Torbjørn Nordvoll

36

Kampen om puppene

Naken og nær uten samleie kan redde forholdet til mange nybakte småbarnsforeldre, mener Torbjørn Nordvoll.

Publisert: 25. jun 2012

«Jeg turte ikke engang å gi mannen min en skikkelig klem eller kyss i månedene etter fødselen av frykt for at det skulle tolkes som et signal om at vi kunne gjenoppta vårt sexliv igjen». Slik skrev en kvinne i et magasin under temaet sex og barseltid.
Gjennom svangerskap og barseltid skjer det store forandringer i kvinnens liv både fysisk og psykisk. Sårbarhet, i ordets mange betydninger, følger dagene, tankene og følelsene. Behovene veksler i ujevn hastighet. Babyen er førsteprioritet. Far forstår muligens dette med fornuften, men ikke helt med følelsene sine. Gjennom fødselen og ukene etterpå er hun 100 prosent mor. Kroppen kjenner hun knapt igjen. Det er vondt etter fødselen og av melkespreng. Fokuset er på søvn, stell og amming. Verden har krympet inn til å dreie seg om dette. I egne øyne er hun ganske annerledes enn den flotte kvinnen som «for lenge siden» gledesstrålende fortalte sin mann om graviditeten. Hun føler seg ikke så attraktiv akkurat nå.

Hans verden. For far fortoner dette seg noe annerledes. Det er hans elskede som er blitt mor med deres barn. Hun som han falt så pladask for og som han siden har beundret og begjært. Hun er, om mulig, enda vakrere nå enn før. Han ser det med sine øyne, men hun ser det ikke. Han ser på henne og på babyen og er stolt og glad og lurer på når han igjen kan ta henne i favn. Selvfølgelig må han avstå fra sex den første tiden, det skjønner han. Men dagene flyr og tiden siden fødselen synes etter hvert lang. Det går i ett, med masse kjærtegn til den lille og nesten ingen til far. Etter hvert begynner hans behov for oppmerksomhet og sex å øke på. Men han aner ikke hvordan han skal bringe temaet på banen på en god måte. Hans mer eller mindre elegante tilnærminger, både på dagtid og sen kveld, blir mer eller mindre diskret avvist av mor, som sier som sant er at hun er sliten og må sove eller amme. Nå begynner ting å bli vanskelig. Frustrasjonen hos begge begynner å merkes dem i mellom. «Ja, det var en frustrerende tid!» sa en kvinne til meg da temaet kom opp. Mer ville hun ikke si, sa hun.

Ulike behov. Mange vil kjenne seg igjen i dette, mens andre fant greit ut av det. Det handler først og fremst om helt ulike behov i en spesiell fase av livet. Hennes behov er mest emosjonell; vite seg fortsatt elsket, bli tatt vare på, kunne legge seg tett inntil barnets far med bar hud uten «risiko» for sex. Det er ikke behovet for nærhet som er borte, heller ikke kjærligheten til sin mann. Men mange kvinner orker ikke tanken på samleie på mange måneder, både av frykt for ny graviditet, men også for selve opplevelsen i et område av kroppen som til de grader er preget av fødsel. Dette er det ikke helt enkelt å snakke om. Å komme fram til en felles forståelse er vanskelig. I bakhodet hennes ligger erfaringene med deres felles seksualliv. Parene der sex er identisk med samleie, har en lengre og tyngre vei å gå enn de parene som har levd i et mer flersidig seksualliv.

Snakk sammen. Å kombinere småbarnsliv med sex og samliv, er utfordrende. Uten god kommunikasjon, kommer en ingen vei. Spør deg selv og hverandre:
• Hva er mitt og vårt behov? 
• På hvilken måte kan vi komme hverandre i møte?
• Hva er lett å få til, hva er vanskelig å få til?
• Hva kan jeg gi deg og hva kan du gi meg?
• Kan puppen deles med både far og barn?
• Kan vi gi hverandre hete kjærtegn uten at det betyr full pakke?
• Hvordan kan vi stole på hverandres løfter om at alt skal bli som før, om en tid, når ting er så vanskelig nå?
Par som har vært nakne og nær uten sex, fordi de har snakket om følelser og behov, vil ha en fordel i en slik tid. I parforholdet trenger begge forståelse, men den nybakte mor har et mer omfattende og sammensatt behovsbilde. Dersom man ikke klarer å få til en dialog, kan det gjøre stor skade i forholdet. Ærlighet, åpenhet og vilje er nøkkelkomponenter. Kanskje er det ikke så mange justeringer som skal til før begge er rimelig fornøyde. Noen avtalte kjærtegn som begge setter pris på kan berge situasjonen for begge. Vær kreative!

Kommentar #1

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Kampen om puppene eller: Når spedbarnet dier

Publisert over 9 år siden

Så fint at du bringer dette tema opp, Torbjørn Nordvoll. Ja, kvinnen har alltid lidd under mannens sjalusi når hun bli opptatt av sin graviditet, fødsel, amming og nærhet til avkommet. Og det er riktig at kvinnen har alltid vært meget sårbar i denne tid. Strever hun rett etter fødselen med ammingen i tillegg, og den nyfødte blir urolig av mors strev, er veien kort til å gi opp ammingen. Presset blir for stort! Det har også skjedd at far i sin sjalusi har revet et tre måneders gammelt spedbarn av mors bryst og sagt at ”nå er det nok.”

Skal en mor kunne fullamme sitt barn – også om natten, er hun avhengig av all den omsorg og hjelp hun kan få av nære personer. Hun må ikke isoleres sosialt og miste sin status som betydningsfull person i samfunnet.

Men hvorfor nevner ikke Nordvoll at det finnes muligheter i rikt monn for pappa til å være kroppslig nær sitt avkom? Selv om det bare er mor som kan amme, er far en viktig person resten av døgnet. Et flott bæretøy kan brukes til å bære barnet på magen, ryggen eller på hoften. Dette er jo på full vei inn også i Norge. Man må bare passe på få kjøpt korrekt bæretøy der barnets ben er i riktig posisjon - altså ikke henger ned (se: http://www.barnvedhjertet.no/bilder/bvh_folder.pdf )

En oppfordring: Du mann – du nybakt pappa; ved siden av for eksempel bleieskift og stell, er bæring innendørs og utendørs, vinter som sommer en utrolig fin måte å få nærhet til ditt barn på. Her er din sjanse! Grip den! Det eneste barnet forlanger er at det blir tilbakelevert til mor når det gir tegn på sult (søking, smatting, suging på egen hånd, uro, etc). Ved å bære ditt barn på kroppen vil også du fort lære å tolke signalene riktig.

Våg å være nær du også!

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Kjærligheten søker ikke sitt eget

Publisert over 9 år siden

Det er ofte slik at det er forventet at det er kvinner som skal bygge relasjoner, i alle retninger. Mannen, barna, hjemmet, de sosiale arenaene inkludert omsorgen for aldrende foreldre og svigerforeldre. Og jobb, selvfølgelig.

Når skal menn slutte å sutre, og oppføre seg som det ekstra barnet?

Småbarnsmødre har et gedigent oppdrag, de skal sørge for overlevelse for et sårbart avkom, som faktisk er felles. I denne perioden trenger hun å føle seg verdsatt og viktig, og ikke som en kamparena mellom baby og far.

Kjærligheten er sann når den fokuserer på å gi og motta, ikke kreve og ønske å ta.

Den som gir oppmerksomhet og letter byrdene, risikerer å bli omfavnet. Så enkelt kan det være.

 

 

Kommentar #3

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Et meget viktig tema

Publisert over 9 år siden
Torbjørn Nordvoll. Gå til den siterte teksten.

Snakk sammen. Å kombinere småbarnsliv med sex og samliv, er utfordrende

Slutter meg til de andre kvinnene på tråden angående dette.

Min erfaring er at mange brudd, kanskje mange år senere, har hatt sin rot i opplevelsene nettopp fra denne tiden. - Det er viktig at unge mennesker blir virkelig klar over disse forholdene, om hvor ulikt vi opplever denne tiden etter en fødsel.

vennlig hilsen mette

Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Viktig tema!

Publisert over 9 år siden

Dette er det nok mange som setter pris på at det settes mer fokus på, tror jeg. For mange går rundt og tenker at de er alene om å føle som de gjør, enten det er nybakte mødre eller fedre.

Det er lett å føle seg utilstrekkelig i en slik sårbar situasjon. Alle vi som engang har vært der, kjenner lett på denne følelesen, selv om det for noen av oss er lenge siden.

Jeg tror at det finnes mange slags ødeleggende fordommer, også i parforhold. En av dem er den evig tilbakevendende: menn er kun ute etter èn ting! Gir man en mann en varm klem, vil han ha sex. Sånn er det bare! Dette er manges oppfatning. Kanskje med rette. Men slik er det nok ikke alltid, likevel. I litt voksnere alder har jeg skjønt mer av dette enn i den tiden jeg skulle ønske jeg hadde skjønt detl Jeg tror at det ofte, for menn, handler om et ønske om å ivareta sin partner, gi noe helt spesielt, vise sin store kjærlighet og hengivenhet. Dette uttrykker menn ofte lettere ved hjelp av sex.

Hvorfor det er slik, kan nok kanskje Nordvoll forklare bedre enn undertegnede. Hvis det i det hele tatt lar seg forklare. Kanskje er det bare slik fra naturens side?

Men det trengs å settes ord på. Og det trengs større åpenhet rundt tematikken.

Alt som snakkes åpent om, ufarliggjøres, mener jeg. Når man forstår at disse følelsene er helt normale og rammer de fleste, kan man lettere finne måter å komme hverandres behov i møte på.

Dessuten er nok ikke bare dette en problematikk som rammer nybakte foreldre, men også mennesker i andre livsfaser, som opplever å være i utakt med sine behov. Det være seg grunnet sykdom, sorg eller andre årsaker. Vi må få mulighet til å snakke om at behovene er ulike - og at nettopp det ikke betyr kroken på døra for kjærlighet og fysisk nærhet.

Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Full pakke

Publisert over 9 år siden

Sykdomstilstander, fødsler og andre situasjoner bringer menneskene inn i mange, urimelige situasjoner. Det gjelder å ha et godt forhold til seg selv og kroppen.

En naturlig fødsel uten komplikasjoner er en grei sak, teknisk sett.

Følelsene trenger nok litt mer tid. Det er merkelig å dele brystene mellom far og barn. Nesten litt ekkelt. Å tenne sexuelt mens brystene renner av melk, må erfares, sorteres og aksepteres.

Man blir delt. Babyen gråter midt i samleiet og brystene renner fordi barnet gir lyd fra seg.

Pappaen er i full gang og mor ansvarliggjøres i sin første, fremtredende rolle. Man er først og fremst mor, så ektefelle. Barnet trenger mamma.

Noen ganger går det utmerket. Roen senker seg og begge får lystene i havn.

Redselen for ny graviditet er alltid tilstede uansett prevensjon. Så slipper man grepet og gir etter.

En vanskelig balansegang.

Nattevåk, søsken, jobb og ernæring. Alt skal ordnes i en viss rekkefølge.

Besteforeldre, kos, hverdag og pappa.

Det må være åpenhet.  Redd for å ikke strekke til? Være god nok for hverandre?

Hvis man ikke kan snakke om alt, er man heller ingen god ektefelle. Prøv med tålmodighet.

Det hjelper alltid.

 

Kommentar #6

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.

Følelsene trenger nok litt mer tid. Det er merkelig

Sterk og ærlig kommentar, Tove Magnussen. Skal bare komme med noen betraktninger rundt flg:

Pappaen er i full gang og mor ansvarliggjøres i sin første, fremtredende rolle. Man er først og fremst mor, så ektefelle. Barnet trenger mamma.’

Jeg tror vi komme vekk fra at det kun er mor som ansvarliggjøres. En far kan like mye sensibiliseres for barnets behov, som mor. Riktignok har mor stor fordel av oxytocin som frigis i mengder – særlig rett etter fødselen men også som utløser hver gang melken skytes inn.

”Fars ”behov for kropps- og blikkontakt med den nyfødte, for å kunne utvikle sin del av foreldre/ barn samspillet, er minst like stort som morens, siden han ikke har den hormonelle støtten hun har i tiden etter fødselen. Instinktapparatet er intakt i ham også, selv om de faktorene som aktiverer systemet, er færre og svakere” (Bergljot Børresen http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/subcat34/thread242518/ )

 

Barnet og mor trenger far fra fødsel av – men alt på barnets betingelser!!! (se #1) 

Kommentar #7

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Far er ansvarlig

Publisert over 9 år siden

Nå dreide denne debatten seg om "kampen om puppene". Jeg reflekterte rundt rollen og følelsene i rollen.

Selvfølgelig skal pappa ansvarliggjøres. Da må de være modne for oppgaven. Ellers får man ingen resultater.

Mor må bli kjent med barnet. Det gjør hun lettest når hun er fortrolig med kroppen sin og tillater seg de forskjellige følelsene som oppstår.

Jeg nevner ikke sjalusi, festing, overtid eller annen flukt fra virkeligheten.

Å investere i familien det første året etter en fødsel, setter standarden for de neste 20 årene.

Mye uvitenhet rundt fødsel og sportslige aktiviteter som sex. Enkel metode for å få i gang kroppen i stedet/ved siden av å løpe, sykle eller gå turer.

Knipeøvelser rundt penis er også bra for skjedemuskulaturen.  

For å få kroppen på plass etter fødselen. Det kan ta noen uker.

Trening i svangerskapet gjør alt enklere etter fødselen. Da er man inne i en god stim allerede. 

Kommentar #8

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Småbarnsmødre har et gedigent oppdrag, de skal sørge for overlevelse for et sårbart avkom, som faktisk er felles. I denne perioden trenger hun å føle seg verdsatt og viktig, og ikke som en kamparena mellom baby og far.

Helt sant! Hun dier og gir næring til felles barn. 

Kommentar #9

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ingen anelse

Publisert over 9 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Når skal menn slutte å sutre, og oppføre seg som det ekstra barnet?

Men det kommer vel helt an på hvilke menn du har forholdt deg til i ditt liv. Et samliv består av flere som lever sammen, hvor den enkeltes ønsker og behov må sees i samhandling og samspill med de andre.

Slik sett kan man ikke trekke den ene eller den andres ønsker og behov ut og så forvente eller forlange at de andre skal utelukkende ta hensyn til dette.

En mann takler som oftest sin seksualitet utmerket på egenhånd en periode hvis ens partner ikke ønsker eller makter seksualitet i perioder enten det er etter fødsel eller av andre grunner. Men det kan jo være problematisk om slik selvbesmitelse skal forbli en usagt og skjult handling. Her har begge parter et ansvar for at den andres behov også gis rom.

Mange kvinner tror at menn er klare for sex hele tiden. At man kan gjennomføre et samleie betyr ikke at det er særlig lystbetont eller noe man kan ta til inntekt for at ens partner begjærer enn og tenner på enn. Lyst og begjær er noe man må jobbe med og pleie, det kommer ikke av seg selv. Her er nok mange menn langt mer realister enn det mange kvinner er. Som mann lærer man seg fort at illusjoner man måtte ha ikke samsvarer med virkeligheten.

Det er sikkert menn som føler at barnet kommer i veien for samlivet, det er like sikkert at mange menn ikke har noen utfordringer med dette. Det er like mye farskap som morskap i et samliv med barn til stede. Ingen har barnet mer til låns eller knytter barnet mere til seg grunnet sitt kjønn eller biologi. Relasjoner skapes i samspill og ikke ut fra gitte naturlige forutsettninger. Hadde det vært slik ville alle foreldre elsket sine barn og alle barn elsket sine foreldre, slik er ikke virkeligheten.

Kommentar #10

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Jeg hadde det lite problematisk med dette da jeg var gift og ammet. Vi hadde mye sex under svangerskapet og jeg forberedte mannen min på at det ble lite av det etter fødsel noen uker. 

Og angående pupper ville barnet vårt amme veldig ofte og jeg ble lei av bryststimuli, og det sa jeg til mannen min og da lot han de være i fred så langt han klarte. At jeg ammet mye og dermed hadde mye kroppskontakt med sønnen vår gjorde at jeg lot han ha nærhet til babyen utenom mine ammestunder. Og da følte han seg like viktig som meg, fordi nærhet er vel så viktig som melk. Da jeg ikke fikk nok melk for å tilfredstille behovet til babyen ble han glad for å kunne bidra med melk på flaske. Under graviditeten hadde vi heftig sex mens etterpå tok vi det roligere fordi da var ikke jeg like kåt. Vi hadde gjerne sex mens babyen sov.

Å ligge inntil bare, karezza, som noen er inne på er supert, synes jeg, men selv fikk jeg ikke behov for så mye kroppskontakt med mannen min siden jeg fikk/måtte ha mye med sønnen min og var lei av å være inaktiv; Jeg holdt på å sovne hver gang jeg ammet pga hormonenes virkning og mislikte det veldig, særlig fordi jeg ammet veldig ofte. Jeg så frem til å få kroppen min tilbake fordi jeg følte meg ufri med en som var avhengig av kroppen min og etter å ha blitt okkupert og styrt innenfra i ni mnd. Med styrt inenfra mener jeg f.eks at jeg  måtte begynne å spise kjøtt fordi babyen i magen krevde det f.eks. Jeg hadde da vært vegetarianer i 17 år.

Jeg synes ikke det skulle være en kamp om kvinnens kropp. Hun vil gjerne ha den for seg selv og det skulle være forståelig siden hun har gitt den bort som bolig og som matstasjon. Fokuset skulle for begge de voksne være hos barnet først og fremst. Når kun moren tar eller må ta ansvar for babyens behov skjærer det seg.

Jeg var heldig og hadde mannen min hjemme sammen med meg de første ukene. Senere da han begynte på skolen stakk jeg ut for å trene og ha kroppen for meg selv straks han kom hjem. Da sønnen min var 6 mnd begynte jeg på skole mens han var hjemme med barnet. Det var herlig for meg som var blitt så rastløs og ville få fri fra okkupasjon og avhengighet. Da fikk sønnen vår flaske og jeg var lettet. Jeg trente veldig mye og var langt fra i noe Karezzastemning. Jeg syntes det var vanskelig å ha sex også fordi jeg var så gira og anspent. Jeg hadde altså en periode for å avreagere, tenker jeg. Det var da forholdet begynte å slå sprekker. Nærheten ble borte. Jeg ønsket nærhet når jeg gråt men fikk det ikke. Jeg ble kjeftet på fordi jeg gråt høyt.  Dette tok jeg som avvisning. Og jeg kunne da ikke være nær når han ønsket nærhet i form av sex, fordi jeg følte vi manglet følelsesmessig enhet . Jeg klarte ikke slappe av og kjenne følelsene i kroppen når jeg var redd han ikke aksepterte følelsene mine. Så sa han plutselig at han hadde sett på porno innimellom. Da fikk jeg virkelig problemer med å føle enhet til han. Jeg følte det som et svik fordi jeg trodde han var ren.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere