Guds nåde er mye større en man tror:)

Hei

Hei

Mange er kalt, men få er utvalgt. Og de som virkelig er utvalgt slipper ganske enkelt ikke unna Guds nåde. Selv ikke om de faller fra. I sitt brev til menigheten i Korint gir apostelen Paulus en befaling angående en mann i menigheten som har levd i hor sammen med sin fars kone. Han sier følgende:

1Kor 5:3-5

For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

Han skulle overgis til Satan. Hva var så motivet for dette? Jo, for at han skulle bli frelst.

Det kan virke bakvendt å sende noen til Satan etter frelse, men i dette tilfellet var det altså nødvendig. Mannen underordnet seg ikke under Guds bud, og levde skamløst i en alvorlig synd. Han nektet å omvende seg. En slik mann kunne ikke bli i menigheten. Han måtte støtes ut.Dette høres kaldt og ukjærligt å gjøre, men tenk etter er dette ukjærlig handling, hvordan skal man lære, hvordan skal man komme til seg selv, hvis man ikke forstår at syndens lønn er døden, og at I SIN SVAKHET ER NÅDENS KRAT STOR, SLIK KAN MAN FORSTÅ SIN SVAKHET I KJØDET SAMTIDLIG SIN STYRKE I NÅDEN.

Ville det ikke være bedre for ham å ihvertfall fortsette å komme på møtene? Å få høre forkynnelsen? Ta del i samfunnet med de hellige? Kanskje ville han tenke seg om, og begynne å ta seg sammen? Heller tvert imot! Å la ham fortsette i menigheten ville være det verste man kunne gjøre mot mannen. Da ville han kunne fortsette i sin synd, og tro at alt var i orden. Han ville aldri lære å frykte Gud, men heller innbille seg at han kunne bli få frelse ved å misbruke Guds nåde.Det er en stor feil mange kristne gjør, det er der man misforstår ordet det er ingen fordømmelse i Kristus, og da tror man om man lever i synd å er det ikke fordømmelse i Kristus, og dette blir veldig feil, da trenger man undervisning på hva det vil si å leve i Kristus uten fordømmelse.

Da var det bedre for ham at han ble støtt ut, og fikk prøve seg som slave under Satan. Og å virkelig høste syndens lønn, som er døden. Et annet bilde på dette er det med den fortapte sønn

Også han ville leve et liv uten de moralske begrensningene som hans far satte, og forlangte å få sin del av arven så han kunne flytte Luk 15:11-12. Han levde det livet han begjærte, i et land langt borte, og mistet alt det hans far hadde gitt ham. Synden kostet ham alt han eide, og det ble en hungersnød i landet Luk 15:13-14. Nå kom lønningsdagen for den fortapte sønn. Satan kom med lønningsposen full av død. Kjødets ødeleggelse. Enda vendte han seg ikke tilbake til sin far, men heller til en av innbyggerne i det landet han hadde flyttet til. Det beste han kunne tilby var å la ham passe svinene sine. Som lønn kunne han få ete av skolmene som de åt Luk 15:15-16. Slik gikk dagene, fram til kjødets ødeleggelse hadde nådd til et punkt hvor han angret seg. Og han husket på hva han kunne ha hatt om han ikke hadde fulgt sine kjødelige lyster, men heller vært lydig mot sin far Luk 15:17. Vi kjenner til hvordan historien går videre. Han reiste hjem med et ydmykt sinn, og ble hjertelig mottatt av faren. Og han fikk tilbake alt som han hadde sløst bort. Dette kunne bare skje fordi han først hadde blitt overlatt til Satan for kjødets ødeleggelse. fordi vi mennesker må forstå vår svakhet er nådens kraft stor.

Kristne kan falle fra, men legg merke til hvordan det går dem. De blir overlatt til Satan til kjødets ødeleggelse. Ofte vender de seg til verdens folk for hjelp, og får leve sammen med svinene og spise skolmer. Alt tillater Gud i håp om at de en dag skal komme til seg selv og huske hva de kunne ha hatt. Slik at han kan ta imot dem å gi dem alt sammen tilbake.Det er viktig å forstå at om man har vedt Gud ryggen så kan man komme tilbake, din synd er ikke så sror at du ikke kan komme tibake, for der synden er stor er nåden større, ikke at man skal synde i nåden for man et at nåden er større enn synden for da tramper man på nåden

Guds nåde er virkelig større enn vi kan fatte!

Guds nåde er stor om vi svikter så vil aldri vår Far svikte oss om vi vender Han ryggen vil ikke vår Far gjøre det, Jeg synes bilde på den fortapte sønnen gir håp for alle som har vendt seg bort fra Gud. Paulus skulle irettesette og formane mannen som ble tatt i hor, og hvis han ikke omvendte seg så skulle han støtes ut av menigheten, mange tenker er dette søsken kjærlighet i den handlingen. Ja hvordan kan man hellers forstå nådens kraft i sannhet. Mange kristne i dag har vendt seg bort i fra sannheten vendt seg og gitt seg over i synden kraft og bundehet blitt slave under synden for hjerte BEGYNTE Å MODNE I SYNDEN. og  slik at man til slutt overga seg til syndens makt i satans hender, Gud tilater at dette skjer, men samtidelig håper Han at vi skal komme til oss selv slik den fortapte sønnen gjorde. Hvordan kan man komme til seg selv, hvor langt nede skal man komme? før man innser at man trenger nåde og tilgivelse for å bli fri fra synden som gjør livet surt og elendigt til slutt, i verste fall så kan man synde til døden.men på korset hang det en røver som kom til seg selv, og han ble med til paradiset, selv i siste liten før døden står Herren Klar til å ta i mot oss. med åpne armer og med nåde som er uendelig stor. med et smil rundt hele seg. kom ikke vær for sen . Er dette vanskelig å forstå ? kan man ytnytte nåden ? Men vit at vi har en Far som alltid venter  på den borkommende når man kommer til seg selv sitt ikke på gjerdet å vent ta steget tilbake no.

MVH

RUNE