Det tveeggede sverd og Guds partikkel

Et tveegget sverd er beskrevet flere ganger i Bibelen og beskriver det grenseløse av hva vi kunne tenke oss. En annen tråd handler om alle massakrers far, men dette er bare en liten flik av fortellingene som omhandler hele forløpet mellom en begynnelse og en slutt. Siden jeg hevder at skriftene er metaforer for menneskeheten selv, og at det er de selv som oppfører seg som guder, blir sluttresultatet av en slik utvikling at til slutt, når seieren er brakt i havn, vil det bare være igjen en Gud som alle må tjene, om de vil det eller ikke, for menneskene kan ikke i all evighet oppføre seg som egenrådige og med holdninger om at de vet best. Det gjør at alle får et merke, og det er til stor plage for menneskene, da de ikke kan kjøpe eller selge uten å ha merket. Jeg har for å illustrere det tveeggede sverds egenskaper laget et sammendrag som handler om dette sverdet.

Det tveeggede sverd

Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.

Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak å sette en felle for Israels folk, så de spiste avgudsoffer og drev hor. Så har du også noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. (Åp.2.12-17)

Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri deg ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone! Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye. (Åp-3-10-12)

Støtten?

Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen

Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en venstrehendt mann. Israelittene sendte ham med en gave til Eglon, kongen i Moab. Ehud laget seg et tveegget sverd som var en gomed langt, og spente det på seg under klærne, ved sin høyre hofte. Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann. Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den. Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham. Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa til ham: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Kongen reiste seg fra stolen. Ehud rakte ut venstre hånd, grep sverdet fra høyre hofte og støtte det inn i magen på ham. så skjeftet fulgte med sverdbladet inn. Fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen på ham, og mageinnholdet veltet ut. Ehud gikk ut i forhallen, lukket dørene til takkammeret etter seg og låste.

Etterpå samlet han israelittene til kamp, for Herren hadde gitt moabittene i israels hånd, og ikke en slapp unna, og så hadde landet fred i 80 år. (Sal.90.10: Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted.)

Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
(Åp.1.14-16) - Har dette noe å gjøre med utvikling og forskning på Guds partikkel - Higgs partikkel? Det tveeggede sverd her er en metafor for livets utgang, det en gjør kan få en annen utgang enn hva en først tenkte ut; Ord.5.4: Men ettersmaken blir bitter som malurt, kvass som et tveegget sverd. - Heb.4.12: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. - Guds partikkel utretter dette, det er ren vitenskap, ansiktet skinte som solen, det er nok en metafor for fysikkens krefter i partikkelsammenheng.

Profeter i 1260 dager og Evangeliet (vitnesbyrdet) forkynt - Korsfestelsen

Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profetere i 1260 dager.» Dette er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens herre. Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på demog gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø! De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil. Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen som åndelig talt kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. (Åp.11.3-8)

Oppstandelsen

Mennesker av mange folk og stammer, tungemål og nasjoner skal se dem ligge der i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.
Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem. De reiste seg opp og sto på føttene, og alle som så dem, ble grepet av stor frykt. Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt foran øynene på sine fiender. I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære. (Åp.11.9-13)

Det andre veropet er nå over. Men se, det tredje veropet kommer snart. (Åp.11.14)

Den sjuende engelen blåste i basunen. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt:
«Herredømmet i verden tilhører nå
vår Herre og hans Salvede,
og han skal være konge i all evighet.»

Han (Jesus med det tveeggede sverd) kom ved den siste og syvende basun. Han kom igjen etter bare 3 og en halv dag.