Verdidebatt

Islam og annerledes troende

Trosfrihet må løftes opp på agendaen i norsk utenrikspolitikk, for eksempel ved å etablere en ambassadør for trosfrihet slik USA har gjort.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

4 av 5 land som undertrykker kristne er muslimske. Hvorfor er det slik? Forrige søndag ble nærmere 50 mennesker drept i selvmordsangrep mot tre kirker i Nord-Nigeria, og den islamistiske terrorgruppen Boko Haram sier det ikke blir fred før kristne konverterer til islam.

Det er ikke første gang kristne trues og drepes. Første juledag ble nesten 40 kristne nigerianere drept av bilbomber på vei ut fra julegudstjenesten. 21 egyptere mistet livet på samme måte under fjorårets julefeiring. Et par måneder tidligere ble 53 kristne drept i Bagdad da selvmordsbombere sprengte seg under gudstjenesten. Disse terrorhandlingene gjennomføres av islamister.

Men det foregår også en mer skjult undertrykkelse i mange muslimske land, der de ansvarlige ikke bare er ytterliggående islamister, men også storsamfunnet og vanlige folk.

Arabisk vinter. På listen over 50 land som undertrykker kristne laget av trosfrihetsorganisasjonen Åpne Dører, er 38 land muslimske. Verstingen på klar «førsteplass» er kommunistiske Nord-Korea. Vi finner også Kina (21) og hinduistiske India (32) på listen, men muslimske land dominerer. Ni av ti-på-topp-landene er muslimske. I Afghanistan (2), Saudi-Arabia (3), Somalia (4), Iran (5) og Maldivene (6) har kristne knapt frihet til å tro i det hele tatt. Tyrkia (31) er bare delvis et forbilde for andre muslimske land, og kommer dårligere ut enn Syria.

Midtøsten har snart ingen kristne igjen. Det som en gang var en region preget av etnisk og religiøst mangfold, har siden oppløsningen av Det osmanske riket og etableringen av moderne stater nærmest blitt renset for ikke-muslimer. Den arabiske våren gir få tegn til håp. De gamle regimene har falt, men islamistene har fått større spillerom. I Egypt har undertrykkingen av kristne økt, og rundt 100.000 kristne egyptere skal ha flyktet fra landet etter den arabiske våren. I Syria frykter de kristne at frigjøring fra Assad-regimet vil føre til en gjentakelse av hendelsene i Irak, der den kristne minoriteten er blitt kraftig redusert etter flere år med forfølgelser.

Undertrykking. Undertrykkingen i muslimske land er vidtrekkende. Den gjelder ikke bare kristne, jøder og bahaier. Også muslimske minoriteter er rammet: shiaer i sunnidominerte land, sunnier i shiadominerte land og ahmadiyyaer i både sunni- og shialand. Muslimer frykter for å si noe som enkelte kan oppfatte som en fornærmelse mot islam - selv her i Vesten er mange blitt redde for å si eller gjøre noe som kan fornærme islam, slik den koptiske biskop Thomas påpekte i et seminar i regi av Stefanusalliansen for noen år siden.

Ingen religioner har en plettfri historie når det gjelder trosfrihet. Det kristne Europa har for eksempel gjennomgått århundrer med forfølgelser av annerledestenkende. Samtidig har islam noen særskilte utfordringer som fortsatt gjør seg gjeldende. En av dem handler om individuell samvittighetsfrihet.

Døden. Islamsk lov har ofte sagt at konvertering fra islam til en annen religion skal straffes med døden. Straff for konvertering er ikke et påbud i Koranen, men mange muslimske lærde legger vekt på profetens ord i hadith-litteraturen i dette spørsmålet. Selv moderate Malaysia bruker sharia-domstoler som stanser muslimer i å konvertere. Er du muslim og konverterer til en annen religion i Tyrkia, risikerer du å miste både kontakten med familien og muligheten for jobb i statsforvaltningen.

Synet på ikke-muslimer er en annen utfordring. Sharia-lovgivningen behandler ikke-muslimer som annenrangs borgere, såkalt «dhimmi» («en som har blitt fratatt ansvar»). Man må unnlate å vise sin tro i offentligheten, avstå fra misjonering og, inntil for om lag 100 år siden, betale en ekstra skatt. En presedens for disse reglene var Muhammeds avtale med de beseirede jødene i Khaybar, som fikk lov til å bli i området mot å oppgi halvparten av det de produserte årlig. Dhimmi-tradisjonen fremsto i middelalderen ofte som tolerant i lys av andre regimers behandling av annerledes troende, men i dag er den et betydelig hinder for trosfriheten. Sterkest rammet er minoriteter i land med sharia-lover, men selv i Tyrkia gjør denne oss-dem-mentaliteten seg gjeldende. Religiøse minoriteter opplever diskriminering, og rettsprosesser mot hatkriminalitet går langsomt.

Tradisjon for dominans. En tredje utfordring er den dominerende stilling og tette bånd til staten som islam hadde i sine første, formgivende århundrer. Etter Muhammeds død spredte det islamske styret seg og klassiske læresetninger, lover og institusjoner ble utviklet, ofte med statlig godkjenning. Dette står i kontrast til jødedom og kristendom. Viktige tekster i jødedommen, Misjná og Talmud, ble skrevet under utenlandsk styre, og de kristne var en undertrykt minoritet i de første århundrene da evangeliene ble skrevet. Muligheten for å leve som minoritet var tatt for gitt. Islams tidligste og mest prestisjefulle lovkilder, derimot, legger til grunn at muslimer skal praktisere sin tro med selvbevisstheten til en dominant religiøs kultur.

Frihetskamp. Det trengs et oppgjør med synet på konvertering, ikke-muslimer og staten i mange muslimske land. Den arabiske verden trenger en revolusjon som går dypere enn fjerningen av de gamle regimene. Muslimske land trenger erklæringer som den utformet av Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd, som slutter opp om trosfriheten.

Vi vinner ikke kampen for trosfrihet om vi vender blikket vekk fra undertrykkelsen i den muslimske verden. Trosfrihet må løftes opp på agendaen i norsk utenrikspolitikk, for eksempel ved å etablere en ambassadør for trosfrihet slik USA har gjort. Dessuten må det utvises større varsomhet med å returnere konvertitter til totalitære land som Iran. Menneskerettighetsutvalgets markering av trosfriheten i forslaget til ny paragraf 99 i Grunnloven er også viktig. I biskop Thomas sin ånd må vi avvise hat og frykt og stå sammen i kampen for trosfrihet.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 25.06.2012

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt