Barneombudet og minoriteters foreldrerett- og plikt

Selve hovedpilaren for alt barnevern, for våre barn oppdragelse, ja selve vår samfunnsform bygger på at foreldre gis enorm tillit til å ta vare på barna etter beste evne og samvittighet. Selv når vi vet at både evnen og samvittigheten varierer voldsomt, er det bare påviselig og markant fare som gjør at vi ved lovverk eller intervensjon overstyrer foreldrenes rettigheter og plikter. Barneombudet anbefaler en nedre aldersgrense. For den jødiske minoriteten vil det være det samme som et forbud all den tid brit mila skal skje på den 8. dagen av guttens liv. Ikke under noen omstendighet før den åttende dagen. Brit mila er så viktig at selv om den åttende dagen faller på en lørdag eller endog på Yom Kippur så skal man gjennomføre brit milaen. I denne sammenhengen er det kanskje av interesse at forskning viser at koagulasjonsevnen er på sitt høyeste på den 8. dagen. Verken før eller etter koagulerer blodet så godt som på den 8. dagen.

Som foreldre er vi forpliktet til å ta valg på vegne av våre barn. Vi vaksinerer dem og vi foretar kosmetiske operasjoner dersom ørene er utstående. Vi tar barna med på biltur selv om risikoen for både skade og mortalitet er høyere enn ved brit mila. Vi venter ikke til barna kan bestemme selv.

Mannlig omskjæring er trolig det eldste og det mest utbredte kirurgiske inngrepet i verden, og også en av de mest gjennomforskede. Til tross for mange iherdige forsøk, er det ingen som har greid å påvise at guttebarn påføres skade av å bli omskåret tidlig. Vitenskapen tyder snarere på at tidlig omskjæring gir, riktignok små, men tydelige fordeler, gjennom hele guttens og mannens livsløp.

Derfor praktiseres tidlig mannlig omskjæring også blant foreldre som er usedvanlig godt informerte: fremragende praktikere og akademikere innenfor etikk, jus, menneskerettigheter, urologi, pediatri, nevrologi, psykiatri, m.m.

Anne Lindboe nøyer seg ikke med å være uenig med alle disse. Hun regner sine egenskaper som lege, mor, og medmenneske som så overlegne at hun vil ved forbud ta fra dem valget.

Dette grunngir hun i vendinger som egner seg godt til å vekke følelser men meget dårlig til å gi allmenheten og myndighetene saklig medisinsk informasjon. For eksempel: komplikasjonene Lindboe så fargerikt beskriver, er uhyre sjeldne og forekommer kun ved grov inkompetanse eller åpenbar uaktsomhet, noe hun, som lege, plikter å gjøre oppmerksom på. Tre store retrospektive studier med over en halv million guttebarn viser at komplikasjonsraten for tidlig omskjæring ligger på mellom 0,2% og 0,4%, hvorav de aller fleste er milde og forbigående.

Jo eldre barnet og mannen er, desto mer omfattende blir inngrepet og desto større er komplikasjonsrisikoen. Det er ikke likegyldig, slik Lindboe gir inntrykk av, når og under hvilke forutsetninger gutter og menn omskjæres.

Vi hadde også forventet bedre av barneombudet, som er lege, enn at hun blander sammen kjønnslemlestelse av piker, som er forbudt i mange land, deriblant Norge, med mannlig omskjæring.

Lindboe misbruker sin legeautoritet når hun trekker fram tilfeldige medisinske observasjoner og setter til side medisinsk forskning.

Hva angår den folkehelsemessige effekten av omskjæring, pågår det en aktiv debatt i USA og Australia om de helsemessige fordelene gir grunnlag for å fremme inngrepet som en “kirurgisk vaksine” mot urinveisinfeksjon, HPV, inflammasjon i penis, og fimose (trang forhud).

Lindboe oppmuntrer helseministeren til å starte en opplysningskampanje om de helsemessige sidene av omskjæring, og det bifalles herved. Men da bør det være reelle og vitenskapelig underbygd informasjon og ikke fordommer og synsing som ligger til grunn.

Ervin Kohn

leder av DMT