Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Ansvar, makt og ledelse

Selvsagt blir Jens Stoltenberg og Ingelin Killengreen sittende. Vi sparker ikke embetsmann med tilbakevirkende kraft og det er velgerne som har gitt Stoltenberg makt til å styre

Publisert: 22. aug 2012

Det er høysesong for skråsikre meninger om ledelse og ansvar etter 22.juli-kommisjonens rapport. Før helgen sto opposisjonslederne i kø for å belære Grete Faremo om ledelse, at det handler om tillit og tydelighet og at man ikke skulle gjøre det slik hun hadde gjort det i forhold til Øystein Mæland. Ledere som er synlig offentlig opplever ofte at folk som står utenfor mener å vite best hva en skal gjøre. Når politikere siterer læreboka i ledelse som kritikk av en politisk motstander, kan man som regel ta det meste med en klype salt. De hadde sannsynligvis gjort akkurat det samme om de var i Faremos situasjon.

Uriaspostene

Grete Faremo forstår seg på jus og makt. Det må en beherske dersom en skal få utrette noe som leder på de fremste uriaspostene for tiden. Hvis man har som jobb å kritisere og skape tvil rundt statsråder, som opposisjonen jo har, finner man alltid noe en kan kritisere en statsråd for. Siv Jensen har det med å være den som bruser kraftigst med fjærene. Hun tok til orde for at Stortingets kontroll og konstitusjonskomite bør se på saken. Det komme neppe til å skje. Faremo har sitt på det tørre i forhold til formalitetene.

Opposisjonen kan selvsagt mener med stor stemmestyrke at hun burde gitt Mæland sparken på en bedre måte. Hun kunne forsøkt å kombinere tydelighet og mykhet slik Jens Stoltenberg gjorde da han meddelte Karita Bekkemellem at hun måtte slutte som statsråd. Her var det både klem, blomster og «lei meg»- snakk og innpakking i bomull så godt det lot seg gjøre. Det gikk ikke så bra. Bekkemellem ble rasende og forteller historien om den myke og unnvikende Stoltenberg i begynnelsen av boken sin.

Faremo har lykkes i å få på plass en ny sjef for Politidirektoratet som har bred tillit, alle er enige om er godt kvalifisert og som utvilsomt har et bedre grunnlag enn Øystein Mæland for å rydde opp. Skal Faremo måles på resultater, kommer hun godt ut. Hun har også skiftet ut ledelsen i Justisdepartementet uten at det ble særlig støy rundt det.

Legge ned direktoratet

Det er også høysesong for lettvinte løsninger. Professor Peter Gottschalk ved BI sier til NRK at Politidirektoratet bør nedlegges fordi de ikke evner å ta mot kritikk. Det er i sannhet en spesiell begrunnelse for å gjøre endringer i forvaltningen. Siv Jensen sier hun også vil legge ned Politidirektoratet og dermed sparke alle som var ledere under Ingelin Killengreen. På Frps skrivebord ser dette utmerket ut. Det er imidlertid en overhengende fare at det vil bety en sterkere detaljstyring av politiet fra departementets side. Direktorater opprettes i et forsøk på å legge større ansvar for gjennomføring ut fra departementene. Frp gjør klokt i roe seg ned og jobbe grundig med saken før de serverer løsningene. En kan spørre enhver byråkrat og få vite at kjappe politiske løsninger er et økende problem i forvaltningen i dag. Det er det som gjør at det i praksis blir så vanskelig og uforutsigbart å lede i offentlig sektor. Ingelin Killengreens største problem var alt Knut Storberget ville ha utført, helst i går, men i alle fall i morgen. Slik er politikken blitt, mer og mer kortsiktighet, mindre langsiktighet.

Ansvar

Filosof Øyvind Kvalnes ved BI har skrevet en kronikk i Dagens Næringsliv i dag hvor han ber Jens Stoltenberg om å trekke seg. Han mener Stoltenberg forkludres hele ansvarstenkningen ved å bli sittende, filosoferer han.

Det Kvalsnes glemmer er at det gjelder andre lover i politikkens verden en i organisasjoner og bedrifter. En statsminister står ikke ansvarlig for noen andre enn velgerne. Det vil være å svikte sine velgere om Jens Stoltenberg trekker seg på grunn av en sak. Han har fått mandat til å sørge for at programmet til de rødgrønne blir gjennomført. Hvis han personlig hadde vist seg uskikket til å være statsminister, ville det vært noe annet.

All ledelse har i seg et maktelement. I politikken er det dominerende. Interessegrupper kjemper som løver for å vinne fram med sitt syn og det utkjempes durabelige maktkamper som ikke er pene å se på. For den som har fått makt, gjelder det å holde på den, elles mister man den. Man holder på makten ved å bruke makt når det trengs.

Politikken inneholder også signalelementer. Det vil selvsagt være et sterkt signal, om Jens Stoltenberg skulle trekke seg som statsminister. Det høres fint ut at han skulle gjør det for å vise folk hva ansvar betyr. Konsekvensene av å gjøre det, vil sannsynligvis føre til at AP ville mistet enda flere velgere. Det man signaliserer ved å trekke seg for å ta ansvar er jo samtidig at man ikke er i stand til å styre landet.

Den som ber Jens Stoltenberg trekke seg befinner seg et stykke fra den politiske virkeligheten, med mindre man er opposisjonspolitiker eller vil benytte anledningen til å bekjempe regjeringen. Det er legitimt. Som ledd i en politisk kamp, kan det gi god mening å kreve Stoltenbergs avgang. Statsministeren trenger imidlertid ikke å påta seg oppgaven å signalisere noe annet enn at han har fått ansvaret for å styre landet så velgerne vil.

Fornyings, administrasjons og kirkeminister, Rigmor Aasrud, har gjort det klart at hun har full tillit til sin departementsråd Ingelin Killengreen og den jobben hun gjør.

I forhold til det Killengreen hadde ansvaret for, har det ikke kommet fram mye nytt fra 22.juli-kommisjonen. Elendigheten på IT- og teknikksiden var kjent på forhånd. Killengreen fikk ikke de bevilgningene hun ba om. Flere ganger fikk hun kritikk av Riksrevisjonen for at it-systemene ikke var gode nok. Regjeringen ba henne lede vider med problemene. I ettertid angrer hun kanskje på at hun ikke satte inn stillingen sin på å få midler til opprustning på IT-siden.

Flere pårørende krever at hun må trekke seg som departementsråd. Det samme mener Ole Martin Mortvedt, redaktøren av fagbladet til Politiets Fellesforbund og begrunne det med at hun skapte en fryktkultur i politiet. Professor ved Institutt for ledelse og administrasjon ved BI, Petter Gottschalk, mene det. Han mener hun er inkompetent til å være ansvarlig for maktapparatets sikkerhet.

Merkelig. Skal en sjef få sparken fra sin nye jobb for noe hun foretok seg i en jobb hun forlot for halvannet år siden?

I jakten på syndebukker etter 22.juli bør en bestrebe seg på å opptre ryddig. Hvis Killengreen hadde vært politidirektør 22.juli, kunne det ha endt med at hun måtte ha fratrådt sin stilling. Killengreen er ikke lenger politidirektør. Vi sparker ikke folk med tilbakevirkende kraft. Arbeidsrettslig og ut fra god forvaltningsskikk er det helt på vidda.

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

I en absolutt ideell situasjon kan Killengreen godt tenke som så at "jeg gjorde en så dårlig jobb i Politidirektoratet at det er lite sannsynlig at jeg har evner til å gjøre det bedre hvor jeg er nå, og velger å gå av." En slik tankegang hadde vært ryddig. I tillegg ville hun da vise ansvar for den for dårlige jobben og vise at hun også mener at dette ble for dårlig.

Det samme kan Rigmor Aasrød tenke om sin jobb etter juli 2011 hvor det ikke akkurat lyser av endringer. Om jeg har forstått kommisjonen riktig står oppfølgingen av oppgaver noe tilbake å ønske. I en slik situasjon som vi har vært i siden i fjor, kan det virke som en synliggjøring av ansvaret for regjeringskvartalet om Aasrød går av.

Statsminister Stoltenberg kan gå av når Stortinget i neste uke behandler rapporten. Ikke for å slippe til opposisjonen for det finnes det ikke flertall for, men for å åpne for en ny rødgrønn regjering. Dette ville synliggjøre for alle hvem som har ansvaret. Det er noe ynkelig over å bli sittende bare fordi man har makten og kan gjøre som man vil. Jeg tror vi ser kjernen til miseren akkurat der; makten er viktigere enn alt annet, samme hvordan man ellers ter seg. Rapportens alvor har sivet inn ser det ut for, men man bør også ta konsekvensene av den. Rundt omkring i byråkratiet kan det sitte mange som burde føle at akkurad de har gjort en jobb som er dårligere enn hva man skulle ha gjort, og de kan også velge å ta sin hatt å gå. Polititjenestemennenes formann er utenfor alt offentlig byråkrati, men har også et ansvar for å ha bidratt til å passivisere politiet vis a vis alvorlige oppgaver ved å sørge for dårligere skyteferdigheter og skjerpede arbeidstidsbestemmelser.

Jaglandfløyen har nok gode dager nå når de ser hvordan det gikk for Stoltenberg som presset Jagland ut. Om det blir Giske som overtar blir det et visst stilbrudd med eksisterende politikk. Dvs. samme politikk, men mer profilering i retning Giskes preferanser. Skulle Støre komme som erstatning blir det vel mer av det samme. For egen del har jeg aldri sett på Støre som en statsministerkandidat, men så er jeg heller ikke AP-mann.

Kommentar #2

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.

Filosof Øyvind Kvalnes ved BI har skrevet en kronikk i Dagens Næringsliv i dag hvor han ber Jens Stoltenberg om å trekke seg. Han mener Stoltenberg forkludres hele ansvarstenkningen ved å bli sittende, filosoferer han.

Det Kvalsnes glemmer er at det gjelder andre lover i politikkens verden en i organisasjoner og bedrifter. En statsminister står ikke ansvarlig for noen andre enn velgerne. Det vil være å svikte sine velgere om Jens Stoltenberg trekker seg på grunn av en sak. Han har fått mandat til å sørge for at programmet til de rødgrønne blir gjennomført. Hvis han personlig hadde vist seg uskikket til å være statsminister, ville det vært noe annet.

Kanskje politikere kunne lære litt av andre typer organisasjoner og bedrifter? Det gis ingen grunn til at ikke politikere skal utvise konkret ansvarlighet og anstendighet. Det er hverken ansvarlig eller anstendig av regjeringen å ikke gå av, når det så klart kommer frem at regjeringen har sviktet på det mest fundamentale. Kommisjonsrapporten sier i klartekst at 22/7 kunne vært unngått hvis regjeringen hadde lyttet til risikovurderingene fra eksperthold; desverre fungerte regjeringens multikulturelle laissez-faire ideologi som en svært så effektiv buffer mot risikovurderingene. Dette bør regjeringen i aller høyeste grad erkjenne; det var egen ideologi som nektet erkjennelse. Konsekvensen kan kun være at regjeringen må gå av; man skal ikke minst tenke på ettertidens dom.

Nå kan selvsagt regjeringen velge å sitte. Men regjeringen svekker egen legitimitet, og dessuten også borgernes tillit til politikkens verden generelt. Det er en kjensgjerning at svært mange forventer at regjeringen går av.

Hvis Stoltenberg ønsker å stå ansvarlig for egne velgere, så er det ikke å svikte sine velgere å trekke seg på grunn av sak. Det hele handler om hva saken konkret inneholder. Den konkrete saken handler nettopp om at regjeringen på fundamentale områder ikke har formådd å forvalte sin ledelse. I denne sak har regjeringen vist makt, men alt annet enn ansvar og ledelse. 

Kommentar #3

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

desverre fungerte regjeringens multikulturelle laissez-faire ideologi

Du makter ikke å la denne delen av analysen ligge, gjør du? :-)

Kommentar #4

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Jeg tror ikke regjeringens unnfallenhet er politisk eller ideologisk betinget. Mer et spørsmål om unnlatelse, latskap, ikke bry seg om det som er viktig, feilprioritering. "Sprenge en bombe til, lizzm......... og det skal vi bruke milliarder på å forhindre?". Stikke hodet i sanden - strutsepolitikk, håpe det går over, ikke mase med noe som ikke er absolutt nødvendig. Ikke gjøre mer enn høyst nødvendig heller. Rett og slett dårlig ledelseskultur. Korttenkt.

Chansen er også stor for at det finnes krefter som vil stå på sidelinjen og rope "hvis noen VIL bombe dem får de det uansett til" og "bruke milliarder på noe som ikke er nødvendig lizzm???". Det er alltids en hypotetisk mulighet.

Stoltenberg har utvist dårlig skjønn her og unnlatt å ta den interne kampen for å rette manglene til. Det er hans ansvar og det bør han ta på seg så alvorlig at han åpner for en annen.

Kommentar #5

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Du makter ikke å la denne delen av analysen ligge, gjør du? :-)

Nei, ikke helt. Det er jo klart at det gis årsaker og grunner til at regjeringen ikke tok trusselvurderingen alvorlig. Det var ikke pengemangel, for eksempel. Det var ikke tidsnød, for eksempel. Det var ikke praktisk ugjørlig, for eksempel. Det var, som vi vet, heller ikke ukjent, for eksempel.

Når man så godt vet hvilken type multikulturell laissez-faire som har preget og preger regjeringen, er det for meg nærliggende å mene at bufferen lå, og ligger, i ideologien. Man bør altså, etter min mening, tenke igjennom den delen av ideologien én gang til. Særlig mye mening gir en slik innfallsvinkel all den stund også Kommisjonen konstaterer at man i regjeringen ikke forsto alvoret. Så kan man bare spørre seg hvorfor regjeringen har så vanskelig med å forstå alvoret?

Vi kan også kikke ut av vinduet. Utviklingen på den politiske scene i Tyskland er ganske talende. Jeg tror ikke tyske myndigheter er like unnfallende. Der har de justert sin ideologi mer i kontakt med virkeligheten.

Kommentar #6

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Til Robin Haug

Du skriver: Hvis Stoltenberg ønsker å stå ansvarlig for egne velgere, så er det ikke å svikte sine velgere å trekke seg på grunn av sak.

Det stpr deg fritt til å mene det. Poenget er at det ikke er slik Stolenberg og Ap ser det. De mener de har fått mandat til å styre av velgerne. Det hjelper ikke at du vil hjelpe de ti å forstå at er best å trekke seg.

Jeg forsøker å analysere situasjonen- og da må en ta utgangspunt i politikkens vesen. I politikken er det legitimt å holde på makten så lenge velgerne gir en mulighet for det.

 

Kommentar #7

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Lerø på ustø grunn?

Publisert rundt 9 år siden

Har betydelig sans for Magne Lerø som en dyktig og interessant kommentator. Leser alle hans innlegg bl.a. her på VD med betydelig interesse. Har til med grundig overveid om jeg skulle abonnere på Ukeavisen Ledelse. Grunnen til ikke at jeg ikke har valgt å gjøre det er de store talls lov, at jeg ikke har kapasitet til å ta imot og fordøye flere publikasjoner, ellers så...

Men i dette innlegget forstår jeg ikke Lerø helt. Slik jeg oppfatter hans oppgave som kommentator er det å analysere god eller dårlig ledelse, om utøvelsen av selve faget ledelse. Her beveger han seg inn på et litt annet tema, ikke om de nevnte personene som ledere, men deres respektive posisjoner i politikk og forvalting som gir dem en slags immunitet. The untouchables.

For egen del har jeg ingen sterke oppfatninger eller følelser omkring Stoltenbergs og Faremos videre skjebner i deres respektive stillinger. Når det imidlertid gjelder Killengreen, forstår jeg godt de pårørende, og jeg mener at professor Petter Gottschalk sitt argument om at Killengreen etter 11 år som øverste leder for politiets beredskap, som altså står styrk - og internasjonalt til spott og spe, ikke er den rette til å ha det øverste ansvaret for beredskapen i FAD. Det er en saklig, fagrelatert og personellmessig innvending mot henne i hennes nåværende stilling. En oppsigelse av henne på dette grunnlaget er altså ikke basert på prinsippet om tilbakevirkede kraft, men ville være relevant i forhold til hennes nåværende stilling. At en statsråd har tillit til den ansatte, er en del av prosedyren. Det blir gitt uttrykk for tillit inntil tilliten (offisielt) ikke er der lenger. Det betyr slett ikke at statsråden faktisk har tillit. Men ettersom saken ikke er avgjort internt, har hun ikke noe annet valgt. Dersom hun ikke hadde gitt et positivt svar på spørsmålet om tillit, hadde hun implisitt gitt uttrykk for mistillit. Som sagt, så lenge saken ikke er avgjort osv. … 

Når det gjelder Stoltenberg, så kan det oppfattes slik at Lerø mener at fordi om velgerne en gang har valgt en person, så har han rett og plikt til å bli sittende perioden ut – uansett hva som skjer. Det finnes jo flere eksempler på at regjeringssjefer i flertallsregjeringer har overlatt stillingen til andre. De kan selv velge å gå, eller de kan bli fjernet av sine egne, sitt eget parti. Det er altså ikke bare opposisjonen som kan avsette regjeringssjefer. I Stoltenbergs tilfelle kan han naturligvis selv velge å gå.

Alle regjeringssjefer i demokratier er valgt av et flertall av folket. Dette kan naturligvis ikke brukes til å klamre seg til makten for en hver pris. Tvert imot. Har en sviktet de som har valgt en, og har en respekt for de samme velgerne, er det i noen tilfeller både riktig og viktig å fratre stillingen. Stoltenberg velger åpenbart Lerø-formelen og "skylder" på at han er valgt av et flertall i folket og at det å bli sittende er å ta ansvar. Det kan være grunner til at Stoltenberg bør bli sittende, men det nevnte argumentet oppfattes mer som uttrykk for en sterk vilje til å klamre seg til makten.

I Faremo sitt tilfelle, er det, slik Lerø skriver, mer et spørsmål om hvordan saken om Mælands fratreden ble håndtert og om hvordan dette tolkes. Dette tolkes svært ulikt av en rekke kvalifiserte synsere. Lerø har et noe avvikende syn på dette enn de fleste andre kommentatorer.

Kommentar #8

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Alle regjeringssjefer i demokratier er valgt av et flertall av folket. Dette kan naturligvis ikke brukes til å klamre seg til makten for en hver pris. Tvert imot. Har en sviktet de som har valgt en, og har en respekt for de samme velgerne, er det i noen tilfeller både riktig og viktig å fratre stillingen. Stoltenberg velger åpenbart Lerø-formelen og "skylder" på at han er valgt av et flertall i folket og at det å bli sittende er å ta ansvar. Det kan være grunner til at Stoltenberg bør bli sittende, men det nevnte argumentet oppfattes

Nå er det ikke akkurat slik at Stoltenberg "klamrer seg til makten". Han er rett og slett valgt og han har stadig flertall. Å skylde på at han er valgt av folket. er i mine ører en snodig formulering. Nå er det heller ikke slik at det er et folkekrav at han skal gå av. Tvertimot, 2/3 av "folket" sier at han IKKE bør gå av. Dette har han korrekt nok ikke brukt som argument selv om jeg gjetter på at det ikke akkurat svekker ham i troen på at han har fattet riktig beslutning?

Kommentar #9

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Og så var det det med økseskaftet

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Nå er det ikke akkurat slik at Stoltenberg "klamrer seg til makten". Han er rett og slett valgt og han har stadig flertall. Å skylde på at han er valgt av folket. er i mine ører en snodig formulering.

Ber Herstad om lese det han selv siterer en gang til. Ellers må jeg minne om at jeg også skrev at jeg for egen del ikke har noen sterke oppfatninger om Stoltenberg bør gå av eller ikke.

Mitt anliggende var på prinsipielt grunnlag å peke på at han, hvis han selv eller partiet ønsker det, kan gå av på tross av at han er valgt av et flertall i folket (akkurat dette er heller ikke helt korrekt etter valget i 2009 - men det er nå en helt annen sak). I enkelte tilfeller er det ikke å svikte det flertallet som innsatte regjeringssjefen, dersom han eller partiet mener at han bør ga av. Men det motsatte – å bli sittende kan godt være det.

Kommentar #10

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Og så var det det med økseskaftet

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Nå er det ikke akkurat slik at Stoltenberg "klamrer seg til makten". Han er rett og slett valgt og han har stadig flertall. Å skylde på at han er valgt av folket. er i mine ører en snodig formulering.

Ber Herstad om lese det han selv siterer en gang til. Ellers må jeg minne om at jeg også skrev at jeg for egen del ikke har noen sterke oppfatninger om Stoltenberg bør gå av eller ikke.

Mitt anliggende var på prinsipielt grunnlag å peke på at han, hvis han selv eller partiet ønsker det, kan gå av på tross av at han er valgt av et flertall i folket (akkurat dette er heller ikke helt korrekt etter valget i 2009 - men det er nå en helt annen sak). I enkelte tilfeller er det ikke å svikte det flertallet som innsatte regjeringssjefen, dersom han eller partiet mener at han bør ga av. Men det motsatte – å bli sittende kan godt være det.

Kommentar #11

Roy Vega

59 innlegg  468 kommentarer

Bare si det rett ut: Alt er såre vel?

Publisert rundt 9 år siden

Dette hovedinnlegget, ført i pennen av Vårt Lands politiske kommentator Magne Lerø, lød som Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle i beste studio-til-studio-modus, som utrettelig støttespiller for Makta, og mest bare det. Hvor er den kritiske tilnærmingen til fenomenet ledelse over her? I retorisk forsvar for Stoltenberg og Faremo?

Det var da i sannhet fælt til knefall for landets turbulente ledelse. Siden dette dreier seg om grunnleggende prinsipper innen management blir det mildt sagt eiendommelig å omgå forholdet ansvar - ledelse - konsekvens.

Det Jens Stoltenberg og Grete Faremo har gjort er å skyve ansvaret rundt til departementer og direktorater. Sitter du som statsminister og justisminister er ansvaret plassert omtrent akkurat der statsministeren og justisministeren befinner seg, midt i gravitasjonsfeltet. Derfra genereres myndighet - og som jeg har vært inne på, resikuleringen av Mæland rundt Faremo blir til et stort eksempel på maktpolitiske sammensurium der makt, myndighet og ansvar ikke lenger henger i hop i de strukturene vårt demokrati faktisk er bygd på: Rollene ligger for tett oppbundet i personlige allianser mellom slektsklaner, venner og forlovere og hva det nå er.

Skal man i et lederperspektiv ta et kritisk grep i dagens politiske landskap, så er det mildt sagt en eiendommelig unnlatelessynd å fravike selve hovedproblemet knyttet til dagens rolleblanding der ansvar, makt, myndighet og konsekvens er røyklagt inne i en grøt mellom nominelle og reelle strukturer,  forbeholdt de innvidde under Partiets merke. De vil gjerne se seg selv som immune i sine roller. Og så kommer sannelig Magne Lerø innpå og bekrefter deres imagnære immunitet? Hva så med sammfunnskontrakten? Det grunnleggene ansvaret for å ha sviktet i forhold til det å gi nasjonen grunnleggende trygghet og sikkerhet kan ikke statsministeren og justisministeren likevel ikke løpe fra, om Harald Stanghelle og nå Magne Lerø skriver og skriver som om var de immune i sine roller.

For balansens skyld, i kontrast til det stålgrå innlegget til Vårt Lands kommentator Magne Lerø over her  vil jeg i all beskjedenhet vise til mitt eget innlegg på Verdidebatt, over samme tema: Klikk her.

Roy Vega

Kommentar #12

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Nå er det ikke akkurat slik at Stoltenberg "klamrer seg til makten". Han er rett og slett valgt og han har stadig flertall

Hvilken stemmeseddel stod det Stoltenberg på ved sist valg?. Kan ikke huske å ha sett denne.

Kommentar #13

Øyvind Kvalnes

0 innlegg  2 kommentarer

Ansvar og alvor

Publisert rundt 9 år siden

Det ser ut til at vi er uenige om alvoret i at beredskapen var som var på plass den var 22. juli. Jeg antar at du også mener at den øverste politiske ledelse bør gå hvis dens forsømmelser er stor og alvorlig nok. I andre organisasjoner trekker ledere seg når ting har gått galt, uten at det nødvendigvis kan påpekes personlig svikt fra deres side. De er ansvarlige for helheten. Med det utgangspunktet slipper en grafsing og graving i hvem som har mest skyld, slik vi får rundt 22. juli nå. Skyldfokuset skaper defensive aktører, som tildekker og lyver for å komme best ut av det selv. Da lærer vi svært lite. Så er politikk maktkamp og pragmatisme, men hvis den bare er det, sliter den med legitimiteten. Ellers undrer jeg på om du virkelig mener at statsministeren bare står ansvarlig overfor "velgerne sine." Han er da statsminister for hele folket?

Kommentar #14

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Øyvind Kvalnes. Gå til den siterte teksten.

Det ser ut til at vi er uenige om alvoret i at beredskapen var som var på plass den var 22. juli.

Jeg kan ikke se at det er uenighet om alvoret? Uenigheten ser ut til å ligge i vurderingen av konsekvensene det skal/bør/må få for en folkevalgt politiker. Å ha ansvar er et spørsmål om tillit. Statsministeren har fått den tilliten av velgerne i demokratiske valg. Det er vi ,eller rettere sagt våre demokratisk valgte representanter (presisjon ment for Kvinlog) som avgjør om denne tilliten er til stede. Det er en utbredt misforståelse at ledere tar hatten og går i næringsliv og organisasjoner etter begåtte feil. De tar hatten og går når de oppdager at de ikke har tillit hos sine oppdragsgivere.

Kommentar #15

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Øyvind Kvalnes. Gå til den siterte teksten.

De er ansvarlige for helheten. Med det utgangspunktet slipper en grafsing og graving i hvem som har mest skyld, slik vi får rundt 22. juli nå. Skyldfokuset skaper defensive aktører, som tildekker og lyver for å komme best ut av det selv. Da lærer vi svært lite

Jeg ser helt klart dette poenget. Likevel mener jeg at det er mer relevant for ledelsefilosofi- undervisningen for fremtidens styreledere på BI? De som skal sitte og hviske fremtidens ledere i øret at de ikke lengre har styrets tillit?

Kommentar #16

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

Velfortjent kritikk

Publisert rundt 9 år siden

Både Jens Stoltenberg, Ingelin Killengreen og en rekke andre fortjener kritikk - jeg har ingen problemer med å forstå at det reises mistillit mot Stoltenberg i Stortinget. Det er den eneste naturlige reaksjon fra opposisjonen. Det vil jo være merkelig om en opposisjon som reiste mistillit mot olje-og energiministeren, vil la 22.juli passere.

I politikkens verden handler det om makt. Alt dreier seg om å holde på makten for å få gjennomført politikken sin. Dte har ikke ikke særlig mye for seg å mene at noen bør trekke seg. Det skjer ikke uten at man må. 

Ledelse er alltid kontekstuell. Skal man bedømme politiske ledere, kan en ikke se bort fra maktperspektivet. En religion må en forstå fra religionens egne premisser. Den som står utenfra kan pøse på med meninger om alt mulig en ikke er enig i. Slik er det også i politikken.

Politikk er også et spill for å tekkes velgere. Man kan gjerne rope høyt hver eneste dag at en politiker bør trekke seg. Det er en del av spillet.

Når maktkampene i politikken utspiller seg, synes ikke jeg det er et stort poeng å hive innpå det jeg kan om ledelse på et prinsippielt plan. Da forsøker jeg heller å tre inn i politikernes sted - og anslysere hvordan politikerne balanserer makt og ledelse i praksis.

Jeg kritiserte Stoltenberg den dagen 22.juli-rapporten ble lagt fram fordi jeg mente Stoltenberg viste for lite handlekraft og ikke framsto som situasjonens herre. 70 % av folket mener Stoltenberg bør bli sittende. Ap vil tape velgere om han trekker seg. Det vil ikke skje. Så enkelt er det i realitetenes verden.

 

 

Kommentar #17

Øyvind Kvalnes

0 innlegg  2 kommentarer

Makt og prinsipper

Publisert rundt 9 år siden

Politikerne slipper alt for billig unna om de ikke med jevne mellomrom påminnes om prinsipper for ansvarlig ledelse, Lerø. Politikk er selvsagt maktkamp, men det er om å gjøre at den ikke bare er det. Politikere må tåle å bli presset på hva de egentlig står for, og om de er beredt til å ta konsekvensene når ting går riktig, riktig galt. Den politiske realiteten er sikkert at statsministeren blir sittende. Det kan også være pragmatiske grunner til at det er en god løsning for samfunnet. Kanskje vi ikke har noen som har tilstrekkelig autoritet til å overta. Jeg lurer fremdeles på om det er ulike oppfatninger om alvorlighetsgraden i det som avdekkes i 22.juli-rapporten som er grunnlag for uenigheten. Du vil vel også være enig i at det kan tenkes forhold som er så graverende at statsministeren må ta lederansvar og gå.

Kommentar #18

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Øyvind Kvalnes. Gå til den siterte teksten.

Du vil vel også være enig i at det kan tenkes forhold som er så graverende at statsministeren må ta lederansvar og gå.

Selvfølgelig, men hovedpoenget er at forholdene da er så graverende at han har mistet tillit hos dem som har gitt ham ansvaret? I vårt politiske system betyr det et flertall i befolkningen? Selvfølgelig kan statsministeren velge å si at han finner seg uegnet til å inneha det ansvaret eller at han finner ut selv at han ikke har den nødvendige tillit. Likevel, vi har valgt å beholde et politisk system som tilsier at det er velgerne i valg som gir denne tilliten. Og her teller min stemme like mye som en redaktør i VG sin stemme?

Kommentar #19

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

Krav til politikerne

Publisert rundt 9 år siden

Til Øyvind Kvalsnes

Det du skriver i siste innlegg er jeg helt enig i. Vi må stadig holde politikerne i ørene - konfrontere de med ansvar. Jeg kritiserer ofte politikere for populisme, for ikke å være ærlige, innrømme konsekvensen av det de mener og vedtak de fatter. Politikere tildekker og fordreier- da må de avsløres og kritiseres

 

Kommentar #20

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.

I politikken er det legitimt å holde på makten så lenge velgerne gir en mulighet for det.

I hegemonisk politisk tradisjon er slikt legitimt. Men der har man et problem med å forstå hva 'legitimt' betyr. Andre ville nemlig heller kalle 'det å beholde makten for enhver pris (såfremt man har et generelt mandat fra velgerne)' for 'muligvis legalt.'

Det for nå være. Det er uansett ikke legitimt av Regjeringen å bli sittende, slik forspillet, hendelsen og etterspillet til 22/7 nå engang har vært. Regjeringen har på det her relevante området utvist en helt katastrofal mangel på dømmekraft. Regjeringen fikk sin sjanse til å ta og vise ansvar --- men gjorde det altså ikke. Så må selvsagt andre krefter inn.

***

Du skriver i innlegget ditt, sitat:

Det vil være å svikte sine velgere om Jens Stoltenberg trekker seg på grunn av en sak. Han har fått mandat til å sørge for at programmet til de rødgrønne blir gjennomført. (Sitat slutt.) Det er ikke en hvilken som helst sak. Det er en sak som bragte en sakesløs befolkning i jepardy fordi Regjeringens multikulturalistiske laissez-faire ideologi fungerte som effektiv buffer mot svært alvorlige risikovurderinger fra de her relevante fagfolk. Dette er for alvorlig til at Regjeringen står seg videre fordi de ellers muligvis har gjennomført de rødgrønnes program.
Kommentar #21

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det for nå være. Det er uansett ikke legitimt av Regjeringen å bli sittende, slik forspillet, hendelsen og etterspillet til 22/7 nå engang har vært. Regjeringen har på det her relevante området utvist en helt katastrofal mangel på dømmekraft. Regjeringen fikk sin sjanse til å ta og vise ansvar --- men gjorde det altså ikke. Så må selvsagt andre krefter inn.

Dette må være feil i et politisk system som gir meg makt til å være med å bestemme over hvem som skal ha det øverste politiske ansvar i landet. Haug kan gjerne argumentere overfor meg at jeg ikke burde gi Stoltenberg denne tilliten og han kan trekke tilbake den tilliten for egen del, men han kan aldri på vegne av meg og andre trekke tilbake denne tilliten. Selvfølgelig er det legitimt av regjeringen å sitte når et flertall mener at de bør sitte?

Kommentar #22

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Dette må være feil i et politisk system som gir meg makt til å være med å bestemme over hvem som skal ha det øverste politiske ansvar i landet.

En heiagjeng mener du? Ingen makt i det, min venn! Vi er ikke en gang cheerleaders!

Vi lever ikke i et demokrati. Muligvis var vi på et tidspunkt på vei. Men det er ganske lenge siden vi har sett ett eneste demokrati denne verden.

For hva definerer demokratiet? De skal styre som nettopp ikke har titler til å styre. Slike titler inkluderer selvfølgelig 'de riktigfødte,' 'de fortjenstefulle,' 'de rike,' 'de kunnige.' Og det var nettopp derfor 'demokrati' var et skjellsord tidligere. 

Folk kaller det demokrati, men i realiteten skulle hva vi ser av såkalt ansvar, makt og ledelse innenfor dagens politiske hegemonier kalles noe helt, helt annet. Demokrati er all makt til det folk som sittende regjeringer verden over nedgjør.

Kommentar #23

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Selvfølgelig er det legitimt av regjeringen å sitte når et flertall mener at de bør sitte?

Det er legalt innenfor nåværende politiske diskurser. Men man kan og bør alltid drøfte legitimiteten.

Uansett må man kunne forvente at de som skal "representere" oss borgere selv makter å ta et oppgjør med egen tenkning der hvor den slik fatalt svikter? Og erkjenne at der de selv ikke maktet, så må friskt blod få komme til. Så kunne regjeringspartiene bruke mellomtiden til storrengjøring i eget tankegods.

Kommentar #24

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Haug kan gjerne argumentere overfor meg at jeg ikke burde gi Stoltenberg denne tilliten og han kan trekke tilbake den tilliten for egen del, men han kan aldri på vegne av meg og andre trekke tilbake denne tilliten. Selvfølgelig er det legitimt av regjeringen å sitte når et flertall mener at de bør sitte?

Tiltredes!

Jeg kan ikke øyne noe stort folkekrav noe sted om at Stoltenberg må trekke seg.  Og hva skulle i så fall alternativet være?  En annen Arbeiderparti-politiker med større tillit (hvem?)?.  Eller opposisjonen - som er i mindretall i Stortinget?  Og ville en av de to mulige endringene være til beste for stabiliteten i landet - her og nå?  Eller det kanskje et underordnet spørsmål?

 

Kommentar #25

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

En heiagjeng mener du? Ingen makt i det, min venn! Vi er ikke en gang cheerleaders!

La det være sagt: Jeg har ingen illusjoner om min stemmes betydning. Jeg har heller ingen illusjoner rundt maktspillet i de politiske korridorer. Etter hvilken synsvinkel en velger, vil det alltid være mulig å kritisere vårt demokratiske system. Jeg er likevel ikke enig i tanken om at vi skal skifte det ut til et slags meritokrati hvor utvelgelsen av ledere blir overlatt til noen få som har påtatt seg evnen til å utpeke våre ledere og hvilke kriterier som skal legges til grunn.

Jeg er ikke uenig i at vår ordning på mange måter bærer preg av å være et skinndemokrati, men jeg er så pass populistisk at jeg mener at det viktigste kriteriet for å være landets øverste leder er at han/hun ber om min tillit og respekterer de valg som et flertall av befolkningen gir uttrykk for i valg?

Kommentar #26

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Udugelighet og ansvar hører ikke sammen

Publisert rundt 9 år siden

Sitat:

Det er ikke en hvilken som helst sak. Det er en sak som bragte en sakesløs befolkning i jepardy fordi Regjeringens multikulturalistiske laissez-faire ideologi fungerte som effektiv buffer mot svært alvorlige risikovurderinger fra de her relevante fagfolk.

-  -  -  -

Regjeringen kan alltids påta seg "ansvar" i denne saken. Men det hjelper lite og må beskrives som ytterst betenkelig ettersom de har demonstrert sin udugelighet gjennom mange år. Derfor må andre og forhåpentligvis mer kompetente overta oppgaven med å rydde opp.

Ingen vil sette mindreårige til å styre familiebilen selv om lysten og troen på egne evner er overveldende.

Kommentar #27

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Vårt demokratiske system

Publisert rundt 9 år siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.

Ingen vil sette mindreårige til å styre familiebilen selv om lysten og troen på egne evner er overveldende.

Hva slags status har vårt demokratiske system, slik du ser det, Blokhus?  Er det noen vits i å avholde valg i det hele tatt?

Kommentar #28

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Eller det kanskje et underordnet spørsmål?

Ja, det vil jeg mene. Er det et slags pragmatisk argument du er ute på her, Johannessen?

Det er uansett ikke slik at Norges politiske sjikt per idag kun har Regjeringen som realistiske maktovertagere.

Kommentar #29

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Er det et slags pragmatisk argument du er ute på her, Johannessen?

Selvsagt er det (også) et pragmatisk element.  Idealismen hører hjemme i filosofien ;-)

Kommentar #30

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Jeg er likevel ikke enig i tanken om at vi skal skifte det ut til et slags meritokrati hvor utvelgelsen av ledere blir overlatt til noen få som har påtatt seg evnen til å utpeke våre ledere og hvilke kriterier som skal legges til grunn.

Jeg mente altså at vi ikke har et demokrati. Et demokrati defineres ved at de tittelløse styrer. Med titler menes fødselsrett, rikdom, makt, viten, kunnen.

Vi har idag et teknokrati med innslag av oligarki, aristokrati, meritokrati, monarki, osv. Også i Norge.

***

Man kunne ønske seg et mer såkalt deliberativt demokrati, men idag vet ikke våre politikere engang hva 'representasjon' betyr.

Kommentar #31

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Idealismen hører hjemme i filosofien ;-)

Joda, med politikk definerer og rettferdiggjør seg ut fra ulike politiske filosofier. 

Men sett nå at man godt kan hevde, i dette 22/7 tilfelle, at det pragmatisk ikke gis bedre alternativer enn Stoltenberg-regjeringen. Ville så situasjonen ikke bare være så meget verre?! For så har vi katastrofen 22/7, pluss en ikke handlingsdyktig Regjering, pluss en pragmatisk sett irreell opposisjon. Huff!

Kommentar #32

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Jeg mente altså at vi ikke har et demokrati. Et demokrati defineres ved at de tittelløse styrer. Med titler menes fødselsrett, rikdom, makt, viten, kunnen.

Med den definisjonen av demokrati er jeg enig i at Stoltenberg burde gå av :-)

Men nå må du huske på at etter ditt syn så scorer Stoltenberg lavt på noen av de egenskapene du mener han bør score lavt på? Viten og kunnen? :-)

Strengt tatt scorer han bare høyt på et av dine parametre, nemlig makt. Men det blit litt bakvendt at det å være statsminister umiddelbart skal diskvalifisere en fra å være statsminister? Og at det skal være ekstra diskvalifiserende hvis statsministeren i tillegg innehar viten og kunnen? :-)

Kommentar #33

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.

Men det blit litt bakvendt at det å være statsminister umiddelbart skal diskvalifisere en fra å være statsminister? Og at det skal være ekstra diskvalifiserende hvis statsministeren i tillegg innehar viten og kunnen? :-)

Heh, ja! Men det er slik begrepene er. Demokrati er folkets styre, og med folket forstås 'de uten titler til å styre.' I ettertid har man (makten) intervenert i begrepenes betydning slik at man nesten tross alt kan kalle noe for demokrati. Man vet jo at folk flest tar til takke med demokrati som heiagjengen som sier ja eller nei hvert fjerde år. Ja, til og med langt mindre.

Diskvalifikasjon kommer først inn når man tenker seg at oligarker, monarker, teknokrater, meritokrater, osv, skal styre hva man offentlig fastholder er et demokrati. Så blir det hele en stpr løgn.

Men norske regjeringer har for det meste vært en blanding av teknokrati og oligarki. Stoltenbergs selvforståelse i kontekst av 22/7 røper en klassisk teknokrat: ansvar er å flikke videre på det tekniske uansett hva som har skjedd forut. Men om selvforståelsen er teknokratisk, er han nok, som du sier, en oligark, en som tilfeldigvis kom i posisjon av å besitte makt. Stoltenberg forsto godt at rettferdiggjørelsen for å bli sittende best ble tatt teknokratisk; tenk hvilken furore det ville blitt hvis han tydelig hadde manifestert sin oligarkiske makt?!

Kommentar #34

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Haug

Publisert rundt 9 år siden

Så din posisjon er at siden vi ikke har demokrati, så kan vi like så godt kaste på båten de siste rester av forsøk på å ligne et demokrati? Det vi kaller et demokrati er likevel bare en illusjon?

Demokratiteori er noe langt mer enn din ensidige og banale definisjon. Din teori er langt i fra enerådende som du hevder. (Jeg tror faktisk ikke jeg har sett den før, men hukommelsen begynner å skrante)Demokratiteori dreier seg også om hvordan et samfunn kan og må organiseres for å kunne kalles et demokrati. Det finnes uenighet om hvilke kriterier som må oppfylles for at det skal kunne kalles et demokrati. Men det som er sikkert er at du ønsker å fjerne det viktigste kriteriet, nemlig at hver enkelt av oss har en rett til at vår stemme skal telle.

 

Kommentar #35

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ansvar og ledelse?

Publisert rundt 9 år siden
Magne Lerø. Gå til den siterte teksten.

70 % av folket mener Stoltenberg bør bli sittende. Ap

Jo da, vi forstår. Det er nettopp det vi gjør. Vi vet alle at regjeringen er i flertall og at opposisjonen er i mindretall. Vi vet at Stoltenberg blir sittende (eller gjør vi det?). Dette er liksom ikke så interessant og det er slett ikke mye å debattere.

Det er imidlertid dette Lerø i hovedsak drøfter i sitt innlegg med tittelen "Ansvar, makt og ledelse". Makten belyses grundig. Men hva med "ansvar" og "ledelse"? Dette er stadig et interessant tema etter 22-julirapporten, og det er her Lerø med sin kompetanse har mulighet til å bidra med interessante innspill i debatten.

Lerø har altså i stedet invitert til en debatt om politisk makt – og det har han fått. Det er bare å foreta en rask gjennomgang av denne tråden. Men hva med ansvar og ledelse?

Lerø innleder innlegget med å skrive:

"Selvsagt blir Jens Stoltenberg og Ingelin Killengreen sittende. Vi sparker ikke embetsmann med tilbakevirkende kraft og det er velgerne som har gitt Stoltenberg makt til å styre

Det er høysesong for skråsikre meninger om ledelse og ansvar etter 22.juli-kommisjonens rapport."

Det er riktig at mange er bombastiske, men få er så skråsikre som Lerø. At Stoltenberg blir sittende, er i grunnen avgjort for lengst – med mindre han velger å trekke seg selv. Denne muligheten er svært liten, men den er like fullt reell. Altså er det ikke så innlysende som Lerø skriver.

Videre er han aldeles sikker på Killengreen blir sittende og forklarer det med at "Vi sparker ikke embetsmann med tilbakevirkende kraft". Som jeg skriver i min første kommentar (#7), så er det ikke det som vil være temaet ved en eventuell avsettelse av Killengreen, men om hun er skikket til å sitte i sin nåværende stilling.

Følgende personer har så lagt måtte gå fra sine stillinger som følge av hendelsene 22/7:

·         Justisminister, Knut Storberget

·         Administrativ leder i Justisdepartementet, Morten Ruud

·         Ruuds nestkommanderende, Hans Olav Østgaard

·         PST-sjef, Janne Kristiansen

·         Politidirektør, Øystein Mæland

·         Sikkerhetssjef i regjeringskvartalet, Ole Peder Nordheim

At PST-sjefen måtte gå på en annen sak, er kjent, men det passet godt at denne saken kom opp. De øvrige bortsett Mæland og Nordheim gikk av "familiære" grunner.

I tillegg er to av de øverste lederne i Politidirektoratet vingeklippet.

I motsetning til Lerø mener jeg at flere enn disse sitter uttrygt i tiden som kommer. De to mest utsatte er for tiden Ingelin Killengreen og lederen for Beredskapstroppen i politiet Anders Snortheimsmoen.

Det er imidlertid sannsynelig at Grethe Faremo blir sittende. Hun tok over etter han som måtte gå på grunn av 22/7. Det eneste hun kan felles på er behandlingen av Øystein Mæland. Men det vil roe seg. Stoltenberg blir sittende hvis han selv ikke velger å gå. 

Kommentar #36

Johan Rosberg

24 innlegg  442 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Jeg mente altså at vi ikke har et demokrati. Et demokrati defineres ved at de tittelløse styrer. Med titler menes fødselsrett, rikdom, makt, viten, kunnen.

Vi har idag et teknokrati med innslag av oligarki, aristokrati, meritokrati, monarki, osv. Også i Norge.

***

Man kunne ønske seg et mer såkalt deliberativt demokrati, men idag vet ikke våre politikere engang hva 'representasjon' betyr.

Alt og alle er påvirkelig, og med den 4. statsmakt kan man f.eks. via dette forum påvirke. Det sagt: Stoltenberg & co bør ryke nå - som en demokratiøvelse. Fuck-upsene er mange nok. En reprimande.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere