Ondskapens nødvendighet

Jeg sitter og ser ut i mørket, jeg gjør gjerne det om kvelden, og i bakhodet snurrer de siste dagers "ramaskrik" på grunn av rapporten om "terroren - massedrapet" 22. juli. Samfunnet trenger syndebukker og vi lar pressen plukke dem ut for oss. Sist nå var Øystein Mæland som ble syndebukk, men jeg er redd det kommer mange etter ham. Vi trenger syndebukker akkurat som Israel i Det Gamle Testamentet trengte syndebukker. Det er så godt å legge skylda på noen andre, og ikke der den hører hjemme: Oss selv.

Jeg sitter og ser ut i mørket og leser gjennom noen tanker jeg har gjort for meg selv, i kapellet, i bønnen og når jeg har lest Bibelen. Det har slått meg når jeg har sittet slik og sett ut i det tomme intet, ondskapen er en nødvendighet for at vi skal kunne være mennesker. Det står jo til og med i Skriften, det som kastet menneskene ut av Edens hage var kunnskapen om godt og ondt.

Valget mellom det gode og det onde.

Vi sier ofte: Vi har valget mellom pest og kolera, men det er ikke tilfelle. Har vi kun pest eller kolera å velge mellom har vi intet valg, men vi har derimot valget mellom det gode og onde. Vanskeligere valg har vi ikke. Det høres så banalt ut, men vårt valg er enten det gode eller det onde. Og det er nettopp vår valgmulighet til å velge enten det gode eller det onde som gjør oss til mennesker. Jeg kan ikke forstå annet.

Hver eneste dag tar vi valg som enten er gode eller onde, helt ubevisst tar vi våre valg, ofte uten å tenke over dem, de faller så naturlig. Jeg tror vi skal være glad for det, likevel må vi være klar over at vi velger enten godt eller ondt. Jeg skal ikke ramse opp gode eller onde valg her, det kan hver enkelt tenke igjennom selv ved anledning.

Vår reaksjon på valg av ondskapen når den møter oss i all sin gru.

Denne valgmulighet hadde selvsagt også Anders Behring Breivik helt fram til bombebilen gikk i lufta den 22. juli i fjor, men han valgte hva vi alle (nesten i alle tilfelle) ville kalle ondskapen. Resultatet sjokkerte alle, men jeg var ikke overrasket over at ondskapen også har rot i vårt lille samfunn. Vi reager med avsky, vi må finne noen vi kan stille til ansvar og dermed skape oss en syndebukk, og "ulvejakta" etter et passende offer er igang. Mitt hjerte gråter over ondskapen og for syndebukken.

For som oftest er det ikke syndebukken som er den som har skylda, han/de står bare så lagelig til for hogg. Det var to polititjenestemenn som var de første, i denne saken. Jeg skammer meg når jeg ser hva som ble skrevet, legge skylda på noen få for en totalt systemsvikt. Men det er vårt naturlige reaksjonsmønster, dessverre.

Uten valgmuligheten mellom det gode og det onde er vi ikke mennesker.

Jeg sitter altså her og ser ut over en liten eng or rett inn i svarte skauen, og jeg kan ikke skylde på noen for at utsikten er slik. Jeg har valgt det selv og jeg ønsker det slik, det er fredfullt og herlig her i stillheten. For meg er dette livet et gode, for oss i familien er dette livet et gode, vi valgte det gode liv. Men vi hadde hatt en annen mulighet, vi kunne valgt annerledes og bli boende der hvor hvilepuls og åndedrett aldri fikk finne ro.

Og her er vi ved det essensielle, mitt lille poeng. Når vi er mennesker, frie mennesker, har vi muligheten til å velge enten det gode eller det onde. Jeg håper alle velger det gode, men jeg er ikke overrasket om noen velger ondskapen og det onde. Jeg blir bare trist og lei, men det nettopp valgmuligheten som kjennetegner oss. Derfor var jeg ikke overrasket når terrorens ondskap rammet Norge, det var ikke annet å forvente.

For om jeg skal si det som det er møter vi ondskapen hver dag, bare i langt mindre grad enn hva som rammet oss 22. juli i fjor. Men velger vi å ikke ha mulighet for både det gode og det onde så er vi ikke lenger mennesker, derfor burde vi alle, fordi vi er og gjerne vil være frie mennesker, innse at det faktisk er på grunn av våre valgmuligheter mellom det gode og det onde som gjør oss til mennesker.

Så er da ondskapen en nødvendighet etter min mening, om vi skal bevare menneskeverdet, vi får bare forsøke som best vi kan å bekjempe ondskapen med det våpen ondskapen frykter mest: Kjærlighet.

Ha en velsignet helg alle sammen.

Fredrik+