Leif Halvard Silli

69

Soloterrorist. Soloideologi.

På grunn av uttrykket «høgreekstremistisk subkultur», var Document.no snare med å hevda at domen «tar en politisk retning». Men det bør ein vera varsam med å slå fast. Domen peikar heller i retning av at Breivik er sin eigen subkultur.

Publisert: 26. aug 2012

Kritikken frå Document.no

Domedagen skreiv redaktør Hans Rustad i Document.no mellom anna fylgjande:

  • «Dommer Wenche Elizabeth Arntzen kom […] til at det psykiaterne Husby/Sørheim kaller vrangforestillinger, er utslag av en politisk høyreekstrem subkultur. […] Til og med terroren mener retten er en logisk konklusjon på en bestemt tenkemåte. Det er en voldsom anklage, som risikerer å politisere dommen.»

Rustad kan ha noko rett: Det er gjerne ein risiko for politisering — ikkje minst kan delar av publikum politisera domen. Men dess viktigare er det å peika på at domen sjølv markerer distanse til påstanden om at gjerningsmannen kom frå ein høgreekstrem subkultur.

Ordvalet er faktisk veldig presist. Det heiter på side 53 slik: «den høyreekstremistiske subkultur han HEVDER å være en del av». (Mi framheving.) Og det eksakt same uttrykket vert repetert på side 69.

På side 53 heiter det dess meir: «Retten legger likevel til grunn at tiltalte var alene om å planlegge de aktuelle drapshandlingene, som kun noen ganske få i ettertid skal ha gitt sin tilslutning til

Document.no ynskjer naturleg nok ikkje å framstå som Breiviks miljø. Men etter mitt syn, teiknar domen heller ikkje eit slikt bilete. Det er t.d. berre ei setning om Document.no, på side 59, der det heiter at ABB var: «en aktiv skribent på Dokument.no, som er et innvandringskritisk nettsted».

Ordet «innvandringskritisk» kjem før 3 gonger. Fyrste gong, på side 53, er det nytta om FrP: «han … var tiltrukket av Fremskrittspartiets innvandringskritiske politikk». Frp er nok, saman med SV, det mest stigmatiserte av partia på Stortingent. Men det verkar ikkje rimeleg å tolka «innvandringskritisk» i stigmatiserande tyding. At uttrykket òg er nytta om Document.no bør difor heller ikkje automatisk tolkast stigmatiserande.

Rett etter setninga om dokument.no held domen fram at «Tiltaltes høyreekstremistiske ideologi er OGSÅ dokumentert gjennom hans kompendium». (Mi framheving.) Dette vesle ordet «også» kunne ein gjerne ved fyrste lesnad lett tolka dit at det peikar attende på det AT ABB skreiv på Document.no. Men lese i heilskap, so tykkjest det einaste rimelege å vera at det er DET han skreiv — dvs det innhaldet han la ut på document.no som er avgjerande. For som kjent er visse ting i manifestet nesten direkte sitat av det han skreiv i document.no — eller omvendt — rett nok meir eksplisitt i manifestet. «Også» må m.a.o. tolkast dit at ABB viste farge — ideologien sin — både den eine plassen (i document.no) — men ogso den andre plassen (i manifestet).

Ja, heile dette avsnittet på side 53 handlar om korleis ABB viste farge før 22. juli. Tildømes, når det gjeld Framstegspartiet, so er det er ikkje det AT han var med i FrP som var ekstremt, men det var det han gjorde — måten han var på — medan han var med i partiet, som viste kven han var. Sitat:

  • ‹… Fremskrittspartiets innvandringskritiske politikk. Retten har ikke oversikt over tiltaltes politiske engasjement [ … men … ] Venner har imidlertid beskrevet tiltalte som en sta person med sterke og «sære» meninger og med et brennende politisk engasjement.›

Med andre ord: Det var ikkje FrP-medlemskapen, men dei haldningane han skal ha vist, som — slik domarane ser det — syner kontinuiteten frå den gong — til 22. juli.

Sidan det er kjent at Breivik òg var aktiv i VG og Aftenposten, avsluttar Hans Rustad med eit spørsmål folk i Document.no-miljøet har stillt: «Hvorfor ikke betegne Aftenpostens Debattcentral eller VG-debatt som “miljø”?» Ja, kvifor er ikkje Aftenposten nemnd, når Document.no er nemnd? Aftenpostens redaktør var til og med i retten og vitna om innlegga.

Svaret på dette må vera at domen — som sagt — ikkje omtalar Document.no som Breiviks «miljø» men som ei kjelde for dokumentasjon — dokumentasjon på Breiviks tankar — ideologi.

Når det er sagt: Domen kunne vel ha nemnt Breiviks Aftenposten-brev? For desse innlegga, frå 2008 og 2009 — det vil seia i overgangen til at han i 2009 (seier domen) byrja å skriva på Document.no, kunna vel vore relevante for å opplysa spørsmålet om i kva grad Breivik var sta, sterk og «sær» — og i kva grad det var kontinuitet i framferda hans over mange år, slik domen legg vekt på?

Det me iallfall kan slå fast når me studerer det som redaktør Hilde Haugsgjerd la fram, er at Breivik alt på den tid var oppteken av «multikulturalismen» og liknande ting. Temaa hans frå manifestet er med andre ord lette å kjenna att. Noko som kan stø opp under domen sitt fokus på kontinuiteten i Breiviks liv og «ideologi».

Men breva til Aftenposten syner òg korleis Breivik like mykje er ekko av heilt «usubulturelle» ting i samtida som av klangen i eit subkulturelt ekkokammer.  Eller tenk på dette: Breivik skriv i 2009 til Aftenposten at Noreg «ikke lenger har noen kulturkonservative aviser som ikke støtter multikulturalisme». Bortsett frå den halen om multikulturalisme, so minner dette farleg mykje om det Minerva og og Kristin Clemet har vore opptekne av ein del gonger: At landet ikkje har aviser på som står på høgresida lenger.

Er «ideologi» rette ordet?

Eit par ord kunne vore sagt om ordet «ideologi». Domen har eit eige kapittel om «Tiltaltes oppgitte motiver – ideologi». Kan henda er domen her i grensland for kva tid ordet «ideologi» er meiningsfullt. For er ikkje ein ideologi noko som er delt av fleire?

Rett nok er ein nøydd å slutta seg til fyrste setning av dette kapitlet: «Tiltalte har oppgitt politiske motiver for terrorhandlingene 22. juli 2011.»  Men er ikkje overskrifta — ordet «ideologi» — eit nummer forst stort dersom det er snakk om dei snirklete tankane til ein «sta person med sterke og ‹sære› meninger»?

Etter mitt syn er det det.

Likevel: Når domen snakkar om den «ideologi» han har, må ein sjå det i ljos av korleis domen diskuterer den mentale helsetilstanden til Breivik. Det er når domarane vurderer i kva grad han kan seiast ha diagnosen schizofreni at dei gjev seg i kast med i kva grad tankane hans skil seg ifrå «den høyreekstremistiske subkultur han hevder å være en del av».

Og det bilete iallfall eg sit att med til slutt, er biletet av ein soloterrorist — med ein soloideologi.

Ein slik måte å sjå det på kan veldig lett samsvara med det veldig mange har sagt — seinast Toril Moi i Dagbladet igår, om «PR-mannen Breivik»:

  • ‹Med skremmende følelseskulde kaller Breivik massakren den 22. juli en «markedsføringsoperasjon», som skulle sørge for maksimal distribusjon av hans eget storverk: manifestet.›

Meininga med 22. juli var det store spranget frå soloideologi til ein retteleg ideologi — tankar som fleire enn Breivik sjølv stod for.

Meiningsbrør?

Lars Gule var raskt ute med å dela tankane sine om domen med Dagbladet, og repeterte då det han sa i retten om 12-15.000 «meiningsfellar» — som kan klassifiserte som «dei mest ekstreme kontrajihadistane, altso dei som deler store deler av Breiviks ideverd. Dei er ikke sympatisørar fordi dei nettopp tek avstand frå Breiviks vald, men dei deler altso helt sentrale ideologiske trekk.» (Mi eiga avskrift av det han sa i videoen.)

Gule skil m.a.o. mellom det me kunne kalla «meiningsbrør» og sympatisørar. Eg har for lite innsyn i dette med «kontrajihidistar» og endå mindre innsyn i kven Gule meiner å femna med denne termen. Men eg nøler ikkje med å slå fast at friske menneske som sympatiserar med Breivik er nøydd å vera politisk motiverte. Eg kan òg gå med på å setja Fjordman i ein kontrajihadist-bås — og som so er han ein slags meiningsbror, utan å vera sympatisør.

Men ideologi og politikk, herunder politisk motivasjon, handlar ikkje minst om kva verkemiddel ein er viljug å ta i bruk for å nå måla sine. Og eg trur som sagt at når domen viser til «vitnene postdoktorstipendiat Lars Gule, journalist Øyvind Strømme, professor Mattias Gardell, seniorforsker Brynjar Lia og professor Tore Bjørgo», so er det med det mål for auga å slå fast om Breivik kan kallast normal eller er sjuk.

Domen balanserer i dette landskapet: Ein einstøing. Men ikkje utan kontakt med røynda. Han var i tilstrekkeleg kontakt, seier domen, med ei røynd (som Husby/Sørheim kanskje ikkje kjende godt nok til) til at Breivik etter rettens syn ikkje kunne seiast å ha «vedvarende vrangforestillinger som er kulturelt upassende og fullstendig umulige».

Tingretten og til dømes Lars Gule har her ulike motivasjonar. Tingretten si oppgåve er berre å få Breivik dømd. For dette føremålet treng dei berre so mykje dokumentasjon at dei kan slå fast at Breivik ikkje fell inn under definisjonen «completely impossible or culturally inappropriate».

For å uttrykkja meg litt juridisk, so må bør det vel stillast eit lægre krav til det å prova at noko er normalt innanfor ein kontekst, en det bør stillast til å slå fast nøyaktig kvar denne konteksten er og kvar grensene for han går? Det fyrste — som Tingretten vurderte — er kvalitativt, medan det siste — som Gule er oppteken av — er meir kvantitivt. (Rett nok er det gjerne eit visst samspel: For å gjera ein kvalitativ konklusjon trong Tingretten eit visst kvantitativt datagrunnlag.)

Er Breivik kulturellt passande i sin eigen kontekst?

Eg må seia at det er mykje ved Breivik som framstår som temmeleg kulturelt upassande. Og eg veit ikkje om det er rett å liksom rykkja Breivik utor vår vanlege, norske kontekst og i staden sjå han i ljos av ein høgreekstremistisk subkultur. Men eg tykkjer det er det retten i ei viss mon har gjort.

Retten legg vekt på det den grøne ICD-10-boka seier om å unngå «false-positive assessments, especially where culturally or subculturally influenced modes of expression and behaviour or a subnormal level of intelligence are involved». Men domen har ikkje nokon utførleg diskusjon av koss denne kommentaren er å tolka.

Det er to slag influens ICD-10-kommentaren åtvarar imot når ein skal diagnostisera for schizofreni. Det eine er kulturell påverknad (influens) på uttrykksmåtane og framferda til den observerte. Det andre er subkulturell påverknad (influens) på uttrykksmåtane og framferda til den observerte. 

Dette høyrest jo lett ut: Kultur versus subkultur. Men kva er ei rimeleg tolking av dette?

Eg meiner at når kommentaren talar om kulturell influens,  so er det framande og meir eller mindre ukjende kulturar det er snakk om. Lat oss seia at  observanden kjem frå ein stad på jordkloten der kommunikasjon med «aliens from another world» er sett på som normal. Med andre ord: Psykiateren lyt ha eit rimeleg kjennsskap til kulturen til den observerte, for elles kan han trekkja galne slutningar. 

Derimot, når det det er snakk om subkulturell influens, so er det snakk om å kjenna sin eigen kultur. Med andre ord: Det er framleis eins eigen kultur. Og det må vera viktig — slik eg ser det — å ikkje gå i den andre grøfta og lata som om ein er fullkome ukjend med den personen ein har framfor seg. Det er, meiner eg, tendensar til å sjå på Breivik på den måten — som om han er ein avart av noko heilt framand som me ikkje visste fanst … 

Framferd og uttrykk

Når det gjeld Breivik si framferd, so spurde Torgeir Husby ekspertvitnet Øyvind Strømmen om han trudde det kunne vera fare for endå fleire høgreekstremistar som gjorde seg til barnedrapsmenn — om dette på ein måte høyrde med til det å vera høgreekstremist. Strømmen svara nei, dette var langt utanfor kodeksen.

Domen nemner ikkje dette. Men domen slær likevel fast at «kun noen ganske få i ettertid skal ha gitt sin tilslutning til» drapshandlingane.

Her er det freistande å dra inn Toril Moi endå ein gong: «Jeg tror at Anders Behring Breivik først og fremst oppfatter seg selv som en PR-mann for saken sin.» Barnedrapsmannen er PR-mann. 

Framferda hans — drapshandlingane hans — må difor kunna seiast vera både kulturellt («vår» kultur) og subkulturelt («høgrekstrem») upassande.

So litt om uttrykksmåtane hans. Torgeir Husby opna forklåringa si med å seia at psykiatrar ikkje påkallar teologar når dei står framfor personar som trur dei er Jesus.

Herren Jesus

Kva er det med dette dømet — ein som trur han er Jesus, eller Napoleon — som Husby òg nemnde. Vel, det eg fester ved er at Jesus og Napoleon er kulturelt kjende storleikar, for oss. Det er fordi Jesus er ein kjend storleik at ein psykiater kan slå fast at det er kulturelt upassande å gå rundt og tru at ein er Jesus. Fysisk umogeleg er det òg.

Men lat oss seia at ein person i Japan — som sa han var ein kristen prest — ogso fekk det for seg at han var Jesus. Vel, me må vel kunna gå utifrå at ein slik person måtte tilhøyra ein japansk kristen subkultur. For dersom vedkomande ikkje kjende til kristendomen noko serleg, so kan eg ikkje tenkja meg at han hadde kome til å tru seg vera korkje prest eller Jesus!

Dette er innlysande. Det kulturellt avvikande oppstår ikkje i eit vakum. Det må vera noko å vika ifrå!

Og her vil eg ymta at domen gjerne trør litt feil — at domen snur opp-ned på det den grøne ICD-10-boka åtvarar imot.

ICD-10-boka åtvarar mot type-1-feil  — eller falske positive funn (m.a.o. det å finna schizofreni når det ikkje er nokon schizofreni). Men det at ICD-10-boka ikkje åtvarar mot type-2-feil — eller falske negative funn, vil jo ikkje seia det same som at slike feil er umogelege.

Eller lat oss seia at mannen ikkje berre sa han var prest — men at han hadde faktisk vore prest, eller iallfall kjende godt til prestegjerninga. Og at han, i samtale med psykiatrane, byrja å seia slikt som at «dette er min lekam» og «dette er mitt blod» — samstundes som han kanskje baud dei å drikka og å eta.

I vår kultur er dette innlysande. Dette er ikkje med naudvende sjukt. Men dersom ein ikkje kjenner til det, so kan det verka høyrast sjukt ut. (Det er då òg sagt at dei fyrste kristne vart skulda for å vera kannibalar just med utgangspunkt i eukaristien/nattverden.)

Kommentaren i ICD-10-boka handlar om å åtvara psykiateren mot falske positive funn. Og den som ikkje kjenner til kristendomen kunne jo koma til å sjå på mannen som sa at «dette er min lekam» osb, som sjuk. Ved nærare gransking, derimot — t.d. samtale med ein teolog — kunne dette syna seg å vera eit falskt positivt funn. Mannen var ikkje unormal. Han var berre kristen — og kanskje geistleg. Og hadde psykiateren sjølv kjent til kristendomen, so kunne han lettare landa på at, nei, mannen er berre kristen. 

Men! Dersom psykiateren kjende godt til kristendomen, so kunne han vurdera sjølve innhaldet i det mannen gjorde: Er det eit nattverdsritual han framfører? Er det i samsvar med kristen skikk? Er han ordinert prest? Di betre psykiateren kjenner til kulturen, di betre kan han sjå om det er snakk om noko kulturelt upassande.

Inni. Utanpå.

Attende til Breivik. Breivik har tvillaust kopiert ei rekkje skrifter og tankar. Domen poengterer at Husby og Sørheim slær dette fast — og kritiserar dei for å ikkje diskutera dette utifrå fåren for eit falskit positvt vrangførestellingsfunn. 

Poenget mitt er er dette: Sjølvsagt måtte Breivik springa ut or ein slags kultur. Sjølvsagt måtte det vera ekko av andre i honom. Men det at Breivik hyser og framfører bitar av eit tankegods som er normalt innanfor ein viss (sub)kultur er då ikkje — eller treng då ikkje — vera prov på at mannen ikkje tilfredstiller kriteriet for å vera (sub)kulturellt upassande?!

Eller sagt tydlegare: Det er ikkje eit prov på at han er kulturelt passande i sin eigen subkultur.

For å kunna slå fast dette på ein trygg og sikker måte, lyt ein stikka fingen endå djupare i materien. Ein må tolka det frå innsida. Grunnen til at Husby sa at han ikkje ville tilkalla prest eller teolog når han støyter på ein som trur han er Jesus, er at Jesus ikkje er noko kulturelt framand for ein norsk psykiater. Det er opplese og vedteke at — oj — dette med kontrajihadisme er so kulturelt framant. Men heile manifestet til Breivik er jo ein einaste lang gjengomgang av Europa-soga sedd frå ein slags kristen synsvinkel. Korleis er det då mogeleg å framstella Breivik — og seg sjølve/oss sjølve — som so ukjend?

Eg vil slå eit slag for normaliteten i dette, frå ein psykiatrisk synsvinkel. Eg vil slå eit slag for Husby si forklåring som kan samanfattast slik: Det er ikkje nokon skilnad på ein som seier han er Jesus og ein som seier han er ein etterkomar av Sigurd Jorsalsfar. Begge deler er kjendt — og politisk ukjært. 

Eg vil ikkje her slå bom fast at domen har tolka ICD-10-boka si åtvaring gale. Eg må òg ta atterhald om at retten òg kritiserer andre sider av Husby/Sørheim si vurdering — sider som eg ikkjer har gått so mykje inn i. Eg kan difor ikkje seia meg samd eller usamd når domen seier at Husby/Sørheim «synes å bygge på en anvendelse av sentrale grunnkriterier for schizofreni som ikke er vanlig i vitenskapelig eller klinisk praksis».

Men!

  • Eg vil slå fast at Husby/Sørheim — til dømes i og med spørsmålet frå Husby til Strømmen — tykkjest ha vore ganske opptekne av dette med å vurdera Breivik innanfor den konteksten han tilhøyrer.
  • Og eg vil hevda — men ikkje slå fast — at det synest som om domen, heller enn å måla Breivik innanfor denne konteksten, meir har fokus på det ytre verdsbiletet til «den høyreekstremistiske subkultur [Breivik] hevder å være en del av»

For å koma attende til det tenkte japanske dømet: Det er som om Husby/Sørheim har gått inn i — og har skjøna — nattverdsreglane frå innsida, medan domen meir har konstatert at nattverd ikkje er nokon ukjend ting i det miljøet Breivik kjem ifrå. Samstundes har Husby/Sørheim — korrekt meiner eg — sett på Breivik som ein av oss. Medan domen kanskje meir ser på honom som ein framand fugl.

Eg tykkjer beint fram at domen på dette punkt ikkje argumenterer godt nok for seg. Den måten domarane argumenterer for det medmenneskelege i å gje Breivik høve til å få sona — gjera opp for seg — er god. Og dette kan godt vera eit argument i eit tvilsfall. Men som argument når det gjeld å slå fast faktum, er eit slikt omsyn irrelevant. Kan henda bør òg psykotiske få høve til å sona — det kan henda. Men det er i so fall ei onnor skål.

Sluttord

Diskusjonen i domen er i fyrste rekkje motivert av diagnosesetjingsomsyn. Diskusjonen handlar ikkje om å knyta Breivik til eit serskild, konkret miljø. På det punktet tykkjer eg begge dei to domskommentatorane eg siterer ovanfor, gjev eit gale inntrykk. Domen argumenterer godt for sitt syn. Men når det gjeld den måten domen argumenter i spørsmålet om kva som er «kulturellt upassande og komplett umogeleg», er resonnementet etter mitt syn ikkje overtydande.

Kommentar #1

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Intet logisk forhold mellom innvandrerkritikk og massemord

Publisert rundt 9 år siden

Jeg møtte Hans Rustad første gang da vi begge befant oss i Morgenbladet på 1980-tallet. Han var kulturfreak og kledelig venstreorientert, og vi hadde heller liten kontakt den gang. Mer enn 20 år senere fant jeg Rustad igjen i oppbygging av Document.no, som et Islam-kritisk nettsted, og kunne fortsatt ikke se tegn på massemord. Da hadde jeg selv opplevd at gode, gamle Morgenbladet smuldret opp, selv med et slags liv etter døden gjennom Truls Lies iherdige, men akk så akdemiske forsøk på å blåse nytt liv i organet. Forstå meg rett, fortsatt er det ett og annet interessant å hente i Morgenbladet, men den politiske korrektheten drukner den tidligere brodden og entusiasmen i og rundt organet.

Som om dette ikke var nok fikk jeg nærkontakt med nedturen i Farmand, fra Ole Jacob Hoff via Geelmeyden til samtidige Bonnier-konsernets rabiate oppkjøp. Den siste skikkelige redaktøren i Morgenbladet, Paul Einar Vatne, forsvant over i Aftenposten, som i tidens fylde fikk Hilde Haugsgjerd fra die hard-kjernen i AKP som redaktør, mens mannen hennes (nå ex-mann) Sigurd Allern ble Norges nye medieguru og første professor i medievitenskap.

Haugsgjerd fikk Harald Stanghelle fra Arbeiderbladet og Jaglands politiske subkultur som sideordnet flankesikring i politisk avdeling.  Begrepet "Tanta i Akersgata" fikk med ett nytt innhold. Det var i nærkontakt med denne utviklingen og innviklingen jeg vinket farvel til Oslo-gryta. I dag mangler Norge rett og slett nyhets- og aktualitetsorganer som ikke presenterer sitt stoff slik at det er klin likt alt annet som kommer om de samme sakene. Jeg opplever dette som litt skremmende. Den politiske korrektheten har fusjonert med De fornemmes forbund. Kongeriket er i ferd med å gå tom for organer som har spenst, med en annerledes og mindre forutsigbar vinkling på stoff. Så, applauder det lille som finnes!

Jeg husker Nygaard-saken, jeg husker i tilknytning til denne saken lensmannen på Ørje som hørte på nyhetene midt på dagen at grenseovergangene til Sverige nå var stengt, slik at også han fikk vite at han kanskje også burde stenge grenseovergangene. Jeg husker også terroralarmen i Oslo 9. januar i 1986, da det meste rotet seg kraftig til. Jeg husker Margareth Thatchers besøk, da hun nesten fikk dystre Blitz-skikkelser  inn på spisebordet på Akershus, under en ikke helt overbevisende politimester Willy Hauglis påsyn. Jeg husker Petter Kristian Kyvik som slengte en liten bombe inn i 1. maitoget vet Høyres hus.Det var jeg som tok bildet av nynazisten fra min posisjon fra balkongen på Nationalteatret, som VG kjørte på sin forside og som etter hvert identifiserte Kyvik.

Fra innvandrerkritikk til massedrap?

Det er om lag 70 000 treff, eller mer, på Islam-kritiske nettsteder i døgnet i dette landet, og så definitivt intet illegitimt over dette. Som i andre land antar Islam-kritikken tidvis ikke helt diplomatiske former, og en risikerer å hause opp holdninger til hat, men kritikken i seg selv tilhører så definitivt noe som hører inn under ytringsfrihetens merke. Document.no er etter forholdene et moderat organ i forhold til hundrevis av nettsteder det er naturlig å sammenligne med. Det er når vi ikke har pustehull og politiske kanaler at trykket øker. Bare det å avfeie all islamkritikk og kritikk av Arbeiderpartiets svulstige multikultur-prosjekt som ekstremisme og rasisme øker trykket der ute. Folk har ikke så mange veier å gå med sine følelser og kritikk i dagens Norge, der slik kritikk er gjort veldig politisk ukorrekt. Som om islamkritikk kan knyttes til rasisme, rent logisk. Da er kristendomskritikk også rasisme. Med andre ord, dette er tullball.

Anders Behring Breivik skrev en rekke kommentar-innlegg under artikler på flere nettsteder, også i Oslo-avisene, inklusive Aftenposten, og han var medlem av en frimurerlosje. Det er i så henseende underlig at nettopp Breiviks kommentarer under artikler nettopp på Document.no skulle eksponeres så eksplisitt, helt inn i domspapirer for en massemord. Jeg er blant dem som har reagert på dette, og jeg forstår så definitivt Hans Rustads reaksjon. Det er liksom ikke mye til massemord i det Rustad står for. Han setter navn på følelser for veldig mange, og er det noen som er i stand til å se at reelle ekstremister kunne angripe markedet dersom slike som Rustad ikke hadde tatt grep. Mannen er en moderat kar, men altså islamkritisk. Å assosiere dette til massemord er dumheter, og savner enhver logisk substans.

Ellers er det mange interessante momenter og perspektiver som tas opp i hovedinnlegget over her. Jeg savner en logisk oppstilling mellom det å skrive islamkritiske og innvandrer-kritiske innlegg på flere nettsteder og det å bli massemorder.Jeg har på linje med Rustad en sterk følelse av at reelle politiske "subkulturer" ute på den politiske venstresiden, men godt inngrep i dagens Media-Norge, kynisk utnytter Breivik-saken i et forsøk på å kvitte seg med den og dem som på saklig vis er i stand til å sette spørsmålstegn og kritisere dagens integreringsregime og peke på det ikke helt uproblematiske møtet mellom islam og vårt demokrati; på det styrkenivå vi i dag opplever.

Jeg ser politiet blir kritisert av 22. julikommisjonen som om man ved Nedre Buskerud Politikammer skulle ha tatt høyde for at noen skulle ta seg til Utøya og skyte ned AUF-ungdommer for fote. Igjen: Dette er en vanvittig hendelse. Det hele er en så grotesk og bisarr tragedie at ingen kunne forutse noe slikt. Men denne Breivik kunne vært parkert i Grubbegata om de store maktststrukturene under det statsbærende partiet hadde fokusert fenomenet terrorisme og takk sikkerhetsvarsler på alvor. Hans Rustad i Document.no er faktisk blant dem som har advart mot den rådende naiviteten på dette området.

Jeg advarte mot en forestående heksejakt på innvandrerkritikere i en egen artikkel på Verdidebatt nylig. Det statsbærende partiets store integreringsregime og den tilhørende multikultur-doktrinen kan bli ett av de heteste momentene i den kommende valgkampen. Desto mer blir det fristende i enkelte kretser å forsøke å kneble dem som på saklig grunnlag fokuserer utfordringer og problemer nettopp på dette temafeltet. Apropos subkultuer, legg merke til hvem de er, de som fronter kneblingen.

Vi må leve og overleve med Document.no.

Roy Vega

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Men denne Breivik kunne vært parkert i Grubbegata om de store maktststrukturene under det statsbærende partiet hadde fokusert fenomenet terrorisme og takk sikkerhetsvarsler på alvor. Hans Rustad i Document.no er faktisk blant dem som har advart mot den rådende naiviteten på dette området.

Dette må være det viktigste vi kan være opptatt av i tiden som kommer. Holde våre politikere ansvarlige for det de faktisk IKKE gjør for å beskytte befolkningen.

Sånn sett er vel regjeringen takknemlig for dommen - det skal vel kjeftes og smelles over de "mange tusen" høyreekstreme vi har i Norge! Slik at regjeringen slipper litt lettere kanskje....?

Kommentar #3

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Brytningssamfunnet

Publisert rundt 9 år siden

Må innrømme at jeg ikke har satt meg grundig inn i alle ord som står på denne tråden, men jeg prøver allikevel å komme med en kommentar.

Jeg oppfatter at vi i kongeriket Norge har kommet dithen at vi har passert fasen "Endringssamfunnet" og er over i fasen "Brytningssamfunnet" - dog uten at samfunnet som sådan i sin helhet har endret seg i takt med de brytinger endringer avstedkommer - det gjelder bl.a. trygghet/sikkerhet og lov/orden.

I og med at Mangfoldsprosjektet krever at vi alle i Norge innhar samme dose toleranse for endringssamfunnet, så har våre styresmakter vært tilbakelent og håpet på at vi innbarka nordmenn skal følge med strømmen og de budskap som lanseres for å bidra til at prosjektet går sin gang.

Med "tilbakelent", så mener jeg at noen annen holdning krever en annet holdning til prosjektet - og det ville jo være det samme som å innrømme at det som Mangfoldsprosjektet krever koster mer enn det gir.  Derfor mener jeg at noe av de tiltak som kunne ha gitt oss trygghet og sikkerhet er blitt holdt tilbake fordi det ligger en politisk innrømmelse i det.

Vi som har vært på vd en stund har merket oss at noen debattanter mer enn andre nærmest bruker en krigsretorikk i utvekslingen av synspunkter - legger inn et eksempel...

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat4/thread263603/?next=20#post_263789

Når jeg da hører fra avslutningen av saken mot soloterroristen at han på et tidspunkt fikk den opplevelsen at han var ..... i krig, så endret det rollen han satte seg selv inn i.

Jeg kan ikke annet enn undres på hvorfor denne første skal ha så stor innflytelse på rettsoppgjøret for den andre - særlig ikke med den kunnskap som er gitt oss på vd at han nærmest er blind for andre brytninger enn det som kan kalles mer eller mindre høyreekstremt.

I det så ligger - etter mitt syn - en fare for å fortsette Mangfoldsprosjektet med en utpekt samfunnsfiende - de innvandringskritiske og da særlig islamkristiske, men de øvrige - de vensteekstreme og radikale islamistene enten snakkes det ikke om eller hvis det skal snakkes om så skal de forsvares og kritikken brukes som boomerang tilbake til budbærer.

Dessverre så er jeg av den oppfatning at brytningssamfunnet er en bivirkning av Mangfoldsprosjektet og det krever først og fremst modighet av våre styresmakter til å komme med en realistisk og for folket åpen evaluering av hvordan prosjektet går og hvordan de vil legge opp den nasjonshelhetlige ivaretagende plan slik at færrest mulig faller for fristelsen til - på en av flere flanker - å danne seg en oppfatning som skaper nye terrorister enten de jobber solo eller i lag.

Kommentar #4

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Sosial bestilling

Publisert rundt 9 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Ellers er det mange interessante momenter og perspektiver som tas opp i hovedinnlegget over her. Jeg savner en logisk oppstilling mellom det å skrive islamkritiske og innvandrer-kritiske innlegg på flere nettsteder og det å bli massemorder.Jeg har på linje med Rustad en sterk følelse av at reelle politiske

Ja det er eit spørsmål om domen gjer for store hopp. Logiske bukkesprang. Eller om det berre er auga som ser.

Eg er ikkje heilt viss på kven eg prøver å overtyda — om det er meg sjølv eller andre. Men når domen set lappen «innvandringskritisk» på både Frp og Document.no, so synest eg ikkje ein skal springa for langt med ideen om at dette er ei stempling. Og det gjeld anten ein er Document.no-tilhengjar eller kritikar.

Kanskje er eg er litt samd med Bjørn Stærk i at Hans Rustad med fleire er litt hårsåre, jamfør dette med om Document.no er høgreradikalt eller høgreekstremt. Ja, Document.no’s eigen journalist, Nina Hjerpset-Østlie, er vel faktisk litt mindre hårsår enn redaktøren. Iallfall hadde ho ikkje noko imot ordet «høyrerorientert» då ho i ein artikkel gjekk i rette med Wikipedias presentasjon av Document.no:

«alle de norske avisartiklene, som f.eks. VG og Dagbladet (og ikke minst Antirasistisk senters nye  rapport), som beskriver oss som det vi er: et kontroversielt (ja!), høyreorientert, verdikonservativt og innvandringskritisk/islamkritisk nettsted»

Skilnad på «høyreorientert» og «høyreradikal» kan vel ikkje vera enorm? Iallfall ikkje i vanlege folks hovud?

Nok om det. Innlegget mitt har to fokus: Å sjå på utifrå kva føremål domen er oppeken av miljø (på den eine sida) og i kva grad domen har ei forklåring på dette med «kulturelt upassande» som samsvarar med den grøne ICD-10-boka. Det er gjerne uheldig med to fokus, slik. Samstundes er det eit visst samanheng mellom dei to.

Når det gjeld anke, eller ny prøving, so tykkjest laupet å vera over ettersom dei som har høve til å anka ikkje vil nytta høvet. Og eg skal ikkja ha sagt at eg ville hatt nye rundar, heller.

Men eg ser av VG at Torgeir Husby framleis står for rapporten. Siste ord er difor neppe sagt om retten si vurdering av Husby/Sørheims rapport.

Det er eit spørsmål, synest eg, om domen svarar til ei sosial bestilling. Likevel er den einaste måten å koma nærare eit svar på det, å vurdera resonnementa i den turre, keidsame domen. Eg vonar det kjem ein slik debatt.

Kommentar #5

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Hva og hvem er høyreekstremist?

Publisert rundt 9 år siden

Leif Halvard Silli skriver:

Kanskje er eg er litt samd med Bjørn Stærk i at Hans Rustad med fleire er litt hårsåre, jamfør dette med om Document.no er høgreradikalt eller høgreekstremt. Ja, Document.no’s eigen journalist, Nina Hjerpset-Østlie, er vel faktisk litt mindre hårsår enn redaktøren. Iallfall hadde ho ikkje noko imot ordet «høyrerorientert» då ho i ein artikkel gjekk i rette med Wikipedias presentasjon av Document.no

Smak på ordet og begrepet "høyreekstrem". Hva faller egentlig inn under definisjonen? Etter 22. juli har det pågått en kampanje der Utøya-tragedien utnyttes til å ramme meningsytringer man ikke liker. Kanskje mest fordi Arbeiderpartiet kjempeprosjekt etter miljøsaken, multikultur-doktrinen også går opp i limingen og kanskje parkerer partiet helt. I en slags desperasjon har man forsøkt å komme inn på Stiklestad med det hele, for å mer patos over designet. Og så blir det bare dumt. Panikken brer om seg og vi ser vibrasjonene ut over i medie-nettverkene. Hva nå? Jo, en utvider ekstremisme-begrepet slik at det favner alle som på saklig grunnlag og med noe grad av kunnskaper kritiserer Arbeiderpartiets masete multikultur-prosjekt, som jo trykkes og kiles inn og gjennom embedsverk og byråkrati som om det var en slags deadline i neste uke. Skal man lykkes i å stemple alle kritikere som ekstremister er det med fare for å dumme seg kraftig ut med vanlige folk der ute. En vil nemlig snart oppdage at hele landet snart tilfredstiller den nye definisjonen av "høyre-ekstremister". Det republikanske partiet i USA er "ekstremistisk" i følge denne nyorienteringen. 

For tiden pågår det en oppflising og forvitring på den politiske venstreside, nettopp fordi en del sjefskadre har begynt å danse intens ringdans med islamistene. Nå har man på den politiske venstreside hempet husguder opp og ned av veggen flere ganger, og etter Yassir Arafat er det liksom slutt på susen. Med den følge at en rekke tidligere venstreradikale nå tar til takke med det rammeverket og de fotavtrykkene vi tross alt har nedarvet i vår hjemlige kultur. Det er nemlig et raskt voksende antall på den politiske venstreside som også begynner å bli uhyre kritisk, spesielt til de mer ideologiske sider av islam, kvinnesyn, likestilling og annet.

En kan selvsagt nekte for at Moseloven og de ti bud ikke sitter på innsiden i lovverk og rammeverk, men det er satidig en fare for at antallet fortregninger og omgåelser gjør at en faller ut godt bak Aristoteles og galaksene et sted, eller sitter igjen med en eller annen styrtrik guru med bena i kors på et flyvende teppe på vei inn i en usikker evighet bak et eldresenter og et krematorium. Hva skal en så kalle alle dem som på den politiske venstresiden nå er frafalne svermere? Nei, takke meg til Prillarguri, Dalagudbrand og søndagsskolen! Vi har faktisk våre røtter, vi har være sanger og salmer, vi har kirke på hver må i det oppstykket, ruglete, avlangt rart land. Å drive sosiale eksperimenter slik Arbeiderpartiet nå gjør med stadig høyere kneløft helt inn på Stiklestadtunet kan en dag virkelig avle ekstremister. Da vil folk forstå hva ekstremisme er. Den kan faktisk være en funksjon av voksende demokratisk underskudd, i det åpne diskusjonsarenaer er så innsnevret og politisk korrekte i lojalitetsrekker under Partiet at det for mange har passert en smertegrense.

Mitt poeng er at det nå er en rekke personer fra den politiske venstresiden som faller fra og som ikke gidder mer politisk svermeri, og som ikke blir "høyreekstrem" av å få islam opp i halsen. Det er noe, spesielt i de ideologiske sider av islam, som er og blir underkommunisert i møte med vårt demokrati. Å undertrykke slike realiteter skaper sosiale trykkokere, rett og slett. I så henseende gjorde Gilberts sjonglering med skalpeller og mikrofoner i Gaza en sterk virkning i egne rekker: Folk gidder ikke mer Arafat, Hamas, Hezbollah, Islamsk Jihad, Asad-klanen i Syria og Iran. (Husk det bevingede slagord som kom opp på Blindern: I dag Iran, i morgen Palestina!

Det å vise til røttene, tradisjonene, det kulturelle rammeverket vi har i dette landet, til demokratiets grunnsteinerm til kristenretten og den frihet våre forfedre har kjempet fram er ikke "høyreekstremt". Det blir gjort ekstremt av krefter som surfer enormt fordi Norge ikke langer har venstreekstremister i gloseboken, og ikke tok et oppgjør med kommunistenes etter Berlinmurens fall. Satt på spissen: Nå er det tilsynelatende ingen kommunister her, bare veldig mange godt betalte journalister og forelesere i journalistikk.

Hans Rustad og Nina Hjerpset-Østlie er ikke "høyreekstremister", men de er like fullt islam-kritikere, og kritikere av Arbeiderpartiets multikultur-doktrine og tilhørende integreringsregime. Å gjør det til noe høyreekstremt sier vel mer om dem som deler ut politiske stempler for tiden.

I Trøndelag pågår Stiklestadaksjonen, nå på årsbasis, fordi det er åpenbart for enhver som kan og vil se at selv Stiklestad er i ferd med å bli en politisk lekegrind for eliten som så gjerne vil smykke seg med denne merkeverden i mer eller mindre desperate forsøk på å utvide multikultur-doktrinen. I den grad at en PLO-utsending holder hovedforedrag på Olsok-kvelden. Hallo! Jeg bor midt i Trønderrike, og som guide og foredragsholder møter jeg uhorvelig mange mennesker. Tro meg: Det er vanskelig å finne noen som syns det er noen god ide å rekonstruere Stiklestad som det fotavtrykket det er i vår kulturhistorie. Ærlig talt, skal det være "høyreekstremt" å identifisere en slik prosess som problematisk, da er jeg redd dette landet snart renner fullt av høyreekstremister.

Vær heller litt forsiktig med stemplingen. Ta grep i forhold til de saker som diskuteres, hva folk faktisk meninger og står for. Verken Hans Rustad eller Nina Hjerpset-Østlie er ekstremister. Men slik den politiske tilstanden for tiden er i Norge bli man uhyre lett til ekstremist, konspiratoriker, assosiert til Breivik og gjerne samtidig Quisling. Men denne type stigmatisering kan en dag slå kratig tilbake på dem som har følt seg på høyden nå en tid. Riddere av multikultur-doktrinen sitter nemlig på et tapsprosjekt sammen med det statsbærende partiet. Nå begynner de å ane det selv, og det blir spennende å se på fortsettelsen.

Når dette er nevnt, Leif Halvard Silli har bragt inn mange interessante persektiver og poenger som savnes i samfunnsdebatten, fordi det også dreier seg om prinsipper. Det er når prinsippdiskusjonene opphører det er grunn til bekymring. Siden slike diskusjoner er i ferd med å forvitre helt, er vi kommet langt inn i bekymringens rike, sett fra min side.

Hvorfor har begrepet kommunist og venstreekstremist med ett forsvunnet i våre medier? Og hvor er definisjonene?

Roy Vega

Kommentar #6

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Logikk og logikk

Publisert rundt 9 år siden
Roy Vega. Gå til den siterte teksten.

Jeg savner en logisk oppstilling mellom det å skrive islamkritiske og innvandrer-kritiske innlegg på flere nettsteder og det å bli massemorder.Jeg har på linje med Rustad en sterk følelse av at reelle politiske "subkulturer" ute på den politiske venstresiden, men godt inngrep i dagens Media-Norge, kynisk utnytter Breivik-saken i et forsøk på å kvitte seg med den og dem som på saklig vis er i stand til å sette spørsmålstegn og kritisere dagens integreringsregime og peke på det ikke helt uproblematiske møtet mellom islam og vårt demokrati; på det styrkenivå vi i dag opplever.

Det dommen forteller, er at Behring Breivik ikke handlet ut fra sykdom, men ut fra en ideologi og virkelighetsforståelse som motiverte (og i den forstand forårsaket) terroren.

En menneskelig handling er ALLTID motivert. Hvis ikke, er det rett og slett ikke en handling, men en refleks. Dersom Behring Breivik hadde blitt funnet utilregnelig, slik Rustad mfl. mente ville være riktig, ville ikke terroren hatt noen mening. Den ville derfor heller ikke vært terror, men en naturkatastrofe.

Nettopp fordi mange deler den ideologien som motiverte (altså forårsaket eller medvirket på avgjørende vis til) terroren, kan det oppleves som ubehagelig å "oppdage" at man deler massemorderens oppfatninger om islam, muslimer, innvandring, Arbeiderpartiet ... Det er gode grunner til å spørre om hvilket ansvar de som har bidratt til å gi Behring Breivik hans virkelighetsoppfatning og ideolog, og/eller har styrket denne. De - som for eksempel Fjordman - er selvsagt ikke ansvarlige for handlingene. De er Behring Breivik alene om og bærer ansvaret for alene. Men man kan ikke løpe fra ansvaret for å ha stimulert Behring Breiviks handlinger.

Er det en logisk (dvs. nødvendig) sammenheng mellom ideologien og handlingene? Ja og nei. Nei, fordi en nødvendig sammenheng ville innebære at flere (alle?) av dem som deler de samme kontrajihadistiske ideene som Behring Breivik, ville gjennomført lignende handlinger. Men ja, fordi Behring Breivik trengte denne ideologien for å handle.

Det er altså ikke enkelt å etablere en entydig sammenheng mellom ideologi og handling. Hvilket Vega burde forstå siden han har svært opptatt av sammenhengen mellom norsk venstresides ideologi (in casu holdningen til sosialisme og palestinsk frigjøringskamp) og det ansvar han vil pådytte denne venstresiden for sovjetisk og palestinsk politisk praksis.

Så Vega burde svare på sin egen utfordring - helst før han utfordrer andre.

Lars Gule

Kommentar #7

arild nordby

2 innlegg  653 kommentarer

Egentlig ikke..

Publisert rundt 9 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Det dommen forteller, er at Behring Breivik ikke handlet ut fra sykdom, men ut fra en ideologi og virkelighetsforståelse som motiverte (og i den forstand forårsaket) terroren.

Den fortalte at det ikke var skapt rimelig tvil om at en eventuelt psykologisk forklaring hadde som nødvendig komponent en straffefrikjennende utilregnelighets-faktor (jfr. hvordan Arntzen korrigerte H/S på at "umulig" i etisk forstand vel kan foreligge, men at dette slettes ikke er å fortolke som en psykotisk tro på noe fysisk umulig).

Og da er det juridisk temmelig irrelevant om ABB først hadde A) stor mordlyst som han ga en politisk staffasje om, eller om B) den blodtørsten ble vekket av politikken.

H/S sto for en utilregnelig variant av A), mens andre sto for ulike tilregnelige  B)-varianter; tilregnelige A)-varianter ble ikke presentert for retten, og var derfor ikke inkludert i det bevisene retten skulle forholde seg til (og ville uansett ikke brakt inn momenter relevante for straffeutmålingen!). Dermed gjensto det som en mer troverdig forklaring B-varianten(e), relativt til H/S sin variant ikke at disse B'ene nødvendigvis ER "mesteparten" av forklaringen.

Arntzen, som den presise dommeren hun er, viste seg også temmelig likegyldig, endog avvisende til Aspaas/Tørrisens diagnoseforsøk, de ville uansett ikke være relevante i juridisk, strafferettslig forstand.

(Selv anser jeg at det hadde vært interesant med en bedre forståelse av Mor-Sønn-forholdet i denne saken, men juridisk sett er det uten interesse)

Kort sagt: kartleggingen av det eksakte forholdet mellom psykiske komponenter og andre komponenter er ikke, i sin alminnelighet noe som henhører til rettens funksjon; den skal avgrense seg til det som måtte være av strafferettslig relevans, eksempelvis "formildende/skjerpende omstendigheter" i andre saker eller utilregnelighetskomplekset som i denne.

Kommentar #8

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Nazistisk terror

Publisert rundt 9 år siden

Det har nå gått over et år siden de uhyrlige handlingene i Oslo og på Utøya. Vi har diskutert hans psyke opp og ned i mente. De fleste enes om at det er mye galt med den, men ettersom han klarte å først samle et sett med skrifter og deretter planlegge og utføre sine uhyrligheter, mener i hvert fall jeg, som 9 av 10 nordmenn, at han må dømmes for sine handlinger.

Neste spørsmål da blir hans politiske ståsted. Her synes jeg kanskje at vi har begynt i feil ende. Det ble tidlig snakket om miljø som implisitt delte hans ideer, i grunn lenge før vi slo fast hva hans ideer er. Selvsagt har han vært i diskusjoner med andre på sin reise og han har sitert noen langt oftere enn andre. Likevel, så er det han og hans politiske ståsted som ligger bak. La oss begynne med det og gjøre oss ferdig med det først. 

Så hvilke ideer er det han forfekter? Først og fremst så er grunnen til at vi diskuterer dette i dag at Breivik har brukt massedrap som politisk virkemiddel. Demokratiet har ingen plass hos ham. Han forfekter rasetankegang, etnisk renskning og genetisk avl. Det store flertallet av befolkningen beskriver han som kulturmarxister. Han beklager at de ”kulturkonservative” tapte andre verdenskrig. Nå vil han at vesten skal erklære krig mot islam og han har lekt med tanken om massedrap på titusener av norske muslimer.

Kan vi være enige om at det er nazisme han står for?

Kommentar #9

Vidar Enebakk

2 innlegg  144 kommentarer

Unødvendig hårsårt

Publisert rundt 9 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

På grunn av uttrykket «høgreekstremistisk subkultur», var Document.no snare med å hevda at domen «tar en politisk retning». Men det bør ein vera varsam med å slå fast

Jeg er helt enig at dette er unødvendig hårsårt av redaktør Hans Rustad.

Det er hårsårt fordi dommen klart avgrenser seg til ”en politisk høyreekstrem subkultur”, som faktisk ikke innbefatter Document.no. Det eneste stedet dette nettstedet blir nevnt, slik du viser til på side 53 i dommen, står det ganske enkelt følgende: ”Fra 2009 har tiltalte vært en aktiv skribent på Dokument.no, som er et innvandringskritisk nettsted.” Den påfølgende setningen rammer, som du ganske riktig påpeker, ikke Document.no: ”Tiltaltes høyreekstremistiske ideologi er også dokumentert gjennom hans kompendium.”

Samtidig er det unødvendig av Rustad fordi omtalen av den såkalte høyreekstreme subkulturen i dommen er nyansert, slik du jo også har vist. Ytterligere ett sted i dommen er på side 22 hvor det først slås fast følgende: ”Retten legger til grunn at utviklingen av tiltaltes islamfiendtlige synspunkter blant annet har sammenheng med hans høyreekstremistiske kontakter på Internett.” Dette blir umiddelbart nyansert i neste avsnitt med henvisning til vitnemålene fra blant andre Strømmen og Gule: ”De færreste meningsfellene deler tiltaltes syn om at denne islamiseringen skal bekjempes med terror.” Derfor er det unødvendig å hevde at dommen implisitt antyder at terroren er en logisk konsekvens av ulike høyreorienterte eller islamkritiske tenkemåter. Det er selvsagt ingen logisk sammenheng mellom islamkritikk og massemord.

Det er heller ikke slik at dommerne, ved å se bort fra erklæringen til Huseby og Sørheim ”risikerer å politisere dommen.” De har snarere valgt, etter en grundig juridisk redegjørelse, å legge til grunn den andre sakkyndige erklæringen fra Aspaas og Tørrissen, samt vurderingene til det øvrige helsepersonell som har vurdert og observert Breivik. Disse sakkyndige har et annet perspektiv, men det betyr ikke at dommen er politisert. Det betyr bare at alle disse andre fagpersonene i større grad har plassert Breiviks virkelighetsbeskrivelse i en politisk kontekst hvor hans tilsynelatende bisarre vrangforestillinger og ekstreme voldshandlinger blir gjort mer forståelige. Dermed bortfalt også påstanden om psykose og utilregnelighet.

Retten anfører likevel i sammenfatningen (Pkt. 6.8) at ”de påtalte handlinger delvis kan forklares ut fra en kombinasjon av fanatisk høyreekstrem ideologi, inntak av prestasjonsfremmende stoffer og mulig selvsuggesjon i kombinasjon med patologiske eller avvikende trekk ved hans personlighet.” Breiviks høyreekstreme ideologi blir også i selve straffeutmålingen (Pkt. 7) anført som begrunnelse for gjentakelsesfare og følgelig forvaring: ”Retten viser til at tiltalte mener at drapene i regjeringskvartalet og på Utøya var rettmessige handlinger, og at ekstrem vold er et nødvendig virkemiddel for å nå hans politiske mål. […] Tiltalte har videre uttalt at det vil komme flere terrorangrep, noe som også står i hans kompendium.” Dermed er vi tilbake igjen til Breiviks høyreekstreme ideologi, fremstilt i manifestet både som begrunnelse og legitimering av de grusomme handlingene.

Dommen antyder altså ikke at alle islamkritikere deler Breiviks høyreekstreme og voldsorienterte ideologi.  Rustad har derfor liten grunn til bekymring. Det er verre med Fjordman, som jo har forfattet hele 45 av kapitlene i Breiviks manifest. Og nettopp Rustad har lenge kritisert både Fjordmans ”Lek med ilden” og at ”Fjordman har et problem”.

 

 

Kommentar #10

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Naturkatastrofe-metaforen

Publisert rundt 9 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Det dommen forteller, er at Behring Breivik ikke handlet ut fra sykdom, men ut fra en ideologi og virkelighetsforståelse som motiverte (og i den forstand forårsaket) terroren.

En menneskelig handling er ALLTID motivert. Hvis ikke, er det rett og slett ikke en handling, men en refleks. Dersom Behring Breivik hadde blitt funnet utilregnelig, slik Rustad mfl. mente ville være riktig, ville ikke terroren hatt noen mening. Den ville derfor heller ikke vært terror, men en naturkatastrofe.

Hei Lars Gule.

Du seier at ei «menneskeleg handling ALLTID er motivert». Meiner du då at me bør avskaffa utilrekneleg-instituttet? Eller meiner du at eit menneske kan utføra handlingar som medmenneska ikkje bør sjå på som menneskelege?

Ditt velkjende poeng om at handling i psykose er å sjå som ein naturkatastrofe, er ein ufræv metafor. Som neppe er i takt med psykiatrien, som visst nok i aukande grad let psykotiske ta ansvar.

Eg argumenterte for utilrekneleg. Og «utilrekneleg» gjer oss alle mindre medansvarlege. Men naturkatastrofemetaforen er å gå for langt. Heller ikkje det med refleks er nokon god metafor. 

Naturkatastrofar og refleksar kan ikkje ta ansvar. Og dersom det er slik at ogso psykotiske kan ta ansvar, so kan ikkje det at gjerningsmannen er upsykotisk vera eit like viktig poeng.

Den typen ansvar det er snakk om her, er av typen «tenk på kva det kan føra til, tenk på koss det kan koma til å vera mistolka, tenk på koss eit forkvakla sinn kan snu rundt på det». 

Med andre ord: Det handlar om ansvaret for å ta ansvar.

Kommentar #11

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

«Dommen antyder altså ikke at alle islamkritikere deler Breiviks høyreekstreme og voldsorienterte ideologi.»

Publisert rundt 9 år siden
Vidar Enebakk. Gå til den siterte teksten.

Dommen antyder altså ikke at alle islamkritikere deler Breiviks høyreekstreme og voldsorienterte ideologi.

Til Hans Rustads forsvar vil eg likevel seia at han skreiv innlegget/innlegga i laupet av den tid det tok å lesa opp domen, og eg må vedgå at eg, medan eg høyrde domen, tenkte litt i same gate som Rustad. Både eg og Rustad stod dessutan for ei utilrekneleg-line, og det tek litt tid å forsona seg med med utfallet ... 

Eg er samd med deg og Nordby i at domen fokuserer på det som er strafferettsleg teljande. Og at domen òg definerer kva han meiener med «ideologi».

Det er gode poeng du har om Fjordman òg. (Og takk for diskusjonen på førsomaren!)

Til Lars Gules forsvar, når han kanskje prøver å ansvarleggjera folk, ein grann, på grunnlag av domen, so meiner jo eg òg at ein konklusjon om sjukdom hadde gjort oss alle mindre ansvarlege. Og — ja — det er ubehageleg med alle ting som tangerer ting ved Breivik.

Heldigvis trur eg veldig mange har teke 22. juli inn over seg.

Kommentar #12

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Nazisme-lappen

Publisert rundt 9 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Kan vi være enige om at det er nazisme han står for?

Det vil jo framleis vera folk som hallar i retning av at Breivik er/var psykotisk — eg har ikkje hoppa ned ifrå den stolen sjølv heller. Og både aktoratet og Husby seier at dei står for sine ting.

Eg merkjer meg at du dreg inn handlingane hans for å slå fast ideologien hans. Kvifor er det då ikkje relevant å trekkja inn handlingane hans for å slå fast den psykiske tilstanden hans, slik Torgeir Husby gjorde? Det er sagt at det vert feil å sjå på handlingane hans for å finna fram til psyken hans, for det vil vera eit sirkelargument. Men etter mitt syn vert det òg sirkelargument å sjå på all tilfelle av etnisk reinsing som nazisme. Då taper iallfall ordet «nazisme» verd som ein politisk term og går over til å vera  ein slags samfunnsdiagnose.

Kommentar #13

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Hva minner det mest om?

Publisert rundt 9 år siden

@Silli

Det har hele tiden eksistert minst to narrativ hva gjelder Breivik. Det ene søker å forklare ham som en som har tatt Fjordman sine tekster særdeles bokstavelig. Det andre fokuserer på det patologiske ved ham.

I ditt åpningsinnlegg går du på mange måter bort fra disse to forklaringene, ved å fokusere på det som er unikt for ham ideologisk. Det er på mange måter en interessant måte å se det hele på og jeg synes det er nyttig i forhold til å se hvor han skiller seg fra andre og hvor han deler fellestrekk. Det man da sitter igjen med er et slags sett av biter, som til sammen utgjør hans ideologiske plattform.

Min vurdering av det hele er at bitene hans på ingen måter er nye, selv om enkelte av kombinasjonene kan være unike hos ham. For å si det billedlig, kan man nærmest si at han har forsynt seg fra en slags ideologisk meny, der noe kommer fra et sted og noe kommer fra et annet. I sum har han endt opp med en særdeles usunn rett, som når en ser på den samlet, ligner enkelte ideologier langt mer enn andre. Blant annet er dette med etnisk renskning, men det er også langt mer og det er summen av disse tingene som gjør at jeg at den betegnelsen som passer best er nazist, eventuelt selvkomponert nazist.

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere