Mons Henrik Slagsvold

160

Kristen mystikk.

"Begrepet mystikk er blitt misbrukt i den grad at det er i ferd med å bli meningsløst" sier religionshistorikeren Wilh. Grønbech. Debatter her på Vd. synes å bekrefte Grønbechs observasjon. Derfor denne lille innføringen til den kristne mystikken.

Publisert: 21. jul 2012

I sitt skrift “Anvisninger til et skuende liv” lovpriser teolog, filosof og mystiker Meister Eckhart (1162 -1227) det å søke Gud på egen hånd og mystikerens ensomme vei kun med Herrens hjelp og veiledning frem til foreningen med Gud og slik lære ham å kjenne. Dette trenger man ikke vente til det neste liv med å få oppleve. Men det krever hardt arbeide, og Eckhart beklager seg over at så få står løpet ut.

Mystikerens livsstil har vært gjenstand for mye kritikk opp gjennom tidene. Eckhart møter kritikken fra de som mener dette er et liv i lediggang med at her er det ikke nok med refleksjon og ettertanke. Og selv var Eckhart en hardtarbeidende mann med mange krevende oppdrag for kirken. 

Mystikerens vei er et hardt liv som krever mye forsakelse, og man må regne med både hån, forakt og avvisning. Her siterer Eckhart Bernhard av Clairvaux som sier at den dagen man tar imot slike reaksjoner med indre ro og uten rørelser og bevegelse i sitt indre er man klar til å beskue gudsspeilen. Dog, sier Eckehart, dette er heller ikke nok. Man må også ha kommet dithen at man ikke er bundet til noe som bærer navn. 

Et sentralt begrep her er avsondretheten. “All kjærlighet til denne verden har sitt utspring i egenkjærligheten” sier Eckhart og derfor i egoismen. Og «All ufred har sin årsak i egenviljen» Derfor må alle bindinger, avhengigheter, begjær, og egoistiske lengsler, egenvilje og selvets lyster avsondres eller «dødes». 

Derfor sier Kristus: “Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann var ikke istand til å fullføre det?”  

Og tårnets topp og målet  med det hele er for mystikeren å flyte inn i sitt urbildes bunnløse avgrunn: der han finner Gud og foreningen med guddommen.

Og Eckhart siterer Hl. Bernhard av Clairvaux: “All den tid du ikke bruker på Gud kan du anse for bortkastet.” Og “den aller mest subtile av alle fristelser er å ha for mye å gjøre med ytre virksomhet.” Og “Jeg vet ingenting som er en så god forberedelse til himmelen som at man ikke har sitt hjemsted blandt de ytre ting.”

Men, sier Eckhart, skal man helt frem må også også all indre virksomhet bort. Og alt dette må man etterjage med den aller største iver for til slutt å bli ett med Gud. Han kaller dette for en fødsel, og jo oftere denne fødselen skjer, jo mer blir man ett med Gud. Ens sjel må bli helt ledig, tom og avsondret for at Gud skal kunne fødes derinne. Det dypeste av sjelen, sjelegrunnen, har Gud utstyrt med et lys. Slik blir sjelegrunnen en avbildning av Gud og dette gjør det mulig for Gud og ytre seg i menneskets sjel. Dog hører sjelen og det lys som befinner seg der til det skapte. Gud kan kun komme inn i sjelen hvis sjelen hever seg over seg selv, over det skapte. Da kommer Gud i kjærlighet til sjelen, og kjærligheten hever sjelen og får den til å virke utover seg selv.

Men alt dette skjer ikke på en gang, men litt etter litt etterhvert som sjelen vokser gjennom avsondring. “For det var ikke bra om hele mennesket tok fyr med en gang.”

Den som skal komme i besittelse av det beskuende eller betraktende livet må være opptent av den heteste kjærlighet i helllig ånd. Pga. dette vil man for enhver pris ikke synde. Videre må man ha et bekymringsfritt hjerte. I tillegg må man ha et sted å være der man kan være helt alene og uforstyrret. Både kroppen og tungen skal være uthvilt så man ikke sovner fra det hele. Den beste måten å bevare sin sjelelige renhet på er taushet. Men før man kommer til alt dette må man ha arbeidet grundig med å utvikle sin avsondrethet. At verden er intet og fullstendig uten betydning og påvirkning på ens indre menneske.

Med inndragne sanser vil man da få oppleve at man løftes opp over seg selv til den forunderlige gudsvisheten som overgår alt man kunne forestille seg og begripe. Og man vil få erfare evighetens fullendelse og bestandighet. For der er hverken tid eller rom. Intet før og intetetter. For alt er innesluttet i et nytt og grønnskende nu, der tusen år er som et øyeblikk. Tårnets topp, Unio Mystica, foreningen med guddommen.

«Nå får man del i den himmelske hærskares gleder. En slik glede er det kun tilfallt Himmeldronningen Maria å få oppleve» sier Eckhart. «Hver ånd gleder seg da over de andres glede og nyter den like meget som sin egen - etter det som er tilmålt den. Enhver i himmelriket har tilværelse, kunnskap og elskende medfølelse i Gud, i seg selv og i enhver annen ånd, det være seg en engel eller en sjel. Og av det særskilte man blir var: hvorledes det finnes èn Gud i de tre personene og hvorledes de tre personene er en Gud. Og med dette følger en slik uutsigelig og vidunderlig glede at alle deres lengsler blir oppfylt. Og nettopp dette som de blir oppfylte av, det begjærer de uten opphold. Og det som de begjærer, det eier de bestandig i ny grønskende og glederik lykksalighet. Og denne salighet får de med all sikkerhet nyte fra evighet til evighet.»

Mystikeren har forlatt sin menneskelige og jordiske kjærlighet, eros, og mottatt den guddommelige kjærlighet som er agape. Han elsker alle. «Slik som jeg har elsket eder.»

«På denne måten som her er beskrevet bør man trenge fremover mot sannheten: til den nakne sannhet som er Gud selv - uten derved å søke sitt eget, så kommer man frem til selve underet. Og her bør man bli stående, for mennesketanken er ikke istand til å trenge helt inn til dets grunn. Men den som alikevel vil utgrunne gudsunderet, han henter lettest sin kunnskap alene - i seg selv.»

Kommentar #101

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Frø faller i god og dårlig jord

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Som nevnt Elias, men også mange andre har sett, oppfattet og lært å kjenne denne

Det var en oppklaring av at vi snakker forbi hverandre.  Det du kaller spirituelle fenomener kaller jeg og mange andre kristne for mysterier.  Det har en lang tradisjon.

Forøvrig er det et kjent fenomen, også på Jesu tid, at andre enn kristne erfarte den usynlige verden.  Også at andre enn kristne kunne helbrede. 

I dag har vi healere for eksempel som har helbredelse som levebrød.  De er nødvendigvis ikke kristne eller troende i hele tatt.  Allikevel har Gud utstyrt dem med en helbredende nådegave.  For å hjelpe syke og utbre sannheten om den treene. 

Noen frø faller i god jord.  Andre frø på veien og i dårlig jord.  Såmannen er i aktivitet.

Uansett er den treene som er kilden. 

DHÅ forkynner Guds kjærlighet og kraft og Jesus som frelser.  Også til de som ikke tror og ikke vil tro.  De vil ikke tro selvom de døde står opp, sier Jesus i Lukas 16, 30:

   30 Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’31 Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

Jesus sto opp fra de døde.  Allikevel er det mange som ikke lar seg overbevise.

 

Kommentar #102

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Sett fra andre sider.

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Det var en oppklaring av at vi snakker forbi hverandre.

At det er et mysterium for oss det vi enda ikke forstår er forståelig, men det bør ikke hindre oss i å studere skyer og ilstøtter for å oppnå tilstander identisk det slike åpenbaringer som drypper inn til oss, ønsker å fortelle. De kommer for å bli mottatt, forstått og bevisst bruk til den skapelsen vi er innvitert til å være en aktiv medskaper i.

Vi snakker kanskje forbi hverandre, en annen mulighet er at vi ser virkeligheten gjennom ulike øyne og synet av det samme beskrives forskjellig. Uansett så er det en god hjelp i å erkjenne at vi alle er ett, i enhet men han som er den Ene. (Der er ikke to krefter, bare flere uttrykksformer som viser flere sider av samme Skaper)

Kommentar #103

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Kristus. The missing link?

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Mangler en lenke i kjettingen er det umulig å hale skuta i land.

Om det er du som er blitt mer presis i dine redegjørelser eller jeg som er blitt klarere i hodet skal være usagt, men jeg får stadig bedre grep om din tenkning.

Når det gjelder din brodd mot kristendommen og de begrensninger du mener den har så har jeg det å si at etter å ha fulgt Vd. så lenge som du har så har du vel fått med deg at kristendom er så mangt og ikke noe entydig og lett definerbart begrep. 

For meg er Kristus i den sammenhengen vi er i på denne tråden først og fremst «den underfulle rådgiver». Metodelæreren som gir meg avgjørende råd om hvordan jeg skal søke og lete for å nå frem til forening med Gud slik at den spiritualitet du og jeg snakker om kan fødes i vår sjel og fylle den. Med metode mener jeg da både på det konkrete og kognitive plan. Når Jesus f.eks. helbreder er det på et nivå - i det horisontale plan - humanisten Jesus som helbreder et medmenneske. På et annet nivå, i det vertikale plan er det gudesønnen, det inkarnerte Logos, verdensfornuften som preker om hvem Gud er og hvordan vi skal finne ham. 

Slik mener jeg at Mannen fra Nasareth kjente den broen du etterlyser og at tilstrekkelig kunnskap om dette er skjult tilstede i evangeliene, særlig på et metaforisk forståelsesnivå.

Men la meg igjen gå til Eckhart som siterer Paulus:«Gud kaller ikke alle mennesker på samme måte.» - - Eckhart knytter an til dette og sier : «Gud har  ikke knyttet menneskets frelse til noen særlig vei. Hva man finner på den ene måten kan man finne på alle gode måter. For det ene gode strider ikke mot det andre. - - enhver må følge sitt spor og i det samle alle andre og nå alt det gode de fører til. Å skifte sedvaner gjør sinn og vesen ustadig. Hva en ny vei kunne gi deg det kan du også finne på den du alt har når den bare er rosverdig og kun har Gud som mål.» - - Slik snakker bare en mann som er avsondret fra alt personlig maktbegjær.

I tråd med dette har jeg funnet mange gode ting i din tenkning som jeg har tatt inn på min egen vei til berikelse og innsikt. Med håp om at du har «dødet ditt ego» eller avsondret deg tilstrekkelig til ikke å la deg smigre kan jeg fortelle at flere av dine kommentarer og innlegg har jeg gjemt i en egen mappe og titter på innimellom mens jeg husker på Rune Stavens omsorgsfulle og varmende råd om «ikke å brenne fingrene mine».

Tilbake til Eckhart. Han hadde lest alt som var å oppdrive av lovlig og forbudt litteratur om de ulike religioners mystikertradisjoner og var vel å anse som en slags eklektiker som samlet i en sammenhengende idé de strømninger som fantes i hans tid. Og så mye nytt er egentlig ikke kommet til. Ihvertfall ikke når det gjelder trådens tema.

Eckhart var en dypt kristen, men som mystikere flest enormt autonom og modig inntil det dumdristige og endte som så mange andre mystikere som har erfart Gud med å bli stilt for inkvisisjonen og dømt post mortem. Hans skrifter forsvant i Romerkirkens arkiver i 600 år . I dag finnes det ute i verden en enorm interesse og forskning rundt hans skrifter og hans person.

Slik jeg opplever Eckharts tenkning og mentalitet tror jeg han ville si det samme til både deg og meg og alle andre som i sitatet. Han ville si til deg: «Hold fast på den veien du er på Svein. For den har Gud gitt deg. Finner du noe godt på de veier som du kaller kristne så grip det, ta det inn på din vei og gjør det til ditt sålenge din vei er rosverdig og har Gud som mål.» Og denne er genial: «For det ene gode strider ikke mot det andre gode». 

Jeg er en elendig kokk, men utsagnet minner meg om min personlige universalmatoppskrift: «Blander du godt med godt så blir det godt». - - For det godes vesen er godhet og intet vesen er sin egen motsetning. - - Mye av dette handler om frihet slik jeg ser det. Den tankens og åndens frihet som er fra Gud og som gjennomstrømmer hans vesen.

Så Svein, avsondre deg fra din stahet og kom deg ut i frihetens svalende vinder. :-))

Kommentar #104

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Jeg hadde nok kommet til tro for en stund siden, uten at jeg forsto det.

Nå skal jeg ikke ta opplevelsene fra deg, de virker å bety mye for deg..Uansett hadde du kommet til tro uten disse opplevelser..det er spørsmålet.

For skriften sier dette..

joh.20.29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

og..

hebr.11.1 Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. 

For den observange og den som leser skriften renset fra kristen mystikk så er inntrykket at kristen mystikk kontra klassisk kristen tro vektleger opplevelsen vidt forskjellig..

i kristen mystikk er selve opplevelsen sentrum , i klassisk kristen tro er opplevelsene ett supplement.

Derfor ser man at Paulus med stor uvilje snakker om opplevelser, men kjenner seg tvungen til det grunnet diverse superapostler som han kaller de som reiser rundt å skryter av sine åndelige opplevelser..

Disse superapostler bekjente seg til kunnskapen som bare var kunnskap i ordet, og de levde ikke etter ordene til Jesus som sa..salig er den som tror uten å se..

kristen mystikk bygger på det å se og her skiller troen lag med sann tro som ikke krever å se, kristen mystikk bygger på det bibelen kaller vantro..

rom.11.20 Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! 

hva var det som gjorde at jødene ble brukket  av var det ikke at de krevde å se for å tro..og hva var Jesu svar på dette krav?

det eneste de skulle få se var jona-tegnet..altså ett usynlig tegn..åpenbart gjennom Jesu fysiske oppstandelse fra de døde..

Kommentar #105

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Metodelæreren som gir meg avgjørende råd om hvordan jeg skal søke og lete for å nå frem til forening med Gud slik at den spiritualitet du og jeg snakker om kan fødes i vår sjel og fylle den.

når jeg leser om din "metodelærer" så kan jeg ikke unngå å tenke på det det gnostiske thomasevangeliet kalte sin "metodelærer"

Jesus sa: Jeg er ikke din mester. Fordi du har drukket, er du blitt drukken av den sprudlende strøm jeg har tilmålt.Den som drikker av min munn, skal bli slik jeg er:Jeg selv skal bli ham, og de ting som er skjult, vil bli åpenbart for ham.

Her er det tydelig at Jesus ikke er noen mester i kristen klassisk forståelse, men en metodelærer/lærer som skal gjøre den opplyste lik ham selv..dvs selv bli en mester dvs bli en kristus.

Du bruker riktignok noe forskjellige ord , men jeg ser ingen forskjell på det du sier ovenfor og det som en annen åndelig metodelærer lærte fra seg kjent under navnet budda..

Det er nok også derfor at new age bare ser på Jesus som en av mange metodelærere..uansett er dette ikke den sanne kristne tro.

Kommentar #106

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Så Svein, avsondre deg fra din stahet og kom deg ut i frihetens svalende vinder. :-))

jeg skal komme med ett sjeldent forsvar for svein..svein kan betydelig mer om dette emnet enn deg..

Jeg leser enkelt hva svein vil frem til, men du evner ikke å se det, altså har svein kommet lenger i metodene som du kaller det enn deg..

Nå vil nok svein si at jeg ikke forstår mystikken han formidler, vel det er ikke vanskelig for den som ved åndens hjelp får se hva som ligger bak den såkalte visdommen..og det er det jeg kaller luft..(ikke svalende vinder som du utaler det som)

..svulstige ord rundt det bibelen kaller løgnen formidlet i edens hage av en viss slange..

Kommentar #107

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

:-)))

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Så Svein, avsondre deg fra din stahet og kom deg ut i frihetens svalende vinder. :-))

Tusen takk, det er så kjekt å ha en venn.

Kommentar #108

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

når jeg leser om din "metodelærer" så kan jeg ikke unngå å tenke på det det gnostiske thomasevangeliet kalte sin "metodelærer"

Hva er gnostisk tankegang Geir Rune etter ditt syn?  Gnostismen, hevder noen, har sitt grunnlag i at mennesket er sin egen gud.  En avklaring ville gjort seg.

Er det dette noe du mener dekker ditt syn:

Noen hevder at gnostisismen bl.a. via katarene overlevde som en undertrykt og hemmelig kunnskap i Europa helt opp i vår tid, men dette er omstridt. Imidlertid finnes i dagens Iran og Irak fremdeles en religiøs retning, mandeismen (se mandeere), som har bevart klart gnostiske trekk. I moderne tid er det oppstått flere religiøse bevegelser som har gnostisk preg, f.eks. Eckankar og gralsbevegelsen, uten at direkte historiske forbindelser kan påvises.

 

Eller dette:

Kjente gnostikere har vært:

Karpokrates, som trodde på reinkarnasjon og ikke skilte mellom godt og ondt.

Basilides, som hevder at Jahve var en laverestående gud som ga Moseloven. Han var doketist.

Markionville lage en bibel med kun en redigert utgave av Paulusbrevene og Lukas-evangeliet. Han hevdet at GT's Gud ikke var den samme som NT's kjærlige Gud. Han forkynte både nåde og kjærlighet, men var doketist.

Valentius(f.100) hevdet en mangesidig utstrømning av æoner, deriblandt Gud, Satan, materie, guddom osv. Frelsen bestod i en forening av disse.

Manivar inspirert av den persiske zarathustrianisme. Det finnes fortsatt manikeisk inspirerte religioner i Asia.

Kathareneforkastet Jahve, og mente at forplantning var i Satans interesse. Pave Innocens forfulgte og drepte katharer.

Eller dette?

Hvem var denne guddommelige Kristus? For mange Gnostikere var han en av mange himmelske vesener som representerte den himmelske virkelighet. Dette var helt ulikt de jødekristne (adopsjonistene) som hevdet at det var en gud, og Markionittene som hevdet at det var to. Gnostikerne aksepterte eksistensen av mange guder. I noen av de Gnostiske trossystemene var det 30 ulike guder, i andre opptil 365. Uansett, den sanne gud var ikke GT,s gud. Ulikt Markionittene trodde de ikke at GT,s gud kun var hevngjerrig og rettferdig. En gud med høy standard (loven) og liten tålmodighet med de som ikke overholdt den.

For mange av Gnostikerne var skaperguden i GT ond og verden han hadde skapt likeså.

Ettersom alle,  ifølge deg, snart har gnostisk tankegang.  Hvilken definisjon er det du egentlig har landet på?

Det hadde gjort seg med et klart svar.

Kommentar #109

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Hva er gnostisk tankegang Geir Rune etter ditt syn?

Du sliter med dette forstår jeg..

Du finner gnostisk tankemønster hvor hen en snur seg i vårt filosofiskorienterte samfunn.

gnosismen er selve hovedleverandøren til all kristen mystikk, alt som hevdes i kristen mystikk kan jeg finne i gnostiske skrifter. Endog det meste den oldkirkelige dogmelæren hevder kan også finnes i gnostiske skrifter.

Derfor finner jeg det ikke merkverdig at DKK også regner visse apokryfer å være kanoniske, og slike "hemmelige bøker " er selve inngangen til mystikken, de gnostiske/apokryfiske skrifter mener å inneholde kunnskap bare innvide /opplyste kan fatte..

Vel..det er nå en sannhet med modifikasjoner, det var nok rett på den tiden da bare noen få kunne lese, og enda færre var skolert, men idag hvor mennesker både kan lese og er skolert så er det åpenbart at mystikkens hovedleverandør er gresk filosofi blandet med østlig mystikk..

At mennesket er sin egen gud er ikke noe bare gnostisk tanke står for, man finner akkurat denne forståelse i alle åndelige religioner spesielt i buddisme og hnduisme, men også i verdslig humanisme

Kommentar #110

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

At mennesket er sin egen gud er ikke noe bare gnostisk tanke står for, man finner akkurat denne forståelse i alle åndelige religioner spesielt i buddisme og hnduisme, men også i verdslig humanisme

Det var det jeg ante.  Du aner ikke hva forskjellen på kristen og gnostisk tankegang er.  Du har lest litt og alt for lite.  Allikevel drister du deg til å kalle andres meninger, erfaringer og tanker for gnostiske tanker - litt foraktfullt.

Du får lese deg opp på temaet.

I følge deg er alle åndsopplevelser, slik som kristen kontemplasjon enten dualisme eller gnostisk tankegang.  I følge din spesielle fortolkning, er Paulus og alle apostlene gnosiktikere.  Alle som tror på Jesus som Herre er etter din fortolkning gnostikere eller har gnostisk tankegang. Gnosismen sier Jesus kun var en lærer.

Alle pinsevenner som tror på pinseunderet og DHÅ er gnostikere i følge din fortolkning. 

Du er på ville veier. 

Kommentar #111

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden

du verden det var litt av en påstand..men slik er det ofte med dem som kan lite om emnet..

Den lille snutt du la ved i siste kommentar er ikke at du behersker emne men en resirkulering av stoff andre har kommet med, det tar bare med en ørlite snev av dette emnet

jeg regner med at du ikke kan beskrive inngående hva æoner er ei heller valentinus omgang med livets tre ei heller hvordan de 8 himler beskrives osv..og hvordan dette harmonerer med livets hjul

Jeg utgår også fra at du heller ikke kan forklare hvorfor mystikken og gnostisk tanke omtaler DHÅ som hunkjønn..ei heller hvorfor hinduene om taler gud som EN på tross av ett utall av guder

Uansett tror jeg tiltross for at jeg ikke er innvidd i mysteriene kan betydelig om emnet , med betydelig så betyr ikke det at jeg er god med  klipp og lim, men at jeg forstår prinsippene og læregrunnen  for denne sorts åndelighet..

Som jeg sa før det er lite som skiller den krisne mystikken fra østens mystikk, annet en navnevalg...

Det blir som om lystes engel kler seg om i andre klær, men innholdet bak fasaden er den samme.

Kommentar #112

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Ensomhetens salt.

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

De skulle selv ha prøvd og bestått prøvelsene og fått

Da jeg leste din kommentar #89 ble jeg grepet av langvarig taushet. - - - La meg kommentere den i et litt mer generelt perspektiv.  

Slik jeg tenker bærer alle mennesker på en dyp ensomhet som alltid ligger som en mulighet i vårt indre. Min teori er at den dypest sett stammer fra primalskriket idet vår første symbiose med mor brytes ved fødsel. For de fleste mennesker banker den av og til på døren til vår bevissthet og enkelte ganger kan man overveldes helt av den. De fleste opplever dette som et sterkt ubehag og mange bruker mye energi og kanskje hele livet på å beskytte seg mot sin indre ensomhet og er kronisk på flukt fra den.

For mystikeren er det omvendt. For han er ensomhet noe attråverdig som han oppsøker og etterstreber. Ikke fordi han nyter det, men fordi ensomheten nærer hans lengsel etter Gud og driver han til hele tiden å søke Guds nærhet og ofte er Ensomheten selve porten inn til Guds rike og de skatter som finnes der. Slik sett kan man si at  mystikeren paradoksalt nok er på flukt fra den ensomhet han oppsøker, men han drives av den mot Gud og ikke mot mennesker. Hans naturlige behov som finner tilfredsstillelse hos mennesker er han avsondret fra. Han vil mer enn det.

Jesus sier: «Ha salt i eder selv» da disiplene kjekler.  Da dreier det seg ikke om salt som krydder og kosttilskudd, men om salt som konserveringsmiddel. Derfor ber han dem bevare sin avsondrethet og nærhet til Gud og slutte å kjekle. For mystikeren er ensomhet et «konserveringsmiddel» som sikrer at han forblir i sin forening med Gud og ikke går tilbake til verden. Da ikke i fysisk forstand, men i mental og psykologisk forstand. At han er i verden men ikke av verden.

Mystikeren Teresa av Avila sier: «Det er hans vilje at den sjel han skal tre inn i skal være ensom og ren og ha stor lengsel etter ham og hans nådegaver.» Slik understreker hun ensomhetens og avsondrethetens betydning.

Også Eckhart understreker ensomhetens betydning: «Man må lære en indre ensomhet slik at uansett hvor eller hos hvem man er må man lære å bryte igjennom tingene, gripe sin Gud i dem og bli i stand til å finne ham virksom i sitt eget indre som en del av ens eget vesen.»

For mystikeren er altså indre ensomhet i denne verden og blant mennesker et slikt salt som nærer hans lengsel etter Gud og «konserverer» eller bevarer hans avsondrethet og nære gudsforhold.

Når mystikeren har erfart sitt Unio Mystica kan han ha en enorm trang til å dele dette ufattbare med andre mennesker. En desperat trang til at også andre skal få del i hans ubeskrivelige gudserfaringer. Dette lar seg simpelthen ikke gjøre og i verden kan derfor slike opplevelser og erfaringer bli en ensom ting å leve med. Et fremtredende trekk ved opplevelsen av Unio Mystica er at det er plakat umulig å finne ord som kan beskrive opplevelsen.

Det er flere mulige forklaringer på det. Den vanligste er at mystikerens strev med å finne ord henger sammen med opplevelsens sterke karakter av «annerledeshet» og «ubeskrivbarhet». Det man har opplevd og erfart ligger så milevis hinsides ting man har erfart og opplevd her i denne verden at det finnes rett og slett ikke noe språk til å beskrive opplevelsen med. Alle ord og begreper i våre språk er knyttet til ting som hører vår felles, sansbare virkelighet til. Derfor kan vi i det hele tatt snakke sammen. Men den mystiske erfaring ligger utenfor denne felles virkeligheten. Mystikeren har beveget seg utenfor vår felles sansbare virkelighet og blir derfor stående alene med sine opplevelser. Hvis mystikeren forsøker å fortelle noe av det han har erfart blir han bare stående hjelpeløst og famlende og kanskje gjenta noen ord som han umiddelbart vet ikke sier noe som helst. Noen tyr til bilder og metaforer, ofte av erotisk karakter. Mange bærer sine opplevelser i stille taushet. Ikke minst i vår tid.

«Si det ikke til nogen» sier Jesus ofte når han har innviet noen i Guds mysterier. Min personlige teori er at Gud vil ikke at mystikeren skal gå til verden med den åpenbaring han har fått. At det skal forbli en hemmelighet Gud og mystikeren har sammen. Felles hemmeligheter skaper fortrolighet, nærhet og tilhørighet. Slik forblir man ensom med dette i verden. Ingen annen enn Gud vet, forstår, ser meg og kjenner meg. Slik blir nettopp den ensomheten som er en smerte i verden samtidig det salt som trengs for at man skal bevare sin nærhet til og lengsel etter Gud og de skatter Herren har overøst han med. 

Omtrent slik vil mystikeren tenke og jeg er tilbøylig til å være enig med ham. Derfor er ditt forslag om å treffes i mine øyne ikke noe klokt forslag med mindre den Allmektige vil det annerledes og selv sørger for at vi kolliderer på Mjøsbrua. :-) 

La meg samtidig nevne at din fortelling går rett inn i ting jeg er sterkt engasjert i og holder på å pusle og skrive mye om, så jeg har også fått en ny avsondring å bryne meg på. Så jeg får holde meg til et råd fra Hl. Thomas av Aquino: «Gjør intet for å finne ut hva andre holder på med.» (Avsondre deg fra din nysgjerrighet.)

Oi! Dette ble langt. Vennlig hilsen MHS.

Kommentar #113

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Alle pinsevenner som tror på pinseunderet og DHÅ

enda en uviselig uttalelse.

Om du kunne skriften villle du ikke kommet med slike dårlige sammeligninger..

legg merke til hvem Jesus utvalgte seg til å bringe ut hans evangelie, det var ikke de som på den tid var skolerte og kunne mye om troens mystikk , men de som ingenting var i sitt samfunn..

..uskolerte fiskere og tollere dannet grunnlaget for den kilde som skulle bringe evangeliet ut til verdens ende..hva får deg til å tro at Jesus trenger å gå omveien om superavansert filosofi og mystikk som bare godt skolerte mennekser fatter noe av?

er ikke en slik tolkning en hån mot det apostlene og Jesus sier?

1.kor.1.21  For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner.

Jeg må si at jeg hadde ventet en mer viselig tone fra deg Bjørn, og desverre viser du bare for meg og antagelig også for flere av "de innvidde" på denne blogg at du faller gjennom..

ingen kan ta fra deg opplevelsene dine, men bygg ikke troen din på disse da er du dømt å fare vill,( mystikerne vil nok ikke være enig med meg der).

Jeg skulle muligens fortalt litt om ireanus og en av de lokale gnostikere (marcus) i hans menighet og du ville blitt overrasket hvor likt han argumneterer med dagens åndelig orienterte(mystikere).

men jeg tror neppe det har noe for seg.

Kommentar #114

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Prinsipper

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

«Gjør intet for å finne ut hva andre holder på med.»

Det trenger du ikke sitere, det lever vel alle etter?

Jeg for eks bryr meg døyten om det du sier, intil jeg sier det selv, og da er det mitt.

Du vil uansett bli utestengt fra meg, for alt jeg har, er mitt.

Finnes en plass, et rom, der vi er. Eller "jeg er" bare alene?

Jeg har en venn, som vil meg kunn det beste. At mitt beste, er hans beste er vi enige om. Men at hans beste, er mitt beste, er vanskelig for meg å svelge.

Og hvordan kan jeg elske, når ikke hans beste, er mitt beste?

Det å tenke om den andre, som det absolutte ene, er ikke gitt, det må intas. Kan hende kan det ikke intas, før det blir en gitt. Men da tjener ikke alle ting til gode, vel og merke, om jeg er kjent.

Kommentar #115

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Thomasevangeliet.

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

når jeg leser om din "metodelærer" så kan jeg ikke unngå å tenke på det det gnostiske thomasevangeliet kalte sin "metodelærer"

Hei Rune! Hyggelig at du har lest min kommentar. Det er nok for meg. At du har en søppelsekk påskrevet «Gnostisisme» er av underordnet betydning for meg.

Skjønt helt sikker på at du har lest min kommentar til Svein er jeg ikke eller om du bare er generelt defensiv. Nå aner det meg at du vet mer om gnostikerne og gnostisisme som du kaller det enn meg. De  bøkene jeg har lest som handler direkte om temaet er i serien «Verdens hellige skrifter». Der står Thomasevangeliet i boken «Apokryfe evangelier» og ikke i boken «Gnostiske skrifter». Så det er vel delte meninger om sorteringen her uten at det har noen stor betydning for meg. 

Men ja, personlig synes jeg Thomasevangeliet er et interessant skrift og at det inneholder mange mystikerelementer er jeg enig i hvis det er det du mener.

Men du har oversett at jeg skriver at Jesus er metodelærer «i denne sammenheng» Men jeg innskrenker eller avgrenser ikke Mesteren generelt til det. For han er selve Altet. og inkludert i dette Altet er også metodelæreren. Ellers blir han ikke Altet.  Overasker meg litt at han ikke er det for deg, men det får nå være ditt. 

Egentlig hadde jeg mer lyst til å kommentere din kommentar #59. Den ble jeg sittende lenge å tenke på, men har ikke kommet så langt enda. Vil gjerne komme tilbake til den hvis tråden lever lenge nok. Men det går fort i svingene her! 

Forøvrig: Jeg vil anta at Svein og jeg har kommet for langt til å bite på splitt og hersk. Men morsomt forsøk.:-)) 

Kommentar #116

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Vennskap.

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Tusen takk, det er så kjekt å ha en venn.

Takk Svein! Den varmet. Herlig med venner som er uenig med meg. Det gir en opplevelse av gjensidig frihet og autonomi. Av noe underliggende godt som bærer gjennom uenighet og turbulens.

Kommentar #117

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Der står Thomasevangeliet i boken «Apokryfe evangelier» og ikke i boken «Gnostiske skrifter». Så det er vel delte meninger om sorteringen her uten at det har noen stor betydning for meg.

det er ingen forkjell på apokryfe og gnostiske skrifter, de går under det samme..

Thomasevangeliet har mange østerlandske uttrykk , i og med at thomas regnes som indias apostel, men uhyre lite tyder på at det er bibelens thomas som er forfatter av dette..

De kristne mystikere på den tiden kalte sine evangelier med ord som apokryfer dvs hemmelige budskap for å vekke interressen til mennekser og for å få ekstra oppmerksomhhet og ikke minst legiitimitet til budskapet ved  brukte jesu apostleres navn.

thomas barnedoms evangelie er ett annet evangelie med ett klart østerlandsk preg, det er ganske tydelig at den jesus som er modell i dette evangelie er inspirert av en rampete  krishna.. en av avatarene til vishnu

ellers finner jeg ikke min kommetar i gjen i #59, var det kanskje 69 du mente opg hva var det egentlig du lurte på i den kommentaren..?

Kommentar #118

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Dine ord

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg tenker bærer alle mennesker på en dyp ensomhet som alltid ligger som en mulighet i vårt indre.

er mat for sjelen. Vil si at hele innlegget dit var godt å ete. Det virker som du har sånn innsikt og jeg blir sulten på mer.

Når det gjelder ensomhet så er det noe jeg søker. Jeg syns det er godt med ensomhet når jeg velger den selv.

Jeg vil så gjerne komme dypere inn i Guds mysterium. Det at et menneske kan være ett med Gud. Få kjenne litt av Guds nådefulle hjerte. Få smake på glimt av himmelen hvor man får kjærlighet, håp og tro. Kjærligheten som lar en komme inn i Guds bevisthet av hva kjærlighet er, hvor man skjønner den er over all fatteevne og som man skjønner er mye større enn hva vi mennesker klarer å omfavne. Håpet man får av å få vite at inni oss så venter noe så mye bedre, og det riktige er i en annen dimensjon. Og til slutt troen man får ved å dvele ved Guds kjærlighet eller som man også kan få av å lese dine ord. En lengsel etter noe mere.

Jesus sa salig er den som er fattig i ånden. Når man tyr til ensomheten for å få være med Gud så blir man fattig i ånden, og da også salig. Fordi himmelriket er inni oss.

Kommentar #119

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Kloning?

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

..Uansett hadde du kommet til tro uten disse opplevelser..det er spørsmålet.

Det siterte antyder at en ny skapning kan unnfanges og fødes uten befruktning. Er det det som er din tro, at vi kan tro oss opp på Guds nivå, ta oss til rette og bygge oss et (tros)tårn og klatre i det?

Bibelen beskriver mennesker som blir befruktet, en opplevelse i en ekstra våken tilstand, en overbevisende hendelse, på grunn av innspirasjon og i lydighet til informasjonen, som er skjult i sæden (såkornet/ lyset / stemmen el. skyen som kom med de nye genene), kan vi følge fosteret, fødsel og utvikling fram til de går inn i himmelen, det "landet" de er lovet.
Det fortelles ikke om folk som bare kommer til tro, som om det er nok å si; "siden andre sier det er rett å tro dette så tror jeg", det er å klone troen i det miljøet du befinner deg, det vil ikke gi resultat i det spirituelle -det må en befruktning til.

Lot var en som "kom til tro" uten å bli befruktet, resultatet ble Moabitter og Ammonitter -en sann plage og motstandere av Det Nye Menneske.

Om David så står det at Jehova kom til ham og Han er der enda, mens Saul som var vakrere og høyere enn alle andre er forlatt.

Kommentar #120

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Et endetidstegn?

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

og endte som så mange andre mystikere som har erfart Gud med å bli stilt for inkvisisjonen og dømt post mortem.

For ikke så alt for lenge siden ville du også blitt uglesett i samfunnet, fått påtale og plassert i gapestokk, om ikke i en fysisk så i en usynlig, det er kanskje verre å måtte stå på kirkebakken i skam når autoriteter forsøker å få det sta eselet inn i sauekveen.

Hva tror du årsaken er til at du og andre som går utenfor de autoriserte stier -og ytrer seg om det de opplever, ikke blir brakt til taushet av Kirken?

Kommentar #121

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

Septuaginta

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

DKK også regner visse apokryfer å være kanoniske

Bibler som brukes av katolikker følger Septuaginta - den første greske oversettelsen av jødenes hellige skrifter - som var den "Bibelen" apostlene brukte.

En del av bøkene som finnes i Septuaginta, er tatt ut av Bibelens Kanon i den protestantiske del av verden, og kalles gjerne "Gammeltestamentlige apokryfer".

Fra "What is the Difference Between Protestant and Catholic Bibles?":

In the 1500s, Protestant leaders decided to organize the Old Testament material according to the official canon of Judaism rather than the Septuagint. They moved the Old Testament material which was not in the Jewish canon into a separate section of the Bible called the Apocrypha. So, Protestant Bibles then included all the same material as the earlier Bible, but it was divided into two sections: the Old Testament and the Apocrypha. Protestant Bibles included the Apocrypha until the mid 1800s, and the King James Version was originally published with the Apocrypha. However, the books of the Apocrypha were considered less important, and the Apocrypha was eventually dropped from most Protestant editions. The books of the Apocrypha are also known as the deuterocanonical books.

Det finnes også en kategori skrifter som kalles "Nytestamentlige apokryfer". Disse har imidlertid aldri vært del av Septuaginta, og var heller ikke i generell bruk i oldkirken:

De nytestamentlige apokryfer er bøker som foregir seg å ha tilknytning til Jesu og de første kristnes gjerninger. De aksepteres verken av ortodokse, katolske eller protestantiske kristne. De inkluderer flere evangelier og skrifter om apostlene. Flere av dem ble skrevet av gnostikere og av andre grupper som sto utenfor den etablerte kirke. Flere av skriftene ble oppdaget først i det 19. og 20. århundre, og har skapt mye debatt. Spesielt Tomasevangeliet har fått stor utbredelse.

Kommentar #122

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Når mystikeren har erfart sitt Unio Mystica kan han ha en enorm trang til å dele dette ufattbare med andre mennesker. En desperat trang til at også andre skal få del i hans ubeskrivelige gudserfaringer. Dette lar seg simpelthen ikke gjøre og i verden kan derfor slike opplevelser og erfaringer bli en ensom ting å leve med. Et fremtredende trekk ved opplevelsen av Unio Mystica er at det er plakat umulig å finne ord som kan beskrive opplevelsen.

Jeg takker Mons Henrik for dine inngående og svært gode og innsiktsfulle kommentarer.  Det du skriver om mystikerens liv og trangen om å dele opplevelsen med andre stemmer jo veldig godt med slik jeg har hatt og har det.  Det er i grunnen årsaken til at jeg er inne og deltar i debatter på VD.  Det jo bidratt bla. til at jeg har fått lese de meget gode kommentarene du skriver om emnet og andre gode innspill.

Jeg har lenge forstått at jeg er i en mystiker tradisjon, men jeg har ikke funnet godt stoff å lese.

I innlegget ditt viser du til:  "I sitt skrift “Anvisninger til et skuende liv” lovpriser teolog, filosof og mystiker Meister Eckhart (1162 -1227)"  Er dette skriftet å få kjøpt noe sted og tilfelle hvor?

Ditt sitat: "«Si det ikke til nogen» sier Jesus ofte når han har innviet noen i Guds mysterier. Min personlige teori er at Gud vil ikke at mystikeren skal gå til verden med den åpenbaring han har fått. At det skal forbli en hemmelighet Gud og mystikeren har sammen."

Hvis ingen mystikere hadde fortalt opplevelsene videre, ville ingen visst om opplevelsene.  Ikke Paulus opplevelser/åpenbaringer på veien til Damskus.  Det er vel den han snakker om da han 2. Kor forteller om da han var i den 3. himmel.  Eller Meister Echardt ikke hadde fortalt om mystikken i skriftene sine.  Eller f.eks. Hellige Birgitta  og Teresa av Avila. Og alle erfaringer mennesket har gjort med den treene gjennom alle tider som vi finner beskrevet i Bibelen.

Hellige Birgitta hadde noe jeg også har.  Et lys som lyste over henne og som hun kunne kanalisere mot det syke stedet hos andre.  Et tredje øye.  Dette var et helbredende lys.  Som jeg også har benyttet meg av flere ganger og som helbreder syke.  Kun andre syke, ikke om jeg selv er syk.  Jeg har en rekke opplevelser med dette underfulle lyset. 

Jeg har et litt splittet syn på om åpenbaringene skal fortelles om eller ikke.  Søster Eva på Engen kloster har selv hatt åpenbaringer og hun har samme mening som deg.  Nemlig å holde opplevlesene for seg selv.  Jeg har hatt samtaler med henne.

Allikevel er det noe strømmer inn i meg etter jeg har fortalt om opplevelsene både på VD og andre steder.  Noe udefinerbart, noe godt og varmt i hjertet.  Noe jeg har tolket som at det for troslivet mitt er riktig å fortelle om opplevelsene.  I alle fall dele noen av de.

Men, noen steder og av noen som deltar i debatter på VD er jeg blitt beskrevet som gal, at jeg har hatt et epilistisk anfall osv.  Jeg har også kjent et kaldt gufs da jeg har holdt foredrag om temaet noen få steder.  Jeg har ikke tatt meg noe nær av de verste kommentarene, da de har kommet fra de mest ihuga ateistene på VD.

Før jeg bestemmer meg om hva jeg skal gjøre, må jeg faktisk gjøre en grundig vurdering.

Kommentarene dine har gitt meg noe veldig godt og mye å grunne over.  Det har gitt meg et bedre innblikk i meg selv og opplevelsene.

Jeg takker på nytt og ønsker deg en fortsatt fin dag!

Håper du har tips om hvor jeg kan få tak i Meister Echardt skrift eller skrifter.

Mvh

Kommentar #123

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Det siterte antyder at en ny skapning kan unnfanges og fødes uten befruktning. Er det det som er din tro, at vi kan tro oss opp på Guds nivå, ta oss til rette og bygge oss et (tros)tårn og klatre i det?

Alltid interresant når mystikere skal forklare den nye fødsel, og som ventet er opplevelsene det som mystikere mener er befrukningen..

eller sagt litt mer teknisk opplysningen skjer gjennom opplevelser, dette er bekreftelsen på om en er født på ny..

men som jeg før har sagt så er min bakgrunn fra trosbevegelsen og spranget opp fra denne og opp til det du forkynner er ikke stor..

Uansett er ikke opplevelsene det som gir meg min tro, min tro hadde jeg alt fra søndagsskolen, mine foreldre sendte meg ditt , selv om de  ikke var troende så var det alment akseptert å gjøre dette..

Her møtte jeg bibelens Jesus på en barnslig og ukomplisert måte, jeg ble fasinert av Jesu godhet, og jeg husker godt en av søndagsskolefrøknene sa, om du vil ha Jesus inn i hjertet må du låse opp hjertedøra.

Jeg husker jeg lå å ba samme natt og på barnslig måte låste jeg opp hjerte døren og sa velkommen inn Jesus.

ingen store følelser eller store fakter rundt dette, ei heller anså jeg meg frelst på mystisk vis, min samvittighet ble etterhvert velutviklet, endog så utviklet at min mor undret seg over at jeg ikke tok igjen..

Hvorpå jeg svarte..da blir jeg jo lik dem..det svaret sitter enda igjen i min mor selv om hun ikke er troende..

mitt hjerte har alltid tilhørt Jesus, selv om jeg per deffinisjon ikke var frelst etter kirkelige ritualer, det gjorde jeg først som 18 åring, hvorpå en venn av meg spurte om jeg ville bekjenne Jesus som herre..

Det gjorde jeg da, jeg som var en overmoden frukt kom endelig hjem , borte ble det enorme tomrom jeg før den tid hadde prøvd å fylle med alskens drikkvarer og festing..

på mange måter kjennes det som om jeg var den bortkomne sønn som endelig kom hjem, men festen varer ikke evig og også for den bortkomne sønn kommer hverdagen..

Som en ser er lite mystikk over min pånyfødelse, slik det også er når ett barn fødes  til denne verden..

Kommentar #124

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Hvis ingen mystikere hadde fortalt opplevelsene videre, ville ingen visst om opplevelsene.

hmm..du har åpenbart ikke fått med deg disse ord fra Paulus..

2.kor.12.1 Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.

opplevelser er ikke noe man skal søke, om en lever rett med herren kommer de uten anstrengelser..

Når det er sagt gjør mystikere akkurat motsatt av det Paulus sier, de skryter av sine åndelige opplevelser og glemmer det viktigste at det er den som GJØR Guds vilje som er dem som behager faderhjerte..

Riktignok gjorde Jesus mange store gjerninger, men de var der ikke for hans egen åndelige tilfredstillelse, men han gjorde dem for å være lydig sin far og å vise Guds godhet overfor sine barn.

Ellers er min erfaring fra trosbevegelsen at opplevelser og gode følelser blir ett slags narkotikum, hvor selve jakten på dette er essensen i kristenlivet..og det må stadig større doser inn for å tilfredstille den indre hunger.

Slik er det selvsagt ikke, vi er satt i denne verden ikke for å dyrke åndslivet inni oss, men for å fysisk leve etter hans vilje på denne jord..

mystikerene gjør det motsatte når de fjerner seg fra det virkelige liv for å dyrke sin indre reise og sin egen avsondrethet

Kommentar #125

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Takk Svein! Den varmet. Herlig med venner som er uenig med meg. Det gir en opplevelse av gjensidig frihet og autonomi. Av noe underliggende godt som bærer gjennom uenighet og turbulens.

joda tenkte at dere var venner stort sett formidler dere det samme.

Svein er kommet så langt i mystikken at han åpenlyst kaller sin kristusfigur lucifer, så langt er ikke du kommet enda, men du kommer nok dit du også om du følger i hans fotspor..

min Jesus krisus har ingenting med lysets engel å gjøre, og det er også da disse ord står for meg klart som "morgenstjernen"

2.kor.6.14Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes?

mystikere er ikke opptatt av det Paulus sier her, bare det andre sier samsvarer med deres egne opplevelser så kan de som sier dette gjerne være satanister og likevel bli omfavnet av mystikkeren.

når kabbalist og satanist svein nyborg ytrer seg så ser man dette fenomen klart og tydelig blant mystikerne på denne blogg.

Kommentar #126

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Den gode tukt.

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.

Hei Geir Rune!

Etter å ha lest dine kommentrer #51 og #54 har jeg reflektert en god del over det du sier. Det slo liksom ned i meg på en spesiell måte som får meg til å tenke: Hvorfor vil Herren at jeg skal stoppe ved dette? 

Jeg hadde før dette innlegget et lite innlegg om «Å finne sitt evangelium» Når jeg leser din kommentar #54 hvor du siterer fra Hebreerbrevet slår det meg at her har Geir Rune funnet sitt evangelium. Når du sier at «denne har gitt meg fred i hjertet» tenker jeg på Eckhart som sier at «Så langt som du har fred har du Gud og så langt som du har ufred er du borte fra Gud.» Slik har «ditt evangelium» gitt deg fred og Gud, og det kan intet menneske ta fra deg. 

Jeg må innrømme at når jeg leser mange av dine kommentarer så opplever jeg deg som en slags selvoppnevnt Vd’s «storinkvisitor» som vokter over dogmene. Men når jeg studerer «ditt evangelium» nøyere så kan jeg forstå deg og ser at egentlig mener du det godt. Når du fremhever «All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede.Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som blir oppøvd ved den.» ( Sitatet i tilfelle denne fordømte sitatfunksjonen svikter igjen.)

I lys av dette kan jeg forstå at du svinger «tuktens svøpe» over oss villfarne som er besmittet og besudlet av alskens østens mystikk, kabbala, gnostisisme og all annen verdens ukristelige styggedom og svineri for at vi  skal bli oppøvd ved din tukt. Og slik at vi siden kan få den fred og rettferd som er tuktens frukt. 

Å se det slik gjorde at jeg så deg og dine kommentarer i et nytt lys. At du egentlig vil oss alle godt og at din tukt har rot i en omsorg for oss alle. Vel og bra. - - - Men nå er jeg av den oppfatning at dommen og straffen hører Herren til og jeg mener også å ha fått min andel om enn mindre enn fortjent. Men tilstrekkelig til at du skulle være fritatt for den sure jobben med å tukte meg og i tillit til din Gud overlate dette til ham. Men du er selvfølgelig i din fulle rett. Og kanskje har jeg godt av det på sikt. Jeg kan ikke se Herren i kortene. Så får det være opp til den enkelte om man vil benytte anledningen til å øve seg i å avsondre seg fra sin eventuelle naturlige irritasjon. Den er jo ikke Geir Runes eiendom og ansvar slik jeg ser det.

I din kommentar #51 som jeg satte stor pris på antyder du litt fra din strevsomme ferd mot Herrens forgårder. Jeg forstår at du har opplevd mye og prøvd mange ting. Bl.a. at du ikke spiste på 14 dager uten at det ga deg noen slags fred. Her har jeg lyst til å sitere et par ting fra Eckhart for deg.

Først denne: «Vår Herre skal man etterfølge, men dog ikke i alle ting. Han utrettet mange gjerninger. I dette skal vi etterfølge ham åndelig og ikke legemlig.- - - Kristus fastet i 40 dager. I det skal du etterfølge ham slik: Legg merke til hva du er mest tilbøyelig til eller hva som er din største svakhet; vokt vel på deg selv og bekjemp den. Det gagner deg mer å gjøre det ubekymret enn å avstå fra all mat.»

Så denne: «Rett ditt sinn til enhver tid mot en frelsende betraktning hvormed du bærer Gud i ditt hjerte som dine øyne aldri slipper. Hva du ellers driver på med av øvelser som faste, våking og bønn skal du rette mot dette. Og bare så mye av det som du føler er deg til hjelp. Så vil du nå fullkommenhetens tinde.» - - Så Eckhart ville nok sagt at det var rett av deg å stoppe selvplagingen med denne meningsløse fasten du bedrev siden det ikke var deg til hjelp.

Det er lov å ønske, så derfor mitt ønske til deg: Jeg opplever deg som en begavet og kunnskapsrik fyr som antagelig har større kunnskap på det religiøse område enn meg. Så jeg skulle ønske at du i større grad øste av alt dette til kunnskap og berikelse for oss alle. F.eks nevner du noe du kaller «trosbevegelsen». I mitt enfold aner jeg ikke hva det er. Om du kunne gi en innføring som innlegg eller kommentar? Personlig har jeg ingen rigid angst for «avsporinger». Den frie assosiasjon er aldri tilfeldig og kan lede debatter inn på mer interessante spor om Herren vil.

Og du nevner pinsebevegelsen. Den har jeg stor respekt for og jeg tenker på f.eks. tungetale. Hvordan ser du på det i relasjon til mystikken og mystikerne? Slik jeg tenker må den ihverfall innebære en kraftfull avsondringsøvelse for den som slipper seg ut i det? 

Og hva og hvordan tenker du deg det som skjedde med disiplene på pinsedagen? Selv tenker jeg at det som skjedde var at nå var de avsondret fra den jordiske Jesus. Derfor var deres sjeler fullkomment rene, tømt for og avsondret fra all natur og Gud kunne la Sønnen, Kristusbevisstheten, Logos eller den Hellige Ånd fødes i deres sjeler. De «tok fyr» som Eckhart sier. Og derfor måtte Jesus forlate dem. For at de skulle bli avsondret fra hans fysiske nærvær som var deres jordiske trygghet og avhengighet. I alt dette er jeg viss på at du har mye å bidra med til kunnskap og berikelse for oss alle.

Kanskje er alt dette skivebom. I såfall får du ha meg unnskyldt. 

Beklager forøvrig min sendrektighet, men hvis jeg skal fordype meg litt i kommentarene havner jeg i bakleksa. Det går fort i svingene her selv om jeg langtfra føler meg som innrullert i rullatorbataljonen. :-)  

Kommentar #127

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Her har jeg lyst til å sitere et par ting fra Eckhart for deg.

personlig ville jeg foretrukket at du brukte skriften flittig, men det er nok for mye forlangt fra en mystiker..

Kommentar #128

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Og du nevner pinsebevegelsen. Den har jeg stor respekt for og jeg tenker på f.eks. tungetale. Hvordan ser du på det i relasjon til mystikken og mystikerne? Slik jeg tenker må den ihverfall innebære en kraftfull avsondringsøvelse for den som slipper seg ut i det?

tungetale har jeg selv og jeg bruker den flittig, ikke noe avsondrethet over dette, jeg bruker ofte å tungetale i bilen mens jeg kjører , men aldri når jeg er blant folk.

tungetalen for meg er ingen åndelig øvelse, men noe jeg etter egen vilje bestemmer begynnelse og slutt på.

..ofte når jeg ikke har ord er tungetalen der som en fantastisk hjelp, og etter å ha bedt kjennes hjertet mye lettere..

Kommentar #129

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Og hva og hvordan tenker du deg det som skjedde med disiplene på pinsedagen? Selv tenker jeg at det som skjedde var at nå var de avsondret fra den jordiske Jesus. Derfor var deres sjeler fullkomment rene, tømt for og avsondret fra all natur og Gud kunne la Sønnen, Kristusbevisstheten, Logos eller den Hellige Ånd fødes i deres sjeler. De «tok fyr» som Eckhart sier. Og derfor måtte Jesus forlate dem. For at de skulle bli avsondret fra hans fysiske nærvær som var deres jordiske trygghet og avhengighet. I alt dette er jeg viss på at du har mye å bidra med til kunnskap og berikelse for oss alle.

en slik teknisk beskrivelse er ukjent for meg..

For meg handler DHÅ om hellighet og renhet, så lenge Jesus var på jorden kunne bare ånden hvile over han, når Jesus ble tatt opp til himmelen kunne DHÅ sendes til de som bekjente hans navn.

for det er i hans navn vi mottar ånden ikke i vårt eget navn..vi blir slikt han var i denne verden..ikke pga av vår egen fortreffelighet, men pga. Gud faders ufattelige ufortjente nåde.

mao. han(dvs Jesus) skal vokse vi skal avta, det er åndens hovedoppgave..dvs drepe kroppens onde gjerninger vha ånden.

Jeg forholder meg selvsagt ikke til filosofiens åndsbeskrivelse når jeg sier dette..

Kommentar #130

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Mons

Jeg kan fortelle deg litt av hva jeg opplevde av trosforsamlingen. Jeg søkte til trosforsamlingen fordi jeg trodde de hadde det samme som jeg opplevde inni meg. At alt det mystiske jeg opplevde skulle få anerkjennelse fordi alle de i trosforsamlingen opplevde det samme og viste mer. Det jeg fikk oppleve da jeg begynte på Livets Ord bibelskole var noe jeg ville kalle detaljkontroll som igjen førte til hjernevask. Noe som tok flere år å bli fri fra.  Jeg opplevde at mennesker trodde på sine pastorer og kjempet for den tro og kastet vekk alt annet ikke fordi de selv hadde resonert over det, men fordi deres pastorer og profeter hadde forkynt det. Slik opplever jeg mange kristne idag også. Derfor er det godt å høre dine ord som kommer i fra hjertet. For ordet skal slik som hvetekornet ned i jorden (hjertet) og dø, og så bærer den mye frukt.

Men jeg skal ta med at jeg var i trosforsamlingen da den var som verst og deres forkynnere som Ulf Ekman har tatt mye selvkritikk og sagt at de gjorde mye feil. Har ikke vært i trosforsamlingen i den senere tid, så jeg vet ikke hvordan det er der idag.

Joh. 12: 24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

Vi må få det vi får av forkynnelse på den ene eller andre måten få det ned i hjertet og dø, for at det skal bli vårt eget og komme ut igjen av vår munn og da bære god frukt. Da blir det frihet og ikke detaljkontrollering over at vi ikke gjør som deres forkynnere og tolkere av skriften. For det fører til bundenhet, men Gud har kallt oss til frihet.

NB. jeg har bestilt flere bøker av helgen nå. Noen får jeg ikke før om noen uker fordi katolsk bokhandel har sommerferie, men jeg fant også noen bøker fra en annen bokhandel som jeg skal få snart. Fra bl.a Johannes av korset, terese av Avila,  padre Pio vet ikke om det er flere. Men ingen fra Echart. Får kanskje gjøre det når jeg har lest de andre først.

Kjenner at jeg trenger mat til sjelen også. Gud velsigne deg i det du gjør. Du går på den rette sti.

Kommentar #131

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Hersketeknikk

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

2.kor.12.1 Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.

Jeg synes du kommer med rarere og rarere ideer.  Tydelig at du leser det jeg skriver med helt andre briller enn mange andre.  Oppfatter du det som skryt.  Jeg oppfatter mer at du benytter hersketeknikk ovenfor meg.  Ikke noe pent syn akkurat.

Det øvrige du skriver får stå ukommentert fra meg.

Jeg har fortalt om mine erfaringer. Punktum.

I 2. Kor, 5b sier Paulus: "Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter."

Jeg forstår at det ikke passet for deg å ta med vers 5.  Da hadde jo poenget ditt og forsøket på å gjøre narr av meg feilet.

Du misbruker Bibelens ord i en debatt for å ramme en som er uenig med deg.  Hvilken kraft er det egenttlig som virker i deg? 

 

Kommentar #132

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Geir Rune  skriver:"

Slik er det selvsagt ikke, vi er satt i denne verden ikke for å dyrke åndslivet inni oss, men for å fysisk leve etter hans vilje på denne jord..

mystikerene gjør det motsatte når de fjerner seg fra det virkelige liv for å dyrke sin indre reise og sin egen avsondrethet".

Det der kaller jeg fordomsfullt. Dyrke? Fjerne seg fra det virkelige liv?

Nei. Jeg har hatt åndelige opplevelser fordi Gud har ville la meg erkjenne sannheten. Ikke bare la meg lese, men føle, oppleve og se!  sånn at den ble integrert som en del av meg, og ikke bare være overfladisk kunnskap, ikke bare være tro men visshet.

Det var selvsagt jeg som søkte svar og fikk det. Hvordan svarene fra Gud kommer kan ikke jeg styre så de kan komme i forskjellige former.  Jeg spurte ikke fordi det var en hobby, et tidsfordriv, for tro meg, Gud svarer ikke om du er lunken i ditt ønske om svar.

Jeg spurte selvsagt fordi jeg ville at det skulle komme til nytte. Det var ikke løsrevet fra et liv i virke. Når jeg hadde en lang periode med mye indre arbeid ble jeg til slutt nok renset, beroliget og opplyst til å virke i verden med større uselviskhet enn før.

"Vi er ikke satt til verden for å dyrke åndslivet vårt" skriver du. Hva innebærer det egentlig da? Det høres virkelighetsfjernt ut for meg.

Ikke si at filiosofi er unyttig når Gud er med i det.

Ikke si at å søke sannheten, forståelsen av Ordet og skriften er unyttig. Om det var det ville ikke Gud ha trengt å si mer via Jesus enn: elsk hverandre! Men siden det å elske hverandre ikke er lett fordi det er guddommlig må vi ha meget hjelp for å komme gjennom alt som er i vegen. Som bl.a fordommer og forutinntatthet. Vi trenger opplysning for ikke å leve i mørke og spre usannheter.

De fordommene dine kan du begrave!

Kommentar #133

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Hva mystikere mener må du spørre de om.

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

og som ventet er opplevelsene det som mystikere mener er befrukningen..

Les om når Noa går inn i egget, oppholder seg i livmoren i 9 mnd og når tiden er inne kommer ut i en ny verden til et nytt liv.

Når Bibelen, som er en særdeles grundig og vitenskapelig granskningsrapport om hvordan den spirituelle verden er og hvordan vi kommer dit, så beskrives befruktning, eggets mottak av spirituelle gener, utvikling av embryoet, fødselsveene og fostringen av det nye Mennesket.

Eller du kan lese om Josef som ser sitt mål, senkes ned i dypeste mørke, selges som slave til en høyere makt, utvikles i fangenskap til å overta tronen, alt i bevissthet om om resultatet han så.

Ingen ting av dette kan skapes ved tro på doktriner, teologi, en guddom el et historisk menneske som for sin del oppnådde å bli Guds Sønn, kun ved befruktning kan Den Nye Skapningen utvikles. Alt annet blir tro på og ikke utvikling av, samme hvor sterkt vi tror så kan vi ikke trylle fram det nye Mennesket.

Å skape er å skape noe nytt av et motsatt utgangspunkt -vi er skapningen motsatt Skaperen og skal vi bli ny må vi i begynnelsen oppnå motsatte egenskaper av de vi har- vi kan ikke bli ny ved å komme til tro på Gud, det blir å kopiere, ikle seg andre klær og ytre fasader, men uendret på innsiden. Vi er på venstre side og skal over til høyre, derfor så Bjørn Erik skyen oppe til høyre.

Skal vi bli ny må vi helt igjennom korrigeres ved spirituell kunnskap (kunnskapen om Gud), vi må praktisere tro på det som er over fornuften vår, tillit til at vi antar likhet i form med Han vi ikke ser el. kjenner, Han som har befruktet oss med sine gener via fx en sky. Vi kommer ikke inn i himmelen med våre gener, da hadde vi jo vært der forlengst.

Opplevelsen er ikke befruktningen, erfaringen er blott et resultat av energi som overføres, å søke el. fokusere på opplevelsen av hendelsen er å ville nyte akten heller enn Giveren (det blir ikke barn uten overføring). En jomfru som tror hun blir med barn ved tro uten et møte med barnefaren vil ikke oppnå det hun tror på. ;-) 

Kommentar #134

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Makt og avmakt.

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Hva tror du årsaken er til at du og andre som går utenfor de autoriserte stier -og ytrer seg om det de opplever, ikke blir brakt til taushet av Kirken?

Denne var grei. Det handler om makt, rettere sagt manglende makt. For ikke å si avmakt. Men det var jo en tid da en med slike meninger og tanker hadde havnet på bålet. 

Kanskje er det her de gamle martyrer viste sin fullkomne avsondrethet da de gikk på bålet i glede og kjærlighet. Skildringen av Stefanus forteller noe om det. Forøvrig  artig problemstilling og tankeeksperiment. Gleder meg at du fortsetter å øse av dine kunnskaper.

Selv mener jeg sann kunnskap om Gud kan hentes på følgende måter:

1. Gjennom bibelen.

2. Gjennom forkynnelse.

3, Gjennom apostlenes hellige liv.

4. Slik det blir talt direkte av Gud i sjelen. Uten ord og slik at intet menneskelig ord

    kan uttrykke det. For det evige ord fødes i sjelen uten stans. Der griper sjelen det

    bedre enn gjennom ord fra all verdens forkynnere. Det man kan fatte gjennom 

    ord er nemlig alt for fattigslig. 

Kommentar #135

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Henrikke Wilhelmsen. Gå til den siterte teksten.

De fordommene dine kan du begrave!

vel..om du er katolikk så er mystikkertradisjonene meget rike gjennom munkevesnet, nå er nok desverre saken den at det mystikerne har kommet med regnes som høyverdig, mens det syn jeg holder fast på er det gamle evangelium  det har alltid vært lavverdig dvs almuens språk...

idag er nok fordommene betydelig større mot meg enn det mystikerne prediker..

legg merke til samfunnsdebatten, aldri har det vært større fokus på åndelighet og å realisering av seg selv.. de gode følelser og krav om en himmel på jord ligger over oss daglig..

Idag har man tid og penger til grublerier over det åndelige, på den tid Paulus levde så var det bare rike og høyt skolerte filosofer som hadde råd til en slik fråtsing med tid..

De andre uskolerte måtte bruke sin tid til å skaffe mat og klær på kroppen, og det var disse Jesus presenterte sitt budskap, ikke de lærde farriseere som gjennom kabbala og annen mystikk trodde de kunne finne liv i bokstavene..

Kommentar #136

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Publisert over 9 år siden

For å være litt grei med deg, Geir Rune, kan jeg si at jeg er enig i poenget ditt, som jeg regner med er at man må utføre sin tro i gjerning. Skulle bare ønske jeg hadde sluppet å se alt det negative du ville tillegge. Spør mystikerne om gode gjerninger er uviktige. Jeg tviler nemlig sterkt på at du får høre mange svarer ja. Jeg tipper dog noen svarer at hensikten og med hvilken holdning og grunn man utfører sin handling har betydning.

Jeg tror Gud forventer at vi skal klare å være både inderlig religiøse mystikere og utøve vår tilbedelse i nestekjærlige handlinger i denne tid.

Synes du det er galt å være mystiker om målet er å bli en uselvisk tjener for Gud?

Kommentar #137

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Jeg vil anbefale katolsk.no der man kan søke på helgener osv. Jeg har lært og satt veldig pris på all undervisning derfra. En av mine favoritt helgener er padre Pio. Men det er veldig mange jeg setter pris på og som jeg gjerne vil lære fra slik som Johannes baptist som ofret seg helt for de fattige. Moder Teresa er jo også en slik person.

Det er mange mystikere som kan bevitne oss om en Gud. Det er derimot ikke det at de leviterer eller andre mystiske opplevelser som gjør at de blir helliggjort. Det er derimot at de lever nære Gud gjennom sitt liv. Det er mange protestanter som mener katolikker og ortodokse tilber helgener, men det gjør de ikke. Men man ærer de som har levd et liv nære Gud og som har tilbedt Gud med sitt liv. Nonner og munker lever ikke i rikdom, men har gitt et fattigdomsløfte. De første asketer dro ut i ørkenen og levde i fattigdom der.

Har kopiert fra katolsk.no om Johannes Baptist

Den 8. mars 1721 ble Johannes Baptist presteviet, 23 år gammel, og hans første messe ble feiret i Collegio Romano. Allerede i sine studiedager hadde han hatt for vane å besøke hospitalene, og nå når han var prest, kunne han gjøre langt mer for pasientene. Han hadde en spesiell kjærlighet for hospitset St. Galla, et nattlig tilfluktssted for fattige, som var grunnlagt av pave Celestin III (1191-98). I førti år delte han sin tid mellom beboerne i St. Galla, som han trøstet og underviste, sykehuset Trinità dei Pellegrini og folket i området, som han tjenestegjorde for.

Det fantes også andre fattige mennesker som han oppdaget at ingen tok seg av. For eksempel gjaldt det kvegdriverne som kom fra landet for å selge sine dyr i markedet som den gangen ble holdt på Forum Romanum. Tidlig på morgenen og sent på kvelden pleide han å gå blant dem, vant deres tillit, underviste dem og forberedte dem for sakramentene. En annen gruppe han også tok seg av, var de hjemløse kvinnene og jentene som gikk omkring og tigde, eller som gikk gatelangs som prostituerte om nettene.

Johannes Baptist hadde absolutt ingen penger bortsett fra det lille han fikk som messestipend, men ved hjalp av 500 scudi fra en vennligsinnet person og 400 scudi fra paven leide han et hus bak hospitset St. Galla og gjorde det til et tilfluktssted for hjemløse kvinner under beskyttelse av den hellige Aloisius Gonzaga. Han ble en venn og åndelig far for Romas fattige og syke, en trøster for de utstøtte, en rådgiver for de enfoldige og ulærde. De velstående oppmuntret ham til å grunnlegge veldedige foreninger, og med disses hjelp bygde han opp flere barnehjem for foreldreløse. I Romas fengsler ble han de fangnes fortrolige, og for alle som ble plaget av sin samvittighet, var han en barmhjertig skriftefar. Om sin tro talte han med enkle ord, som nådde menneskenes hjerte, og han ble en ny apostel for pavenes by, slik som den hellige Filip Neri hadde vært 150 år tidligere.

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/jrossi

Kommentar #138

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Sitat knappen virket ikke.  Her er det jeg ønsket å sitere: "Å skape er å skape noe nytt av et motsatt utgangspunkt -vi er skapningen motsatt Skaperen og skal vi bli ny må vi i begynnelsen oppnå motsatte egenskaper av de vi har- vi kan ikke bli ny ved å komme til tro på Gud, det blir å kopiere, ikle seg andre klær og ytre fasader, men uendret på innsiden. Vi er på venstre side og skal over til høyre, derfor så Bjørn Erik skyen oppe til høyre"

Ovennevnte er en spennende observasjon.  Interessant.  Det har jeg aldri tenkt på.  Det som slår meg når jeg leser det du skriver, er at lyset jeg forteller om i kommentar 124 ligger opp til høyre for meg.

Skyen som tidligere lå opp til høyre for meg, ble erstattet av lyset.  Det lyset som helbreder.  Å benytte lyset til å hjelpe syke, er imidlertid krevende og krever en intens konsentrasjon.  For mye bruk av det til helbredelse fører til utmatthet.  Hva nå enn det betyr?  Det må være en krisesituasjon for at jeg skal benytte meg av det til å hjelpe andre.

Det ville være svært interessant om du kunne utdype mer om årsaken til at skyen/lyset ligger opp til høyre.

Er årsaken at Jesus sitter på Guds høyre side og vi mennesker på venstre side på tronen?

Kommentar #139

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

bokstaver

Publisert over 9 år siden

En kan kimse med de, og en kan kose med de, og en kan ligge med e, og en kan sove med de, og en kan g rune på de, spise de, etc.

Uanset hva en gjør, så mente mesteren seg å være hele alfabetet. Om ikke det sporer til å lete blant bokstavene, skriften, hva kan da spore en?

Han påstår enda til at den minste av de, var u unværlig, og likestilte seg med den, tødelen, eller Yjodden. Så mystikeren er alså ikke så mystisk. Han selv, påstår seg å være roten til alt, også da mystikken?

Det tales om hemmeligheter, og disse er skjult, for den som vil utnytte de/dem. Dette skinner klart gjennom det trådstarter utdyper, også andre skribenter her inne.

Om "vi" er ute etter å "seire" over en annen her inne, har vi vel tapt? Om vi er ute etter å dele, har vi ikke da i utgangspunktet "vunnet?

Seier eller nederlag, er like viktige for en som søker. Uten nederlag, i denne verdens øyne, ingen seier i det himmelske. Du må til å med dø, det må vel være det ultimate nederlag, sett fra en dødeligs ståsted.

Så vil du bli lik, alså død, eller lik Jesus, må du i begge tilfelle dø. Kunn den som dør, vil/kan oppleve en oppstandelse.

Det å kjenne igjenn andre`s og andres seire, og nederlag, forsterker følelsen av at det nytter. Det å kjenne igjenn andre, som banker på, gir en kobling, som trenger bort litt av den ensomheten Monsern beskriver, og jeg bekrefter.

Men det faktum at jeg er alene, slår ikke ihel at der to eller tre, er/gir kan hende en bedre srategi.

Jeg vil være to, ikke en.

Kommentar #140

Ronny Johansen

72 innlegg  235 kommentarer

Ja, mer av dette

Publisert over 9 år siden

Siterer Svein Nyborg: "Nå var det ikke skolelærdom, praktisk el akademia jeg tenkte på, siden vi er på en mystsik tråd så var det utdannlesen mhht den øvre verden jeg hadde i tankene.

Jesus -Yeshus, er Ilden som skaper uavhengig av kristendom, personer, levende, døde el evt oppståtte.

Ilden er den del av Lyset som kom ned for å opplyse og utdanne oss til å sanse og forstå, oppnå et miljø som forstår hva er sky er :-)

Denne ilden har ingen religion el trosretning monopol på, den er skapende for den som ser den brenne, den er alt i alle, synlig el usynlig avhengig av øyet som ser."
 
Dette Svein Nybort her skriver, er Sannhet åpenbart. For Kristus kom IKKE med en ny religion. Jesus bragte liv og uforgjengelighet frem for lyset, ved evangeliet.

Den som ser og lyder, stiger opp. Den som ser, men ikke lyder, stiger ned. Dog, er veien ned i denne verden opp. Akkurat på samme måte som at den svake i Guds rike, er sterkere enn alle de sterkeste i denne verden. For Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Kommentar #141

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Jeg har fortalt om mine erfaringer. Punktum.

vel..det var vel aldri det som var spørsmålet heller..punktum

men hva tjener det, det er spørsmålet?

når Paulus kjenner seg tvunget å fortelle om sine erfaringer så var det en helt åpenbar grunn for dette..

Hva er din grunn det fremkommer ikke..

..det bør være legitimt å spørre en som helt åpenbart vektlegger opplevelsene så høyt som deg..

Kommentar #142

Ronny Johansen

72 innlegg  235 kommentarer

4. De som blir fullærte som sin Mester, sin bønn:

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

3. Sist, men ikke minst finnes det en kontemplativ bønn. Den er mer hjertets, eller beskuelsens bønn. Mer enn noe annet handler kontemplativ bønn om nærhet med Gud. Den handler om å avsette regelmessig tid, i den hensikt å møte Herren og være sammen med Ham. Vi snakker her om noe langt mer enn en

4. Aller sist ville jeg lagt til et fjerde punkt:

Det finnes et enkelt bønnliv. Kall det gjerne et kontemplativt bønneliv. Dette bønneliv foregår åsyn til åsyn med den Allmektige Gud. Mer enn noe annet handler denne bønn om å leve i Gud.

Dette bønneliv gjør at du alltid befinner deg i Herrens nærhet. Gud selv, av egen kjærlighet og drift, kommer en slik sjel i møte, i den hensikt å møte sjelen og være sammen med ham og lære ham lydighet i alt. Akkurat som Kristus lærte lydighet, lærer disse lydighet.

Vi snakker her om noe langt mer enn å leve avsondret og alene. Vi snakker om å leve Kristus, som han levde her nede. Be som han, elske som han, se Gud som han, tro som han, tale som han osv, ikke synde mer, akkurat som han ikke syndet.

Dette bønneliv fører sjelen frem mot dens endelige mål. Nemlig å bli fullært som som sin mester, Jesus Kristus. Håndbaggasjen forstyrrer ikke lenger.

En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
Lukas 6:40

Dette er fullkommenhetens vei, og kan kun betres av mennesker som hater seg selv og  sine nærmeste, akkurat som Kristus hatet seg selv og sine nærmest.

Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. 

For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? 

Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred. Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.  Lukas 14:26-33 

Kommentar #143

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Å skape er å skape noe nytt av et

problemet med mystiken enten det er kabbalisme og kristen mystikk, er at det å bli ny omhandler en oppstandelse på innsiden av den fysiske kropp..

hva denne opplysning heter er vidt forkjellig fra hvilken av verdens religioner en bekjenner seg til, men i kristen mystikk går denne pånyfødelsen under beskrivelser som kristusbevisshet..

at denne ikke kan være den opprinnelige frelse er tydelig nok iog med at de som står for denne lære ikke tror på en kroppslig oppstandelse..

men dere mystikere er gode å pakke budkapet inn i floskler som skal virke uforståelige for de som ikke er innvidd i hemlighetene..

men som jeg har sagt før prinsippene er enkle, det som er vanskelig er teologien frem til denne universelle oppstandelse på innsiden av kroppen..

for denne oppstandelse er akkurat lik den oppstandelse som buddister og hinduer prediker, men der kalles det samme fenomen henholdsvis buddabevisshet og krishnabevishet alt etter hvilkebn åndelig mester en henter opplysningskunnskapen fra..

Kommentar #144

Ronny Johansen

72 innlegg  235 kommentarer

Mener du kristendommen...

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Det er til dette byggearbeidet jeg ikke ser at kristendommen, mystisk el ikke, har det nødvendige materialet,

slik den fremstår blant de aller fleste kristne i dag?

Eller mener du at Kristus selv, Messias, Frelseren også mangler noe du har behov for?

Kommentar #145

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ronny Johansen. Gå til den siterte teksten.

Vi snakker her om noe langt mer enn å leve avsondret og alene. Vi snakker om

dette ronny er noe jeg kan bifalle..slik tale er desverre ikke daglig tale i dagens kristenhet, i dag er det mystikken som råder..

men slik skal det desverre være  løgnen(i entall) i skal få råde i endens tid...noe mystikken er ett godt bevis på..

Paulus understreker at i endens tid skal dette skje..

2.tess.2.10  Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst.11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen.

det er helt åpenbart at løgnen(i entall) er mer aktiv enn noen gang idag, og at villfarelsen er i full blomst blant kristne.

Kommentar #146

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Høyre og venstre.

Publisert over 9 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Er årsaken at Jesus sitter på Guds høyre side og vi mennesker på venstre side på tronen?

Det var dette jeg lurte på når jeg spør om du er åpen for innsikt fra en annen side enn den du pt. har :-)
Om du finner en dypere forståelse av beskrivelsen avhenger av styrken på ditt ønske om å finne skatter i ord du har konkludert med du forstår, det er lett å sementere ordforståelsen og vi blir stående som Lots hustru.

Ønsket er sjelens "masse", dess større ønske dess dypere vil du trenge inn i Ordet, styrken i ønsket er som en ild som renser og fortærer Ordets skall. "Skallet" el. utseendet er den forståelsen vi hittil har oppnådd, men den er begrenset siden innholdet er uendelig. Vi snakker selvfølgelig om Ord som skjuler hemmeligheter, hebraiske ord er som (så)korn el. steiner som kan snakke og om nødvendig rope.

Hebraiske ord er bygd opp av punkt (tødler), i ett enkelt punkt er allmakten utviklet til stede, som spirituelt genetisk materiale, ventende i luften på den som ønsker å utvikle seg ihht det genetiske materiale, DNAet er bygd som en stige vi kan klatre i, og å klatre i den stigen er umulig uten å anta likhet i form med hvert enkelt trinn. Jacob så og klatret denne stigen, på toppen overvant han Gud, dvs. han ble lik Gud, det to ble ett.

Ved å knuse Ordet kan vi oppnå dypere forståelse, slik som vi knuser korn til mel som bakes til brød, slik overfører kornet sin kunnskap (energi) til den som spiser, dette er ikke mystikk men en noe krevende vitenskapelig undersøkelse av hva Det Skjulte er.

Høyre -yâman; sjelen gir inspirasjon og informasjon til den som lytter (til intelligensen på cellenivå) og følelsene åpner mulighetene og energien i dem gjør jobben -skapningen følger det som føles godt.
I Gen 13:9 får Lot velge hvilket land han vi ha.
"Land" er ikke et geografisk sted, men en eksistensiell tilstand, husk at Bibelen underviser om den usynlige verden og ikke vår (den kan vi lett sjekke selv ;-))

Lot hadde ikke oppnådd det synet Abraham hadde, L. "så" med sine fem fysiske sanser og konkluderte med sin venstre hjernehalvdel, summerte sammen hva som var til egen fordel, ønsket om å nyte overvant ønsket om å kjenne Giveren av nytelsen -han gikk ned.

Abraham representerer høyre side (Faderens side) og så langt fram, han evnet å skille mellom sidene (godt og ondt, pluss og minus), hans høyre visuelle hjernehalvdel ble ikke overstyrt av det summariske, han var åpen for uendeligheten. A. hadde utviklet en 6 sans og kunne "telle stjerner", han oppfattet og forsto usynlig informasjon. Denne infoen kommer til oss via reshimot, minner fra den gang vi var i Faderens skjød, den er uanselig, vag men tydelig for den som lytter til sitt hjerte og skapende for den som bevisstgjøres (ser klart) og tar den i bruk.

Høyre side er hjertesiden, den altruistiske, venstre er kunnskapssiden, den egoistiske.

En sky som den du så inneholder reshimot, fra Oven, fra høyre side, kommer en ansamling usynlig kunnskap, den mottas (lykkelige du), er uendelig og vil gi alt hva ditt hjerte begjærer. Skyer om de er aldri så små, inneholder regn som kan gi små frø nytt liv :-)

Faren er at vi så lett konkluderer, vårt ego tar det som kom til egen fordel, vil nyte og slik innkapsle det i en isolert hendelse plassert i tid og rom, gjøre teori /religion av det, bygge et gudebilde, og slik går vi glipp av det livgivende vannet -kraften i skyen.

Jesus -Yeshus= Fysisk eksistens. Ikke fysisk som bestående av den materie vi kjenner ra denne verden, men bestående av materie fra Skaperens virkelighet.

Jes-us = iysh-hua; iysh = mann eksistere (som) huah= jehovah”. Det potensiale (esh-ild) som er lagt inn i mennesket (fx via en sett sky), når han er blitt sin ild bevisst er Han JHVH.

Som skapninger med et potensial er vi grunnet vår egoisme på venstre side, vi er på vår egen side, korrigert til menneske sitter vi på Guds høyre side. "Å sitte" betyr at vi regjerer ut fra den gitte infoen vi har oppnådd.
Vi kan være konge (egoistisk som en Farao) el, kongenes konge (altruistisk som en Josef).

Dette «arbeidet» i ordet er veldig teknisk, «jordnært» og har lite tro (og mystikk) i seg, men utfører det det nevner og resultatet blir en ny skapning, skapt av de gener Ordet inneholder. Derfor fikk Abraham resultater som overvinner tider og steder, kulturer og religioner, ja til og med våre fysiske kroppers død.

Kommentar #147

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

liker

Publisert over 9 år siden
Ronny Johansen. Gå til den siterte teksten.

Eller mener du at Kristus selv, Messias, Frelseren også mangler noe du

Jeg måtte leke litt med disse ordene.

Har Jesus Kristus noe jeg ikke har?

Eller kunne jeg hatt det jeg har, uten at Jesus Kristus gikk en vei tidligere?

Må jeg gå samme vei selv, eller kan jeg dra nytte av veien? en annen har gått?

Kristendom har en erstatter, du slipper, trenger ikke gå veien, den er gått for deg.

Jesus sier, du må gå veien. Ta opp ditt kors, "følge" etter.

Men, er det da en annens vei? Eller din vei?

Det eneste skriftsted jeg kan finne, som klargjør dette , er det at "du" jeg, "vi" skal gjøre større ting en "han".

Men, om `det` er en mangel, får vi først vite dagen det ikke er det.

Kommentar #148

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Publisert over 9 år siden

"En av mine favoritt helgener er padre Pio."

Anbefaler denne boka:

Therese : en kjærlighetshistorie fra virkeligheten Pollestad, Kjell Arild Utgitt: 1997 . - Bok . - 142 s. Bokmål
Hylleplass: 270.092 Therese av Lisieux Ledig Bestill   

Vis alltid denne fanen

Forlaget skriver om denne boka:
På 100-årsdagen for Therese av Lisieuxs død, gir Kjell Arild Pollestad ut denne gripende biografien om kvinnen som i katolisismen regnes som "den største helgen i moderne tid". Pollestad skriver medrivende og innsiktsfullt om Therese som ung pike og hennes intense gudskjærlighet. Han gir også et levende bilde av et klosterliv de færreste av oss har førstehånds kjennskap til.
"Hun fikk bare fireogtyve år på jorden, men mer tid trengte hun ikke til å bli den hun skulle være. Bortgjemt i en klostercelle i en fransk provinsby rakk hun å vise verden at det eneste som betyr noe i livet er Kjærligheten. Den overvinner alt," skriver den folkekjære forfatteren og ormidleren Kjell Arild Pollestad.

Kommentar #149

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

For en flott og innsiktsfull kommentar fra Svein Nyborg

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Faren er at vi så lett konkluderer, vårt ego tar det som kom til egen fordel, vil nyte og slik innkapsle det i en isolert hendelse plassert i tid og rom, gjøre teori /religion av det, bygge et gudebilde, og slik går vi glipp av det livgivende vannet -kraften i skyen.

Jeg er dypt takknenemlig Svein for innlegget.  For det arbeidet du la i det og at du deler med meg den dype innsikten du viser at du har.

Hadde det ikke vært for denne tråden, startet av Mons Henrik Slagsvold, ville jeg blitt stående som en saltstøtte i opplevelsene og kanskje latt egoet styre alt for mye.  Tusen takk!

Slik jeg leser deg nå forstår jeg "språket" ditt og det du ønsker å kommunisere til meg og verden forøvrig.  Selv har jeg ikke forstått din dype innsikt før denne tråden.  På en måte åpenbarer du den uendelige skattkisten som er å øse av.  For det er menneskets skattekiste som skapning du forteller om.  Slik du beskriver det dypeste og mest underfulle, er det nok mange som har problemer med å fatte dybden i det du beskriver.

Kommentaren din er full av innsikt i det usynlige.  Jeg kunne plukket sitat fra hvert avsnitt i kommentaren din.

Det du skriver vil jeg grundig vurdere videre.  Du stiller et meget stort spørsmål til meg: "Det var dette jeg lurte på når jeg spør om du er åpen for innsikt fra en annen side enn den du pt. har :-)"

Det er en stor beslutning å ta.  Etter den første åpenbaringen jeg hadde som ble avsluttet med at parken jeg bor ved siden glitret av Gud.  Alt gresset og alle bladene på trærne.  Det jeg fortalte om i kommentar 63: "

Hele parken - hvert gresstrå - hvert blad på trærne - alt blinket i en enestående skjønnhet og fred.  Jeg kunne se bilene som kjørte forbi parken, men jeg hørte ingenting.  Stillhetens nydelige fred og den rene kjærlighet fylte meg i en utrolig sødme.  Hele parken lyste av Gud, vår hellige himmelske Far.  Jeg aner ikke hvor lenge jeg stod der.  Jeg var både rykket bort til den tredje himmel som Paulis forteller om, samtidig som jeg fysisk kunne se biler kjøre forbi parken.

Etter denne opplevelsen fikk jeg beskjeder fra Gud om hva jeg måtte gjøre.  Først fikk jeg beskjed om at for å komme videre inn i forståelsen av troen måtte jeg tilgi mine fiender.  Altså for å komme nærmere Gud.  Det var ikke enkelt.  Det tok meg over en uke.  Uten Guds hjelp hadde jeg aldri greid det, for her var det meget sterke følelser ute og gikk. 

Da jeg endelige greide å tilgi, løftet det og forsvant en meget tung ryggsekk av ryggen.  Etterpå kom det som var enda tyngere.  Jeg måtte tilgi meg selv.  Jeg fikk en reprise over mitt liv.  Syndene var utrolig mange og store.

Nå kommer jeg med et nytt spørsmål til deg.  Håper på svar:

Etter denne hendelsen fikk jeg en ny beskjed fra Gud.  "Skal du komme lenger inn i troen må du legge livet ditt i mine hender."

Det var ingen enkel avgjørelse, akkurat som ditt spørsmål om jeg er åpen for mer innsikt enn jeg i dag har.

Avgjørelsen om å legge livet mitt i Guds hender var ikke enkel, fordi det var ukjent for meg hva som ventet.  Ble friheten tatt i fra meg?  Var bla. noe jeg lurte på.

Først sa jeg jeg til Gud:  Jeg legger livet mitt i den hender og i tankene mine tok jeg alle slags forbehold.  Da skjedde ingenting.  En ukes tid etterpå og ingenting nytt hadde skjedd, fikk jeg forståelsen at jeg virkelig måtte mene det.  Fullt og helt.  Da gjorde jeg det og la livet mitt fullt og helt i Guds hender.  Da skjedde det herlige og da kjente jeg at jeg fikk visdommen fra Gud.

Du skriver i kommentaren din: "Jacob så og klatret denne stigen, på toppen overvant han Gud, dvs. han ble lik Gud, det to ble ett."

I den første åpenbaringen ble jeg først møtt av en sendemann.  Der fikk jeg en beskjed som lød: "Det er ikke så farlig hva du gjør, men det du gjør bør du gjøre godt."  Dette har jeg grunnet på i årene etter opplevelsene.  Hva mener du er betydningen og meningen av denne beskjeden?

Det andre jeg lurer på er etter jeg har lest kommentaren din.  Er det første trinnet på Jacobs stige å legge livet sitt i Guds hender?  Kun et første skritt.  Eller innebærer beskjeden å klatre stigen helt til topps.

Jeg er i begynnelsen av å forstå litt mer av Guds uendelighet.

Kommentar #150

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Salomos Høisang.

Publisert over 9 år siden
Randi Nilsen. Gå til den siterte teksten.

Jesus sa salig er den som er fattig i ånden. Når man tyr til ensomheten for å få være med Gud så blir man fattig i ånden, og da også salig.

Når jeg leser din kommentar er min spontane tanke at denne damen er ikke langt borte fra «fullkommenhetens tinde». Din sterke og hva jeg opplever som din nesten «grådige» lengsel, det «salt» du bærer i ditt indre menneske driver deg mot dine lengslers mål. Etter min oppfatning er dette en «grådighet» som er sterkt attråverdig og ønskelig å eie. Dette er ihvertfall min personlige og subjektive opplevelse av din kommentar. Du er utrolig heldig og det er nok ingen tilfeldighet.

Hvert ord du skriver er som skåret ut av ting jeg kjenner til fra mystikerlitteratur. Av en eller annen grunn vandrer tankene mine til Salomos Høisang. Kristus henviser aldri direkte til Høisangen. Men leser man om hans «første tegn» under bryllupet i Kanaen på et dypere metaforisk nivå kan man finne klare, usynlige tråder til Høisangen etter min formening. Jeg finner ogå mange andre ting i evangeliene som kan forstås i samme retning, men det vil føre for langt å gå inn på alt dette her. Men jeg finner det spennende og fascinerende å se at det første Jesus gjør når «hans time er inne» er å peke på selve målet, den beste vinen, den som kommer til slutt, den berusende erfaringen av møtet med guddommen og Guds rike i ens indre menneske, i «sjelegrunnen» som mystikerne gjerne kaller det. Det himmelske bryllup.

Høisangen var opprindelig bibelens mysterieskrift som skildret menneskets møte med den guddommelige kjærligheten. Mange av de mer berømte mystikerne henviser flittig til Høisangen. F.eks. Bernhard av Clairvaux, Giovanni Bonaventura, kirkelæreren Theresa av Avila og Meister Eckhard som er mitt fokus her for å nevne noen.

En teologiprofessor ved UiO med GT som spesialområde holdt et radioforedrag om Høisangen for en del tid siden. Han fortalte at det plutselig og uforklarlig hadde skjedd en endring i oppfatningen av Høisangen. Han tidfestet det også, men jeg husker ikke så nøye. Fra å handle om menneskets møte med den guddommelige kjærligheten handlet det plutselig om kjærlighet mellom vanlige mennesker. Altså fra agape til eros. Han sammenlignet det inntrufne med en biologisk mutasjon. Noe som bare plutselig skjer. Desverre husker jeg ikke professorens navn.

Leser man Høisangen som et mysterieskrift er det min erfaring at man gjerne vandrer mellom en bokstavelig og en metaforisk forståelse etter som Herren inngir en det. Jeg tenker slik at ved å lese det i ny og ne vil den rette forståelsen sige inn i ens underbevissthet. Så skal man ha den tillit til Vårherre at han slipper det man har erhvervet i sin underbevissthet opp i ens bevissthet gradvis etterhvert som Herren finner en moden eller beredt for det. For som jeg tidligere har sitert Eckhart på: «For det var ikke bra om hele mennesket tok fyr med en gang.» Her er det min erfaring at Vårherre er ekstremt god på timing for å si det slik. Jesus berører også dette fenomenet når han ofte venter på at «timen er inne.» 

For den som søker Gud slik som du gjør Randi så kan man slik få mange spennende overaskelser og aha-opplevelser. Som Eckhart sier: «Gud er en overaskelsens Gud.» Her snakker han nok av erfaring. Ofte er det nettopp i denne overaskelsen erkjennelsen av Guds eksistens og nærvær ligger. Å plutselig stå overfor og erfare det totalt uventede, det man aldri kunne forestilt seg, tenkt seg eller forvente seg, noe som ingen videnskap kan forklare gir en sterk opplevelse av å stå overfor en annen og ny virkelighet: Gud og hans rike. Plutselig har man erhvervet den fulle erkjennelse av Gud og hans nærvær i ens liv. Erfaringen ledsages gjerne av en indre ekstatisk opplevelse jeg ikke vil forsøke å sette ord på, for de finnes ikke som Bjørn Erik har vært inne på og som jeg tidligere har kommentert. Hverken når det gjelder form, innhold, fylde eller kraftfullhet. Det  tilhører en virkelighet bak, over eller utenfor vår felles virkelighet og er utilgjengelig for våre ord.

Jeg har altfor stor respekt for den enkeltes unike vei til Gud til at jeg våger å gå i detalj på Høisangen. Men la meg nevne et par ting for å eksemplifisere. En ting som gjentas er « - - - at I ikke egger kjærligheten, før den selv vil» Jeg forstår dette slik at når man blir desperat av lengsel kan det være fristende å forsøke å tvinge seg inn i Guds kjærlighet ved egen kraft. Høisangen understreker betydningen av å overgi seg, finne det man har av hengivenhet og avsondre seg fra sin egenvilje og vente med tålmodighet til den kommer av seg selv. 

Et annet innslag er «de små revene som ødelegger vingårdene for oss». Jeg forstår dette som lure og skjulte «rever» i vårt indre menneske som forsøker å lure oss vekk fra vår vei til Guds rike. Disse er det viktig å gjennomskue. I samme gate ligger «Vekterne som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene.» Jeg forstår dette som et bilde på kontroll. Indre kontroll i form av angst for «å slippe taket» og gi seg hen. Ytre kontroll f.eks. i form av det Svein Nyborg var inne på i sin kommentar #122. I det hele tatt ting mennesker sier til deg eller gjør i den hensikt å stoppe deg.

Håper du finner noe i dette og lykke til! 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere