Verdidebatt

Julerusen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Raskere enn jula kommer på kjærringa, kommer alt mediestoffet om alkoholens negative ringvirkninger, ikke minst med barnefokus. Rart?

Som tidligere journalist, vet jeg at alkohol betraktes som svært godt stoff i alle redaksjoner èn gang i året,- og da ikke bare som den tradisjonelle gratisreklamen for juleøl og utsøkte viner gjennom vinspaltene. Nei, i jula har den sosialetiske vinklingen en selvsagt legitimitet, selv i de mer liberale redaksjoner.

Det gir grunn til ettertanke at dette skjer nettopp i jula, selv om det er fristende lett med de raske overfladiske forklaringer. Jeg vil ikke komme med forklaringer, bare kort stimulere tanken.

Vi lever i en stadig med egosentrisk materialistisk kultur,- hvor egennytelse gis forkjørsrett som en slags menneskerett. Og i stadig flere saker ser vi barnet går tapende ut av politiske konflikter - i "verdens beste land å bo i". Rusbruken er trolig en god indikator i så måte. Liberaliseringen her synes å stige i takt med den egosentriske materialismen. Vi må unne oss,- og vi tar regningen, sies det, mens terskelen til alkohol bygges gradvis ned også i normalt etisk verdibevisste miljø. Og når regningen kommer, kjennes man ikke ved utgiftene, fordi man var seg selv nok, og ord som solidaritet blir i denne kontekst arkivert historie, også hos de fleste på venstresida.

Jula handler om mye mer verdifulle og sterkere ting enn alkohol,- og med motsatte virkninger. Joda, vi har kommersialisert mye av jula. Men er julas sosialetiske signaler, slik mange fornemmer, - kanskje tydeligere enn før - blitt en motkultur? Et årlig korrektiv til praksis? Mye tyder på at vi trenger jul hele året.

Jula og det sårbare barnet skaper behov for ettertanke, en flerdimensjonal refleksjon som lett kan sløves av julerusen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt