Politiker uten grenser

Sveinung Rotevatn er navnet på en ung og ambisiøs mann. Som leder i Unge Venstre har han, gjennom briljante retoriske evner og usedvanlig velutviklet politisk teft, klart å gjøre ungdomspartiet til en markant aktør i norsk politisk debatt.

LES SVEINUNG ROTEVATNS SVAR: Må vi forby alt vi mislikar?

LES ERIK LUNDES OPPFØLGER: Om friheten og Rotevatns liberalisme

Sveinung Rotevatn er liberal. Eller en liberalist. Eller en ekstrem liberalist, vil noen kanskje si. Han liker ikke forbud, og i Dagens Næringsliv 27. juni presenterer han en liste over alt det han mener burde vært tillatt. Listen er på 21 punkter, men er, som Rotevatn presiserer, ikke uttømmende.

Sveinung Rotevatn er opptatt av at folk skal få lov til å ruse seg. Han vil ikke ha skjenkestopp klokken tre og han vil ha happy hour. På søndag vil han kunne kjøpe seg en flaske vin i butikken. Og er folket virkelig fritt dersom det fremdeles skal være forbudt å bruke cannabis?

Sveinung Rotevatn viser liberal slagkraft ved å ta til orde for å tillate poker som pengespill og åpne for proffboksing i Norge. Og han har sett seg lei på forbudet mot salg av seksuelle tjenester. Hvis Rotevatn får bestemme, vil folket bli like frie som innbyggerne i Las Vegas!

Sveinung Rotevatn vil at folk skal kunne få barn når de vil, hvor de vil og med hvem de vil. Han sier et rungende ja til eggdonasjon og surrogati. Og når livet går mot slutten, møter Unge Venstre igjen folk med frihetens evangelium: Det er på tide å legalisere aktiv dødshjelp!

Sveinung Rotevatn har den engelske filosofen John Stuart Mill som et av sine ideologiske forbilder. Som Rotevatn mente Mill at individer er rasjonelle nok til selv å ta beslutninger om hva som er ens eget beste. I motsetning til Rotevatn – kan det se ut som – mente Mill at staten og samfunnet kunne intervenere i folks frihet for å beskytte samfunnet. Mill mente at staten ikke har noen legitim grunn til å gripe inn overfor individet dersom formålet er å hindre individet å skade seg selv. Bare dersom individets adferd er en trussel mot andre mennesker eller samfunnet, kan staten gripe inn og begrense individets frihet. Rotevatn ser ikke ut til å ha fått med seg denne nyansen i Mills filosofi.

Sveinung Rotevatn overser nemlig glatt at personers bruk av alkohol- og narkotika ikke bare kan være ødeleggende for individet selv, men også dets omgivelser. Titusener av barn opplever å vokse opp med voksenpersoner som drikker for mye. Mange av dem blir skadet for livet. Hvert år utsettes tusenvis av personer for vold eller ulykker som skyldes andres drikking – i hjemmet, utelivet og trafikken. Alkohol og narkotika er skyld i talløse brutte relasjoner. På grunn av dette har Norge hatt en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk, som har ført til at rusbruken er lavere enn i andre europeiske land. Med gambling er det på samme måte: Vi vet tilstrekkelig om hvilke tragedier spillegalskap medfører. Ytterligere gamblingmuligheter vil ha store konsekvenser for mange familier. Majoriteten har akseptert restriksjoner for å redusere sosiale og helsemessige problemer knyttet til rusbruk og gambling. Denne politikken beskrives med et fremmedord Rotevatn åpenbart ikke er trygg på: Solidaritet.

Sveinung Rotevatn tror tydeligvis at voksnes høyst forståelige ønske om barn, kun handler om disses frihet. Den fattige surrogatmora i India er selvsagt helt fri. Hun bestemmer helt og utelukkende selv, uten press fra omgivelser eller økonomiske omstendigheter, å låne bort kroppen sin til rike, vestlige par og enkeltpersoner på jakt etter å realisere drømmen om å få barn. Rotevatn bryr seg heller ikke om hva slags konsekvenser det kan få på sikt dersom markedet for anskaffelse av barn utvidets ytterligere: Hva med framtidige personers rett til å kjenne sitt biologiske opphav?

Sveinung Rotevatn kjemper for individets rett til å gå til grunne. Aktiv dødshjelp er derfor en liberal rettighet, ifølge Unge Venstre-lederen. Men innføring av aktiv dødshjelp vil ikke bare hver enkelt en mulighet til å krenke sitt eget menneskeverd, det vil også være en ordning som forringer menneskeverdet til alle innbyggerne i et samfunn. Konsekvensen av at enkeltindivider får tilgang på aktiv dødshjelp, vil føre til et press på andre syke og døende personer.

Sveinung Rotevatn har kanskje sett Filmen “About a Boy”, men i så fall ikke lært så mye av filmens hovedpoeng. Hovedpersonen, den 38 år gamle rike, single og barnløse playboyen Will fra London, fyller ikke dagene med annet enn å være kul, unngå forpliktelser og date kvinner. Men Will tar til slutt et oppgjør med sin egen livsfilosofi og slår fast at ”no man is an island”. Vi lever for og er avhengige av andre mennesker.

Sveinung Rotevatn underkjenner derfor noe vesentlig ved menneskenaturen: Et menneske lever aldri bare for seg selv. Det inngår i et fellesskap med andre, og i dette fellesskapet blir vi hele mennesker. Uansett hvor individualistiske vi måtte være. Våre egne handlinger påvirker og rammer alltid andre. Politikkens dilemma vil alltid være å sikre alle innbyggere både frihet og trygghet. Noen ganger er det derfor nødvendig å sette grenser.

Sveinung Rotevatns ideologiske og grenseløse prinsipprytteri fremstår derfor som forholdsvis naivt og virkelighetsfjernt.

Erik Lunde, leder i Oslo KrF