Knefall for religionen

Dagens ord: Uniform.

«Uni» betyr noe slikt som ensartet, og «form» er synonymt med utseende eller fasong. Wikipedia kan fortelle oss at en uniform er «et antrekk som er standardisert for å skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe».

Nå må definisjonen justeres. Forsvarsdepartementet har nemlig bestemt at turbaner, hijaber og kalotter er finfine erstatninger for uniformsluene.

Man skal selvsagt ikke forby religiøse hodeplagg av semantiske grunner. Det er mer alvorlig enn som så. Det er ønskelig at forsvaret gjenspeiler det samfunnet det skal forsvare, og derfor bør det være muslimer, jøder og sikher i forsvaret. Men ikke for enhver pris. De religiøse hodeplaggene skaper undergrupper, et «oss» og «dem» under det felles «vi».

Forvaret er avhengig av folkets tillit, at vi alle kan stole på at enkeltsoldatenes private synspunkter og følelser settes til side for fellesskapets interesser. Når uniformen er på, er soldatene representanter for oss alle. Derfor bør bare statens symboler være synlige på uniformen. Alt annet vil være ødeleggende.

Forsvarsdepartementet aner nok at dette vil føre til protester. De husker nok striden rundt politiuniformene for noen år siden. Det er vel derfor de har valgt å lansere dette på svært diskret vis gjennom å la en rådgiver for feltprestkorpset (!) være talsmann i saken.

Men dette er ikke en fillesak. Espen Barth Eide bør komme på banen – og gi en skikkelig begrunnelse for vedtaket. Er dette noe annet enn godt, gammeldags knefall for religiøse følelser?