Verdidebatt

2+2=77

Det finnes flere uavhengige teorier for å forklare Anders Behring Breiviks handlinger og derved si noe om tilregnelighet vs utilregnelighet. Den største svakheten man gjør er å se seg blind på en av teoriene uten å se helheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

La meg kort presentere de viktigste tilnærmingsmåtene for å forklare ABBs handlinger og kort drøfte dem:

Ondskap

Her forklares ABBs handlinger som ren ondskap uten en nærmere spesifikasjon av hans motiver.  Flere på Verdidebatt har tatt til orde for denne hypotesen, blant annet H.E Solberg og (langt på veg) O.R Ekeland Bastrup.  La meg sitere først Solberg deretter Bastrup:

"Derfor har jeg begynt å lure på om det er mulighet vi har glemt i vårt sekulariserte og mer eller mindre post-kristne samfunn: Er forklaringen det onde? Eller sagt på en annen måte: Er Anders Behring Breivik blitt et redskap for Den Onde?"

"Rettssaken mot ABB er blitt et rettsdrama, der hele vår moderne ubehjelpelighet i forhold til å forstå noe som for mennesker til alle tider før vår egen opplyste har vært en selvsagt, nesten elementær eksistensiell erkjennelse: at ondskap finnes, og at ondskap ikke er noe som skal forstås, men forsakes."

Personlig kan jeg godt være med på å kalle massedrapene fra ifjor sommer for ondskap.  Men jeg er ikke med på å innføre en entitet/åndsmakt utenfor mennesket selv (Solbergs "Den onde") inn i dette.  For det første fordi det ikke finnes noe dokumentasjon som beviser eksistensen av en slik utenforliggende åndsmakt, men også fordi man står i fare for å plassere ansvaret på djevelen og ikke på mennesket selv.  Dersom ondskap eksisterer er det et rent menneskelig fenomen og det handlende mennesket selv må ta alt ansvar.

Interessant er det også å merke seg at ABB selv anser seg som et redskap i godhetens tjeneste.  Mer om dette litt lenger ned.

Galskap

Her havner alle argumentene om utilregnelighet; ABB var syk på gjerningstidspunktet og derfor ikke underlagt den frie viljes kontroll.  Som en representant for dette syn vil jeg trekke fram forumets Per Steinar Runde (som forøvrig er lege) og jeg siterer;

Seinare, sist ved vitnemål i retten av alle dei fire rettspsykiaterane i saka, har vi fått vite at omlag ein tredjedel av personane med paranoid schizofreni har intakt kognitiv (tankemessig) funksjon. Då er verken kompliserte krigsspel på internett eller intrikat bombeproduksjon lenger sikre og haldbare argument mot ein slik diagnose.

De to første sakkyndige i retten står for dette syn, de to siste for det motsatte syn.  Fagfolkene er ikke enige.

Ideologi

Denne tilnærmingsmåten forsøker å forstå ABBs handlinger som uttrykk for en ideologisk betinget handling.  Mange som vekter denne hypotese vil plassere ABB ytterst på høyresiden med et ideologisk hat til venstreside, multikultur og ikke minst islam.  I tillegg må vi ikke glemme ABBs konspirasjonsteori om en ideologisk sammensvergelse som et uttrykk for en vrangforestilling men ikke nødvendigvis vrangt nok til å klassifisere den som sykelig.  Interessant nok er det en god del mennesker i Norge som deler ABBs ideologiske ståsted pluss hans konspirasjonsteori (det er godt dokumentert på diverse nettfora)  Derfor forsøker de samme mennesker å gjøre alt de kan for å ta avstand fra ABB ved å hevde det ikke handler om ideologi men om andre ting.

Å holde ideologi helt utenfor debatten mener jeg er et feilskjær.  ABBs forsvarere innkalte vitner i retten for å dokumentere at ABBs ideologiske tankegods finnes der ute.  Etter min mening lyktes forsvarerne med det.

De underliggende intensjoner

Dette er en hypotese som ikke har vært like framtredende, kanskje fordi den er ubehagelig å ta inn over seg, men jeg mener det er en interessant vinkling.  Poenget er å se hva ABB sier om seg selv og sine motiver; han sier nemlig ikke at hans underliggende intensjoner var ondskap, men godhet.  For Breivik er nemlig multikulturismen den største ondskap som finnes, og han anser seg å gjøre Norge og Verden er tjeneste ved å bekjempe det (for ham) største ondet som finnes ved å bruke virkemidler som er grusomme, men (for ham) nødvendige.  For å dra en slags sammenligning som kanskje er usmakelig men som illusterer poenget: Under den annen verdenskrig utførte norske motstandsfolk terroraksjoner mot tyskerne og flere liv gikk tapt.  Idag anser de aller fleste nordmenn motstandsfolkenes handlinger som nødvendige onder for å bekjempe et enda større onde, nemlig nazismen.

ABB mener derfor selv hans intensjon er god selv om virkemidlet hans kan fremstå som ondt.  Ubehagelig å ta inn over seg?  Ja, men vi bør etter min mening erkjenne at slik tenker ABB.

Det uforståelige

Som et slags agnostisk ekko av de fire hypoteser ovenfor vil jeg også trekke inn en femte synsvinkel som ikke finner å kunne plassere ABB klart og tydelig hverken innenfor ondskap, galskap, ideologi eller motiver.  Men sier gjerne at hans gjerninger er uforståelige og irrasjonelle uten at man nødvendigvis sykeliggjør mann eller ideologi.  De aller fleste vil si seg delvis enige i hypotesen for det vil alltid være mer eller mindre vi ikke forstår av menneskers adferd, men det bringer oss ikke noe nærmere en forståelse.  Det blir litt passivt for å si det slik.

2+2=77

Så hva mener jeg med regnestykket?  Mitt anliggende er at man ikke må se seg blind på kun en forklaringsmodell.  For det er vanskelig, nærmest umulig, å forklare ABBs adferd basert på en av de fem hypoteser jeg har listet opp, alene.  Ta f.eks ideologi.  Siden de aller aller fleste som langt på veg deler ABBs ideologi tar sterkt avstand fra voldsbruk er det ikke nok å peke på ideologi alene.  Det er noe mer.  Så la oss legge til en solid dose ondskap.  Hva får vi da?  Altså; ideologi + ondskap = grusomme handlinger.

Men selv ikke dette er kanskje nok.  Putt en solid dose galskap og en dose underliggende intensjoner opp i potten, pluss alt det vi ikke forstår men kanskje bare aner, og vi står tilbake med regnestykket 2+2+2+2+2 = de 77 mennesker som ble drept.  To pluss to er ikke alltid fire.  Kunsten er å se helheten fordi flere enkeltstående faktorer virker sammen og gjensidig selvforsterkende.  Og her har retten et problem:  Hvem skal man kalle inn som sakkyndig for å bedømme helheten?  Retten har nemlig innkalt ideologer som Ole Jørgen Anfindsen, de har innkalt filosofen Øverenget for å forklare ondskap og det vi ikke forstår; mens psykiatere titter i modellene sine for å vurdere galskapen.

Er det så mulig å konkludere?  Vel, det er hva dommerne er betalt for å gjøre.  I skrivende stund venter vi på svaret.  Men hver enkelt av oss kan lage vårt eget regnestykke og se om vi får "77" til å dukke opp etter likhetstegnet.  Å forstå tilfellet Anders Behring Breivik er å ta inn over seg tilværelsens kompleksitet og krever utholdenhet, innsikt og evne til å forholde seg til ekstreme ubehageligheter.  Lett skal det ikke være.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt