Savnet av Sigrid

Et ekstra inntrykk fra disse ulykkelige dagene, er blitt skapt av et media som har maktet å vise oss savnet. Et savn som ikke bare erobret familie, slekt og venner.

Denne regnvåte søndagen satset flere hundre letemannskaper fra nær og fjernt tid og krefter for å hjelpe til med å finne svaret på hvor Sigrid var blitt av. Kanskje tenkte de på ungjenta, kanskje var det tanken på familiens situasjon som fikk de til å kle seg varmt og ta turen opp til Østensjø skole kl 17.30.

Hjelpen trengtes. Et område fra Nesodden i sør, nord og vestover rundt byen og opp mot Lommedalen ble søkeområdet.

Mediene skjønte hva det dreide seg om. Ikke bare det menneskelige drama som glødet rundt de ugjendrivelige fakta. Oppmerksomheten ble også rettet mot alle de frivillige. Reaksjonen, organiseringen. Det håpet som enda var der. Bilder av de 500 frammøtte søndag kveld har gått igjen. Bistre ansikter og besluttsomhet er det vi ser.

Dagbladet mobiliserte raskt. I dag tirsdag ble vi møtt av en fremragende billedreportasje over 10 sider, hvor politiets, hjelpeorganisasjonens og de frivilliges oppmarsj og innsats var omtalt i detalj og med respekt. Både Aftenposten og VG hadde bred dekning av saken.

Riksmedias profesjonalitet ved denne anledning har bidratt til et sterkt og ganske rørende uttrykk for verdien av et enkelt ungpikeliv, midt blant tusenvis av andre. Kanskje er noe blitt tydeligere etter 22. juli 2011.

folkogmedia