Terje Askan

53

Ny mediepolitikk

Mediepolitikk - ordet bringer tanken over på overordnet styring og lagte føringer i et landskap med liten sans for slikt.

Publisert: 5. sep 2012


Kulturdepartementet har nå allikevel satt i gang en vurdering av sin egen mediepolitikk, i 2012, som en del av den almene kulturpolitikken.

Det som da engasjerer flest, må være hva - om noe - kan tilføres medienes essensielle virksomhet, den som utfolder seg i redaksjonene. Har myndighetenes mediepolitikk noen plass også her?  Bekreftelsene kommer slett ikke løpende.

Offentlige retningslinjer og regler knytter seg først og fremst til sektorer som tildeling av mediesubsidier og lovgitte grenser for medieeierskap og makt. De frie ytringer kan tøyes relativt langt innenfor lovens grenser.  Styret i aksjeselskapet Norsk rikskringkasting AS og Kringkastingsrådet med sine 8 – 10 årlige møter med deltakere utpekt av Storting og Regjering har heller ingen hjemmel til styring av løpende programvirksomhet. (Lov om kringkasting.1992).

For øvrig styrer mediene i det store og hele seg selv (med stort slingringsmonn) innenfor sine egne åpne retningslinjer (plakater).

Poenget er at mediene skal ha en fri stilling for å kunne utøve demokratiske kontroll mot maktovergrep i samfunnet. Tegnes bildet med bred nok pensel, kan det se greit nok ut.

Beveger man seg videre over til medienes redaksjonelle praksis, kommer de kontroversielle temaene mer til syne, i det minste for den som vil se: Slikt som trafikkskapende mediestrategier og et bredt mønster av kommersielle publiseringsteknikker skimtes, noen er enklere å få øye på enn andre.

Aktuell medieforskning og konstruktiv kritikk trenger en bakgrunn av innsikt og drøfting av slike grunnleggende mønstre. Bare fragmentert og sporadisk er de kommet til syne i medienes egne spalter. Resultater fra medieforskningen er sjelden fremme i riksmediene.

Eksempelvis preger hyppig autentisitetssvikt store deler av medieinnholdet både innen nyheter og annen saklig informasjon. Hva betyr dette for et åpent samfunn?

I sum opererer de fleste medier i dag jevnlig på kanten og ut over kanten av tradisjonelle folkelige grenser for etiske ytringer og praksis. Synes noen det er for galt, finnes liten støtte i et sekulært samfunn med enkelte tilfeldige innslag av etiske problemstillinger. Spørsmålet blir da: Har mediepolitikken en rolle ut over henvisningen til rene honnørord i en slik sammenheng?

Til sammen finner vi et langt på vei upåvirkelig mediesamfunn. Demokratisk påvirkning av medienes rolle og praksis er utydelig og svak i det drama- og underholdningssøkende samfunnet. Slik skulle det helst ikke være.

Fra en rapport levert 16.05.2012 av Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg (En kunnskapsbasert kulturpolitikk) nevnes kort åtte aktuelle tema for den videre medieforskning. Antydninger til en konstruktiv kritikk av dagens medier i utfoldelse øynes ikke. Utvalgets medlemmer kommer i hovedsak fra generelle lederposisjoner innen kulturliv og universitet/høyskoler.

Temaer som Ytringsfrihet og demokrati samt Etikk er hyppig brukte samlebegrep som utgjør to av de 8 angitte temaer i rapporten. Det tema med minst selvfølgelig tilstedeværelse i vår nye digitale tidsalder er kanskje ”Brukermedvirkning - hvordan påvirker det innholdet, og hvem har ansvaret for resultatet.” Folk og media vil komme tilbake til temaet.

Rapporten har høringsfrist 15. november 2012, og det er lagt til rette for at andre enn høringsinstansene kan delta med synspunkter på rapportens innhold.

folkogmedia

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere