Villedende statistikk om mannlig omskjæring

Bollinger om dødelighet: Dan Bollinger estimerte i tidsskriftet Thymos at dør “omtrent 117” guttebarn i USA hvert år som resultat at tidlig omskjæring. Dette estimatet, som knapt kan kalles en “studie” er basert på en helt ubegrunnet antagelse om at forskjellen mellom dødelighet hos gutte- og jentebarn i USA må skyldes at de fleste guttene der blir omskåret.

For å illustrere vanviddet i estimatet: I følge FN-kommisjonen for Europa (UNECE) var forholdstallet mellom spebarnsdødelighet i USA for gutter og jenter i 2008 1,2, dvs. babygutter døde 20% hyppigere enn jentebabyer. Forholdstallet det samme året i Israel var 1,3; i Norge hele 1,6.

Dødsfall som resultat av omskjæring forekommer så sjeldent at det simpelthen ikke finnes pålitelig statistikk over det. Tre store studier ved sykehus der omskjæring gjennomføres rutinemessig, og med til sammen 500 000 guttebarn, fant ikke et eneste dødsfall som følge av omskjæring. (Derimot er det antydninger til at ikke-omskårne guttebarn har en større - men fremdeles veldig liten - risiko for å dø av komplikasjoner som følge av urinveisinfeksjon.)

Alle kjente tilfeller av død og andre alvorlige komplikasjoner, av typen professor Markedstad beskriver, som følge av tidlig mannlig omskjæring skyldes åpenbar, grov uaktsomhet og/eller inkompetanse.

Frisch et al om seksuelle problemer: Fra en studie i Danmark av Morten Frisch, m.fl. påstås det at omskårne menn og deres kvinnelige partnere oftere har alvorlige seksualproblemer.

Frisch og hans kollegaer inviterte 10 000 mennesker til å besvare en spørreundersøkelse. Drøyt halvparten takket ja, hvorav en stor undervekt muslimer i forhold til Danmarks befolkning. Av disse var det 127 omskårne menn og 87 kvinner med omskårne mannlige partnere. Av disse fant han ti menn og fire kvinner som hadde seksuelle problemer.  Altså: av drøye 5000 mennesker som svarte på spørsmålene til Frisch, fant han gjennom en fiskeekspedisjon frem til 14 som hadde problemer med omskjæring. Et meget tynt statistisk grunnlag for en så vidtrekkende konklusjon Frisch og NTB forsøker seg på.

Ikke nok med det: Ettersom 89% av de 127 ble omskåret som voksne og av medisinske årsaker, kan man kan trygt anta at de fleste, og kanskje alle, hadde et medisinsk problem med penis før de ble omskåret.

Det beste man kan si om studien til Frisch, er derfor at den viser behov for mer forskning om seneffekter av medisinsk indikerte omskjæringer. Den er i alle fall helt irrelevant for debatten om tidlig rituell omskjæring.

Annet enn å konstatere at alle disse ti menne hadde sluppet problemene som nødvendiggjorde sen medisinsk omskjæring om de hadde blitt omskåret tidlig. Mer om studien til Frisch er å finne her.