Antisemittismen lever

Tre ting jeg opplevde forrige uke.

Pratet med en sekulær, ateistisk palestina-aktivist: "Jeg skjønner det ikke. Her har jødene opplevd holocaust. Og så blir de okkupanter selv? Det må være noe med dette folket. Jeg må innrømme at jeg tenker det i blant."

Pratet med en kristen, konservativ eldre mann: "Før var jeg svært israel-vennlig. Men så ble jeg mer og mer bevisst på at jødene er et vrangt folk gjennom hele det Gamle Testamentet. Gjør oppstand mot Gud og rettferdigheten. Slik er det jo nå også. Et vrangt folk".

Pratet med en ung muslim: "Det finnes kanskje noen gode jøder. Men de fleste av dem søker makt og ønsker å undertrykke muslimene".

-----------

I forrige uke ble jeg intervjuet av Fri Tanke, og der fortalte jeg om antisemittismen jeg har møtt i muslimske miljøer. Og det skal jeg ikke legge skjul på. Men jeg vil utvide bildet: Antisemittismen finnes ikke bare hos muslimer. Den finnes hos kristne, som bruker GT for å forklare politikk i dag, ut fra en forestilling om at "jødene" har noen essensielle egenskaper som har vært med dem fra starten. Og den finnes hos enkelte på venstresida, som i blant lar sitt rettferdige engasjement for Palestina tippe over i generell skepsis mot jøder. Eller hos liberale kamerater av meg som kan la falle "uskyldige" kommentarer som at "jødene kan i det minste lære oss å bygge murer".

Kanskje vi alle - muslimer inkludert - etter hvert klarer å se at jøder er mangfoldige, at de ikke har noen spesielle og essensielle negative eller positive egenskaper som preger dem mer enn andre? De er helt vanlige mennesker. For antisemittismen er fortsatt med oss. La ingen tro noe annet.

(dette er et redigert innlegg fra bloggen min)