på noen måte være et ”nisjeparti” eller ”sektparti”, men et moderne folkeparti med en helhetlig politikk som henter stemmer og støtte fra brede velgermasser. Tydeligheten på historie, verdisyn og oppdrag, vil skape den trygghet både innad i partiet og utad til velgerne som gjør at man favner bredere enn det jeg kaller hovedmålgruppen. Poenget er at uten en sterk kjerne og en tydelig verdibasert politikk kan man miste mye mer enn man vinner.