Verdidebatt

Broder Aage og hans liv

Jeg tenkte jeg ville skrive noen ord om en mann, jeg fortsatt har stor respekt for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette blir dessverre ett noe kort innlegg, siden som mange av mine innlegg, så har jeg lyst til å høre ANDRES betraktninger, i dette tilfellet helst de som husker ham, eller kanskje noen som har vært i kontakt med ham, mens han levde.

Det lille jeg vet om Aage Samuelsen, er at han hadde en vanskelig oppvekst. Før han var 30 år, var han en fullblods alkoholiker, som drakk en flaske sprit hver dag minst. Dette var på det som er kjent idag, som det harde 30-tallet, hvor han nok ikke var den eneste som søkte trøst i flaska. Men så ble han frelst i 1931, selv om det dessverre var kortvarig. I 1944 ble han frelst på ordentlig, og deltok i menigheten Tabernaklet Skien og bidro flittig med både sang og musikk, siden han var musikalsk anlagt etter sin mor blant annet.

Senere hadde han flere nedturer, blant annet i 1958 i en "infamous" tur til København, om jeg husker rett. Mange som vokste opp på 50-60 tallet husker nok også Maran Ata, menigheten han stiftet, men senere brøt ut av. I tillegg kom det kjente eller mislykkede kjøpet av Dalen Hotel på 80-tallet, som kanskje var med på å slite ham ut til han døde i 1987. Da var jeg forresten bare 3 år.

Så derfor ville jeg høre om noen eldre lesere her inne, kanskje kunne komme med noen historier om Aage Samuelsen, helst gode. Jeg vet at han var og er en kontroversiell person, men jeg ihvertfall har lenge hatt sans for ham og ikke minst hans gode bidrag musikalsk. Jeg husker når jeg kjøpte en bok om ham, jeg leste den på cirka 2-3 timer, fascinerende lesing.

Jeg har også lagt merke til når pinsevennenes høvdinger nevnes i diverse bøker, ja så utelukkes Samuelsens navn. Enda han er en av de mest kjente pinsevennene i landet vårt?

Nei, jeg vil alltid ha respekt for Aage Samuelsen og hans arbeid, selv om mange har forsøkt å dytte hans navn ned i søla. Så kommentarer tas imot med takk, men vis verdighet. Man skal uansett ikke snakke stygt om de døde, har jeg lært som barn.

MVH

Sten Andre Fagermo

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt