Det ytterst smertefulle ved å være observatør og tilskuer til krigshandlingene i Syria, hvor rekken av drap og vold bare øker mot uskyldige unge og gamle, er knapt mulig å bære.
Gleden over barn, venner, familie og meningsfulle aktiviteter forsvinner i et hav av fortvilelse og raseri over ondskapens tilsynelatende endeløshet.
Hatets mangfoldiggjøring og vekst, skaper frykt og stillstand hos mange.
Hva skal vi gjøre ?