Arnfinn Clementsen

45

Spennende og utfordrende KrF-høst!

KrF går en spennende høst i møte. Listekandidater til Stortingsvalget skal på plass. Partiprogrammet for de neste 4 år er under arbeid. Og det er fortsatt spenning rundt bekjennelsesparagrafen.

Publisert: 15. aug 2012

Kristelig Folkeparti går en spennende høst i møte. Listekandidater til Stortinsgvalget høsten 2013 skal på plass, og i den situasjonen partiet befinner seg er det grunn for valgkomiteene til å tenke nytt og kreativt. Det er mange flotte stortingsrepresentanter for KrF som bør gjenvelges, men det må også gis rom for nye som har tillit og tydelighet, og som kan gjenreise den begeistring som partiet strever med.

Programmet for de neste 4 år er under arbeid, og det er stort behov for at programmet gjenspeiler et ”kristelig folkeparti”, et parti bygd på tydelige kristne verdier, men også et bredt, folkelig parti. KrF er ikke en menighet og skal ikke svare på alle teologiske spørsmål. KrF skal være og er et profesjonelt politisk parti, men samtidig er det et ”annerledes part” med sin sterke forankring, ikke bare i kristen kulturarv, men i kristen tro.

Det er fortsatt spenning i partiet rundt endringen av bekjennelsesparagrafen. Jeg har av prinsippielle grunner støttet endringen fra bekjennelse til en forpliktelse på partiets verdier. Bekjennelse hører hjemme i menighet, forpliktelse i et politisk parti. Uansett står den eksisterende paragrafen til neste landsmøte i 2013. Det var svært interesannt å se at landsmøtet i KrFU i fjor høst ikke fikk det nødvendige flertell for å slutte seg til en fjerning av bekjennelesparagrafen. Det var et viktig signal om noe av det som rører seg i store deler av partiet, også i den unge generasjonen.
Bekjennelsesparagrafen vil kanskje ikke overleve, men KrFUs vedtak vil påvirke til en større tydelighet på hvilke verdier man må forplikte seg til som tillitsvalgt i partiet.

Et krav om forpliktelse til et tydelig verdidokument kan også føre til et samlende vedtak i landsmøtet 2013, og vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. Det som kan samle partiet i denne saken er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om at det er mennesker som bygger på den kristne tro og verdier som har  tillitsverv i partiet. Jeg oppfatter ikke denne endringen som en åpning for f.eks muslimer eller humanister i partiledelsen eller på listene til valg, men som en tydeliggjøring av verdigrunnlaget. Men her ligger det en viss usikkerhet som bør ryddes av veien i forhold til kristne ledere og menigheter, og ikke minst til velgerne.
Samtidig må selvsagt alle være velkommen på laget som vil stille seg bak et slikt tros- og verdigrunnlag uten at partiledelsen skal granske ”hjerter og nyrer”. Men en tydelig forpliktelse handler om partiets troverdighet som kristnet verdiparti.

Jeg tror det fortsatt er behov for Kristelig Folkeparti som et bredt, folkelig, men også tydelig verdiparti i Norge, og jeg tror også at mange langt utenfor de aktive kristnes rekker vil stemme på et slikt parti.

www.arnfinnclementsen.org
Twitter: ArnfinnClements 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Undrer over hva som kan være "salt" her.

I Norge ligger sentrum til venstre i en større sammenhang. På The Political Compass scorer KrF midt mellom sentrum og kommunisme. Omtrent der nordmenn tror SV ligger. DET forklarer mye av FrP-fobien i KrF.

Når Clementsen går aktivt inn i KrF, så viser det at han er sosialist, for folk som tenker lengre enn til den norske politiske konteksten.

Hvor i Bibelen finner man at verdiene er å tvinge folk inn i en ekstrem stor stat med over 70% skatt/avgifter?

Hvor finner man velferdsstaten i Bibelen?

Det er interessant å se hvordan tidens tenkning blir opphøyet nærmest til kanon av sentrale kristne ledere.

Kommentar #2

Leif Lohne

13 innlegg  354 kommentarer

FrP fobien lammer KrFs strategi

Publisert over 8 år siden

Det er KrF sin strategi som har sviktet fundamentalt de siste 8 årene. Det har parkert partiet langt ute på sidelinjen med null inflytelse.

Mens de rød-grønne har fått herje fritt i snart to stortingsperioder nå med systematisk avkristning av landet har det denne perioden vært viktigere for KrFs ledelse å torpedere en bredest mulig borgerlig samling ved stadig å fortelle velgerne og folket hva som skiller KrF og FrP, fremfor å se på sammenfallende saker for å skaffe seg politisk innflytelse og et styringsdyktig alternativ sammen med nettopp FrP og Høyre. Ved to stortingsvalg har KrF her sviktet sine velgere som hele tiden har villet demme opp for den styrte avkristningspolitikken til Stoltenberg og CO. Først ved Kjell Magne Bondevik (2005), deretter Høybråten (2009). Nå er det meste av løpet kjørt: Ekteskapet er radikalt omdefinert og avkristnet. Kristendomsundervisningen tatt bort fra skolen og substansen i det kristne fundamentet i Grunnloven er fjernet for å nevne noe. Og hva skulle tilsi at det er noen større grunn til erkjennelse og tro på at viljen og evnen til å forene seg med et bredest mulig borgerlig alternativ er mere til stede denne gangen i KrF?

Derfor har mange av oss som tidligere har stemt på KrF denne gangen større tillit det nye partiet “De Kristne” (Se eget innlegg / tråd av Bjarne Bjelland.) De er i hvert fall klare for en ny kurs for landet ved å gå for et samarbeide i en bredest mulig ikke-sosialistisk regjering - noe KrF hittil aldri har klart å love sine velgere, og neppe vil gjøre det denne gangen heller.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere