Det er ingen fordømmelse i Jesus Kristus

Hei

Rom 8:1-4: Så er det da ingen fordømmelse for dem som i Kristus Jesus ikke vandrer etter kjødet men etter Ånden; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.

Tenk det det er ingen fordømmelse i Jesus kristus, hvem som helst kan komme og anklage deg og fordømme deg, men så lenge man vandrer i Ånden. så er det ingen fordømmelse i Jesus Kristus, satan kan aldri anklage deg for noen ting, for blodete beskytter oss i fra disse anklagene, Gud ser heller ingen synd i vårt liv. Det må være en fantastisk lettelse. å vite at man kan tro . og leve i den frihet dette budskapet har gitt oss:)

Sitat nett pastoren

Heller ikke jeg fordømmer deg!
Jeg ønsker også å ta med en historie fra Jesus sin tjeneste da han gikk her på jorden. Dette er egentlig en veldig radikal fortelling som mange religiøse og loviske personer har problemer med.

Det vare en kvinne en gang som ble grepet i hor, og de religiøse lederne på i Israel sin tid brakte denne kvinnen til Jesus.
Det første Jesus gjorde var å irettesette disse religiøse lederne, fariseerne, som prøvde å følge loven, for å dømme, uten å se til sine egne hjerter.
Han sier til dem: Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første stein.

Men hva var Jesus sin respons til denne kvinnen, som nettopp hadde begått en grov synd?
Var det: "Vet du hva du har gjort, dette er en grov synd hvordan kunne du finne på noe slikt. Du burde ha visst bedre! Vet du ikke også hva de ti bud og moseloven sier?" Eller sa han: "Du får tenke over hva du har gjort og føle deg fordømt, og hvis du gjør det og angrer vil jeg kanskje tilgi?" Nei han sa ikke noe slikt, han ville ikke at denne kvinnen skulle føle seg fordømt. Hør hva han sa:
Joh 8:10f
10 Da Jesus hadde reist Seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: "Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?"
11 Hun sa: "Ikke én, Herre." Jesus sa til henne: "Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!"

Hva var Jesus sin motivasjonsfaktor i denne historien til at denne kvinnen ikke skulle synde igjen? Var det skyld? Var det fordømmelse? Nei! Det var faktisk nåde, kjærlighet og tilgivelse!

Jeg bare ønsker å ta med her, før du misforstår meg, eller reagerer for sterkt på dette:
Jesus sa ikke at det hun hadde gjort ikke var en synd. Han avblåste det ikke med å si: "Dette er ikke så nøye, vi gjør jo alle litt feil av og til." Det var en synd og det var galt det hun hadde gjort!
Legg også merke til at Jesus sier: "Gå bort og synd ikke mer!" Så han sier også at det ikke er ok å fortsette med å synde. Jesus formidler både sannheten; at synd er galt og at vi ikke burde synde, men han viser også nåden (Joh 1:17).
Fariseerne viser bare sannheten, at hun hadde gjort en synd, men de viste ingen nåde.

Jeg underviser forresten heller ikke at det er greit å synde!! Synd har dårlige konsekvenser på livet ditt! Derfor er det at Jesus også sier dette:" Gå bort og synd ikke mer!"
Men det som er viktig å se er at Jesus fordømte ikke denne kvinne for hennes synd, men pekte på nåden og tilgivelsen. Gud fordømmer deg heller ikke når du har gjort en synd, som loven gjorde, han gjør det samme med deg som han gjorde med denne kvinnen: Han tilgav henne der og da, og fortalte at hun ikke skulle synde.

Er ikke dette en radikal tanke. Gud har en radikal kjærlighet til oss! En skandaløs kjærlighet kan du nesten si.

Her kan du se forskjellen på loven og nåden. Loven fordømte denne kvinnen og sa at hun skulle straffes for hennes synd. Straffen var steining til døden. Men så kommer Jesus med nåden, og tilgir hennes synd.
Han pekte på at vi ikke lenger er under loven, men under nåden.
Joh 1:17
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Noen slutt ord

Hvis man fremdeles lever i kjødet selv om man er kristen lever man under fordømmelsen da heller lever man ikke under fordømmelsen begrunn av nåden ?

Rom 10:8-10: Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

Mens det å vandre etter Ånden og ikke etter kjødet handler om å korsfeste vårt eget kjøds lyster i lydighet til Åndens lys i Guds ord. Det handler om en vandring i Åndens kraft og lys. Da blir vår bekjennelse av han som Herre en virkelighet i vårt liv og vi frigjøres fra synden og dødens lov i vårt gamle menneske som virker at vi gjør Guds lov i mot. I denne stilling er vi uangripelig og uten fordømmelse fordi vi er i Kirstus Jesus og ikke vandrer etter kjødet men etter Ånden. Ved dette vil lovens krav oppfylles i oss i vår vandring på den smale veien til livet i Himmelen. Herlige frigjørende sannheter!

Joh 8:32: og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Joh 116:13: men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne dere

Det er viktig å omvende seg fra synden hvis man skulle leve i den, for i den nyskapning vi har blitt så vandrer man i Ånden slik det står skrevet i romerne. Da er det ikke fordømmelse i kristus. Men vandrer man fremdeles i kjødet i synden så lever man fremdeles i fordømmelsen, der anklageren fordømmer deg.

Hvordan kan man leve uten fordømmelese i Kristus ?. Lever alle kristne uten fordømmelse i Kristus når man er frelst ? HVORDAN SER DERE PÅ DETTE MED AT MAN IKKE KAN FORDØMMES HVIS MAN ER I KRISTUS ? Heller kan man fordømmes selv om man er frelst ?

Mange forskjellige syn kan det være på dette, for mange kristne utnytter dette bibelverset. og gjerne misforstår dette. at uansett hva jeg gjør så er det jo ingen fordømmelse i Kristus, og det er feil.

Men inntrisant om høre deres mening om dette verset, Jesus henviste til både nåde og synd og hvordan man skulle leve videre. Han sa til damen som ble tatt i hor, gå bort og synd ikke mer,  nåde og en irettesettelse.  hvis hun fremdeles hadde syndet og levd det samme livet, så ville kansje verre ting skje med henne. slik er det med oss også et møte med Jesus og det forandrer vårt liv, og vi blir født på nytt så får man ikke lyst å synde mer. men mange blir ikke radikalt omvendt og fortsetter slik som før. og det advarte Jesus denne kvinnen mot å gjøre. hvorfor ? så man ikke skal ta så lett på synden.  Men hvordan lever man i dag i forhold til dette viktige verset det er inge fordømmelse i Kristus. og det er det ikke for den som vandrer i Ånden.

MVH

Rune