Helge Erik Solberg

37

Har vi glemt Den Onde

Hvordan kan vi forstå Anders Behring Breiviks uhyrlige terrorhandling når forklaringen synes å overstige spørsmålet om tilregnelighet eller utilregnelighet?

Publisert: 22. jun 2012

I rettssaken mot Anders Behring Breivik har et sentralt spørsmål vært om han er tilregnelig eller utilregnelig. I Norges juridiske system -- som bygger på det «medisinske prinsipp» -- er dette spørsmålet knyttet til rettspsykiaternes diagnoser: Er Breivik psykotisk, er han utilregnelig, er han det ikke, er han tilregnelig. Men er det så enkelt? Det er noe med omfanget og grusomheten i denne terrorhandlingen som får meg til å tvile. Dersom han skulle være tilregnelig, er det vanskelig å forstå at Breiviks ideologiske syn skulle kunne forklare så fryktelige handlinger. Her er det noe med årsakssammenhengen som ikke stemmer. Noe tilsvarende gjelder om han skulle være utilregnelig, altså om årsaken skulle være psykotiske vrangforestillinger og tvangshandlinger, for Breivik har vist så mye rasjonalitet i planleggingen og gjennomføringen. Det går fram både av rettsforhandlingene og av den offentlige debatten at Breiviks handlinger virker uforklarlige hva enten han er utilregnelig eller ikke.

Derfor har jeg begynt å lure på om det er mulighet vi har glemt i vårt sekulariserte og mer eller mindre post-kristne samfunn: Er forklaringen det onde? Eller sagt på en annen måte: Er Anders Behring Breivik blitt et redskap for Den Onde? For mange er slike spørsmål nærmest utillatelige i vår moderne og rasjonelle tidsalder. Jeg vet godt at slike overveielser ikke hører hjemme i dagens juridiske system, men det må være lov for en som er rystet over uhyrligheten i terrorhandlingen å stille spørsmålet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Asbjörn Alma@s. Gå til den siterte teksten.

Ellers ser jeg det ikke som mitt problem at du får fnjatt av det jeg skriver

Nei, den fnjatten er det nok mange som har æren for :-)

Kommentar #52

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Dere som med et åpent sinn,

Publisert over 8 år siden

ser ut til å interessere dere for Bibelen og dens merkverdigheter: Har dere lest Andreas Edwiens bok IDEKAMPEN I DET BIBELSKE GUDSBILDE - Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys? Grundigere kan ikke disse problemstillingene brettes ut, og gis en forklaring.

Kommentar #53

Asbjörn Alma@s

1 innlegg  1939 kommentarer

:-)

Publisert over 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Nei, den fnjatten er det nok mange som har æren for :-)

Beklager avsporingen, men liker folk som bruker utrykk jeg sjelden hører :-)

Kommentar #54

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Men jeg stusser noe over din bombastiske motstand mot at det skal finnes en personifisert ondskap, som dog har mange navn i bibelen, og som også Jesus erkjente, og kjempet mot

Å personifisere er et virkningsfullt, pedagogisk hjelpemiddel. Metoden fremtrer typisk og karakteristisk i skrifter med mytisk språkdrakt (og på teaterscenen).

Antikken personifiserte sine guder. Filosofien, derimot, benyttet abstrakte begreper. Filosofien var, slik sett, allerede i klassisk Hellas en opponent til religionens mer billedlige måte å fremstille sammenhenger på.

Jesus kombinerte. Han formulerte filosofiske sannheter ved hjelp av lignelser som var begripelige for folk der og da.

Dante sin berømte "Den guddommelige komedie" ble ført i pennen omkring år 1300. Middelaldersatirens figurer har preget Europas lavkirkelighet helt frem mot våre dager. Dens rollefigurer og scener er blitt tatt dødsens bokstavelig og formidlet av predikanter som "bibelsk sannhet".

Gehenna var navnet på området til en søppelfylling som utstøtte, spedalske var henvist å tilbringe sitt liv på i Jesu samtid. Stedsnavnet er oversatt til "helvete".

Satan, den "falne" (erke)engel var antikkens personifiserte bilde på menneskenes motstand mot Gud. Selvsagt brukte Jesus metaforen. Hvordan skulle ellers hans tilhørere ha kunnet få noe begrep om hvilke, metafysiske elementer han snakket om?

Jeg møter helst min Gud i høyfjellets stillhet. Der trer han uforstyrret frem gjennom sitt harmoniske og vidunderlige skaperverk, allnaturen, minst mulig påvirket av menneskelig dårskap. Men jeg kan ikke få meg til bespottende å fremstille Gud som en skjeggete sinnatagg som straffer mennesker når de ikke etterkommer presteskapets påbud.

At Jesus tok fighten med det ondes prinsipp i ensomhet og ute i ørkenen, synes jeg derfor ikke er det minste påfallende.

Antikkens personifiseringer er pedagogisk instruktive (også Jesus sine), og de har en billedlig, poetisk utforming som er virkelig vakker. Men jeg tror ikke på "Den Onde" av den grunn (selv om Anders Behring Breiviks kaldt, flirende kontrafei på TV-skjermen nok har gitt meg visse assosiasjoner).

Kommentar #55

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

TOLKNINGSNØKKEL

Publisert over 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Takk for ballen, jeg skal ta både ballen og mannen ;) To ting Magnus.

Morten:

1."En gang i tiden så forsøkte du og endre deg selv til å bli ett bedre menneske i disse debattene, du gjorde noen forsøk på selvkritikk og endring. Det arbeidet tror jeg vi trygt kan si at har stoppet opp, du fremstår som stadig mer sarkastisk, nedlatende, skråsikker. Det er ok, du er som oss andre. Det skyldes ikke at du er besatt av djevelen, men den du ble født som og det du har opplevd har gjort at du er som du er, og endring krever innsats. innsats som det er vanskelig å få til, særlig når man ikke må. Du har det sikkert bra som du har det, og det gjør at du strengt tatt ikke må endre deg."

:::::::::::::::::::::::::::::::

Ikke bare en gang i tiden, men hele tiden. Å leve etter Jesu ord og veiledning er en vanskelig, men livslang prosess. Det betyr ikke at jeg ser meg selv som fullkommen, eller kan bli det i dette livet. Heller ikke at jeg oppfatter meg som et bedre menneske enn "alle oss andre"

Men takk for påminnelsen. Noe av det tar jeg gjerne til meg som en kursjustering. Samtidig så betyr det ikke at en kristen ikke skal kunne ha sterke meninger, og å kunne "blåse" ut en gang i blant.  Poenget er ikke at vi skal bli meheer.  Jeg ville blitt oppriktig lei meg om jeg skulle oppdage at jeg har såret noen, men ser ikke det er tilfellet i min aktuelle kommentar til deg.  Ville gjerne hatt konkretisert hva det i tilfelle var da.

...................................

Morten:

2.Så til saken. Jeg jobber med mennesker som får klisteret på seg disse personlighetsforstyrrelse diagnosene. Slik jeg ser det så lider de/mange av omsorgssvikt og eller traumatiske livsopplevelser. De er blitt påført så mye lidelse, mer enn de har kunnet takle og fortsatt utvikle seg på en måte som gjør de trygge med selvtillit og selv verd.

::::::::::::::::::::::::::::

Du stiller deg laglig til for hogg. Men jeg skal ikke hogge der jeg ser du mangler kunnskap, innsikt og erfaring.  Du skyver foran deg dine pasienters oplevelser og livstraumer som sannhetsvitne.  Men hva vet du om min og mange andre troendes livserfaringer, opplevelser og traumer, annet enn at de er "født med det" 

Hva vet du om min empati for mennesker som har fått sitt liv ødelagt på grunn av andre menneskers uvettige fremferd.  Jeg bebreider deg ikke, for dette kan du ikke vite noe om.

..........................................

Morten:

Jeg har en enorm sympati for disse som har opplevd det har gjort, og som lever med konsekvensene av hva andre har påført dem av lidelser hver dag.

Dessverre så opplever jeg også at de blir fortalt at de er besatt, at de ikke tror nok, at de ikke ber nok. Det de trenger er langvarig help og medmenneskelighet, som du fnyser av i siste paragraf, men isteden så blir de fortalt at de trenger bønn så skal alt bli bra. Det blir ikke bra. Det er ett nytt overgrep slik jeg ser det. Vi har ondskap som ett begrep som beskriver mennesker eller handlinger som ønsker å påføre andre smerte og lidelse, men jeg mener at det også kan brukes om handlinger som er ment godt men som fortsatt påfører smerte og lidelse.

:::::::::::::::::::::::::::::::::

Her kan jeg desverre ikke skjerme deg.  Jeg beundrer din gode hukommelse når det gjelder min uttalte vilje til selvransakelse og forbedring. Men desverre er hukommelsen din påfallende sellektiv. Om du har fulgt med hva jeg har skrevet her på VD kan du umulig ha oversett hva jeg har konfrontert eksisterende kristne karismatiske kretser (sekter) med når det gjelder disse ting som du påpeker, og fått på pukkelen for det av disse.  Her er jeg, og har vert, helt på linje med dine betraktninger om disse forhold, og viker ikke en tomme derom. 

Det betyr likevel ikke at jeg utelukker at det finnes demoner og onde åndskrefter som Jesu forutsetter, og som bibelen taler klart om. Og jeg tolker ikke bibelen på en hvilkensomhelst og tilfeldig måte. Min tolkningsnøkkel er Jesus Kkraftristus og slik han tolket den. Han er mitt livs tolkningsnøkkel og livskraft.  Det kan du nok ikke nekte meg.

 

 

 

 

Kommentar #56

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Besatt eller syk?

Publisert over 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Når det gjelder demoner og Den Ondes påvirkning (ondskapens åndehær) som Bibelen snakker om så tror dette har med vilje og valg å gjøre også.

Her setter du fingeren på et punkt jeg mener er avgjørende. 

La meg forsøke å komme med noen løse betraktninger rundt forholdet mellom bibelens demonfremstillinger og psykiatriens sykdombegrep.

Fortellingen i Luk. 27 - 40 hvor Jesus «driver onde ånder ut av en besatt» står for meg sentralt i min forståelse av evangelisk fremstilling av det onde, exorsisme og Jesu måte å forstå og forholde seg til dette på.

Det som først og fremst karakteriserer den besatte i fortellingen er den ekstreme utagering av destruktivitet overfor seg selv og sine omgivelser som skildres. Han slår seg selv med stener, blotter seg og har trukket seg vekk fra alt sosialt liv og isolerer seg fra omgivelsene.  I dag ville mannen vært et kasus for psykiatrien hvor han utvilsomt ville ha blitt vurdert som psykotisk og antagelig paranoid. Han var slik evangeliet beskriver det blitt forsøkt «tvangsbehandlet» med fotjern, lenker og vakt som antagelig gikk i turnus. Tross dette hadde han lyktes med å flykte. Teksten understreker hvilke vanvittige krefter det handler om. Utsagnet «han ble drevet av den onde ånd ut i ørkenen» indikerer at man anså ham regjert av demoner utilgjengelig for hans vilje og utenfor hans bevisste kontroll. Det man i dag ville kalle utilregnelig.

Ved slik å omformulere «kasuistikken» til en mer moderne språkdrakt er beskrivelsen av mannen i datidens «psykiatri» ikke så mye annerledes enn vår tids. Forskjellen oppstår når man skal forklare hvorfor han har det slik og opptrer som han gjør. I evangelisk språk og tenkning: «Han er besatt av demoner som har all makt over ham» I vår tids psykiatri ville man kanskje si: «Han lider av en paranoid psykose og er utilregnelig»

Disse to forklaringsmodellene har en viktig ting tilfelles: De er begge konstruksjoner som avledes av observerte symtomer eller tegn. Konstruksjoner som skal bidra til å forklare de uobserverbare underliggende kreftene, fenomenene og mekanismene som driver og styrer den avvikende adferden og talen. Ingen så demonene Jesus drev ut. Men man har også i årevis brukt enorme midler i jakten på «schizokokkene» uten resultat. Ingen har sett noe til dem. Slik sett hviler begge forklaringsmodellene på ubekreftede hypoteser og tro. Strengt videnskapelig betraktet er de såvidt jeg kan se likeverdige. De er mest frukter av skiftende tidsånder og hvilke konvensjoner og usynlige dogmer som styrer og begrenser vår tenkning. Og hva som anses som «fornuft» er ingen konstant variabel men har vekslet gjennom tidene og vil antagelig fortsette med det. 

Hvis «sannheten» i dette ligger begravet noe sted er det i det enkelte menneskes subjektive opplevelser og erfaringer av «Den Onde» eller demoners nærvær. Og i hele sin fylde vil slike opplevelser forbli utilgjengelig for alle andre. Hemmeligheten vil for altid bli mellom  den som måtte gjøre slike erfaringer og Gud.  

Kommentar #57

Helge Erik Solberg

37 innlegg  61 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Tankevekkende kommentar, Mons Henrik Slagsvold.

Kommentar #58

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Fica.

Publisert over 8 år siden

Hyggelig å høre Solberg.

Fikk lyst til å gi ytterligere en kommentar litt på siden av temaet ditt.

En del av de gamle mystikerne beretter om møter med djevelåpenbaringer. Bl.a. skriver Hl. Theresa av Avila om dette i sin bok "Mitt liv" For henne synes slike møter i hennes enormt anstrengende ferd mot Åpenbaringens Gud stadig å ha avledet og forstyrret henne. Men hun hadde en metode for å jage demonen vekk. Hun slo en såkalt "fica". Metoden var almindelig kjent på hennes tid og gikk ut på å stikke høyre tommelfinger opp mellom pekefinger og ringfinger. Da vil de to øverste ledd i pekefingeren sammen med tommelen danne et kors. Dette viftet man med mot demonen og den forsvant! 

I det hele tatt. Ofte når jeg sitter i kirkebenken og lytter til vår tids fornuftskristendom tenker jeg i mitt stille litt sprøtt anlagte sinn: "Hvordan i all verden er det mulig å gjøre noe som er så spennende så dødsens kjedelig?" Forlat meg!

Kommentar #59

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

I dag ville mannen vært et kasus for psykiatrien hvor han utvilsomt ville ha blitt vurdert som psykotisk og antagelig paranoid.

 

Ja, og det er jo naturlig i og for seg, da det ikke finnes noen vitenskapelig diagnose vedr. besettelse.

Selve fenomenet i den vanlige betydningen er nok svært sjelden i vår, hittil kristne kulturverden. EN annen ting er at vi mennesker har lett for å la oss lede av Den Onde, bare det er godt nok innpakket og ser bra ut.  Dette ligger i menneskets natur." Dere som er onde", sa Jesus en gang.

Besettelse var nok mer vanlig på Jesu tid, og før han kom. Det er nok en sterk oppfatning blant vitenskapelige bedrevitere,  at besettelsene ikke var noe annet en forskjellige psykiske sykdommer. Men dette er feil.  Riktignok er det ofte vanskelig å skille mellom psykiske lidelser og demonbesatthet, da som nå. Men samfunnet på den tiden hadde en klar bevisshet om forskjellen på sinnsykdom og besettelse. Vi må ikke umyndiggjøre dette folket som kunnskapsløse heller.

Men det viktigste var Jesus sin innsikt i dette. Vi ser at når han helbreder sykdommer så henvender han seg alltid til den syke. Han er omsorgsfull og medfølende.  Når det kommer tilfelle av besatthet til ham har han nok den samme innstillingen til dette ulykkelige mennesket også, men nå henvender han seg direkte til den iboende demonen, i det han ofte spør om navn m.m. før han ved sin guddommelige kommando driver ånden ut, og setter mennesket fri.

 

 

Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det finnes mennesker i blant oss som frivillig inngår en slags pakt med Den Onde, med tanke på en eller annen gevinst. Dette kan ikke uten videre sammenlignes med vanlig besettelse. Ofte skjer dette gjennom spesielle ideologier og stormannsgale tanker om å være utpekt som en slags frelser.  Dette mener jeg er tilfelle når det gjaldt Hitler. Men på et gitt tidspunkt må en slik pakt være inngått, kanskje gjennom en eller annen hendelse eller "åpenbaring"

Vi bør vel ikke spekulere i slikt kanskje.  Men det fortelles at Hitler i en periode ble innlagt på sykehus på grunn av plutselig blindhet.  Han miste synet, angivelig på grunn av et gassangrep.

Han fikk synet igjen, på en merkelig, og like rask måte.  Diagnosen var "hysteri" på grunn av psykiske påkjenninger .  Men han selv så annerledes på dette: Han ble reddet av "forsynet"

Om ABB og andre kan ha hatt lignende opplevelser blir bare spekulasjoner,  men skulle gjerne vist litt mer om denne serbiske krigsforbryteren som han hadde en slags kontrakt med.

Er dette en reell person som han virkelig har hatt kontakt med ?  Er det en fiktiv person som han bruker som ryggdekning for sine ideer. Er det halusinasjoner og fantasier, da er nok psykosen en naturlig diagnose,  eller er denne krigsforbryteren - - - - ?

 

 

 

 

 

 

 

Kommentar #60

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Spekulasjon.

Publisert over 8 år siden

Hvorfor ikke? All ny erkjennelse starter i fantasiens og spekulasjonens verden vil jeg påstå.

Kommentar #61

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Den onde

Publisert over 8 år siden

Om himmelens rike finnes inni oss, hvor finnes den onde, om/når han ikke er inni oss?

Intil vi annerkjenner oss som "lik" den andre, vil den andre være ond, og vi være god.

Annerkjenner vi den andre som ett med oss, forsvinner forskjellen, og den onde har ikke lenger noen makt, hverken over oss, eller den andre.

Om himmelen skulle finnes inni oss, hvorfor ikke helvete?

Om det gode er inni oss, hvorfor ikke det onde, eller den, om vi vil distansere oss.

Kommentar #62

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Edruelighet og andre druer

Publisert over 8 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor ikke? All ny erkjennelse starter i fantasiens og spekulasjonens verden vil jeg

Kanskje -  men det er nå særdeles lett for å komme helt ut på viddene også da, dersom edrueligheten skulle svikte :-)

Kommentar #63

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

«Han er besatt av demoner som har all makt over ham» I vår tids psykiatri ville man kanskje si: «Han lider av en paranoid psykose og er utilregnelig»

Eller man kan si at han er fryktelig redd hele tiden, og når han blir redd så kan han reagere med sinne. Man kan til og med finne en grunn til at han er redd.

Kommentar #64

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Hva vet du om min empati for mennesker som har fått sitt liv ødelagt på grunn av andre menneskers uvettige fremferd.

Du kan ha all mulig empati og mene alt  mulig godt, det gjør ikke at det er greit å si til en som har opplevd massive overgrep at de er besatt av djevelen. De har nok selvforakt, selvskading, nok problemer om de ikke skal bli fortalt at de ikke er ok mennesker som har opplevd mer enn de klarer å ta inn over seg men rett og slett styrt av den ondeste av de onde. Fint at du reagerer mot klare overgrep, men det er ikke nok.

Kommentar #65

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Du er ikke fornøyd -

Publisert over 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Fint at du reagerer mot klare overgrep, men det er ikke nok.

men hva er det du forlanger av meg da.  Jeg må nesten lese deg som at alle psykiske lidelser er forårsaket av meg, og alle andre kristne mennesker, og som liksom skal ha gått eller går rundt og forbanner alle som ikke vil tro,  og uttalt  truer dem med fortapelse e.t.c.                                     I mitt femtiårige kristne liv har jeg aldri hørt eller forstått noe slikt i kristne kretser. Tvert i mot. Ingen kristne mennesker er ufeilbarlige, men ingen av dem er slike rovdyr som du synes å mene.  Da er de nemlig ikke kristne, selv om de tror det selv. Så enkelt er det.

Det kan forekomme i enkelte sekter og outrerte "kristne" bevegelser, særlig i nyere tid slike overgrep, og ellers enkeltindivider i ellers bra miljøer. Men dette er uvettige   makt mennesker som har en helt annen agenda enn å spre det kristne kjærlighetsbudskap. Dette er selvsagt forferdelig, og det kan godt være en taktikk av Den Onde, for å mistenkeliggjøre og bringe den sanne kristendomsutøvelse i vanry som ligger bak. Dette skulle jeg gjerne vert med på å bekjempe med alle lovlige midler. Dette var også et problem i de første kristne miljøer, og som bl.a. Paulus slo ned på.  Det er desverre mindre med slike reaksjoner i dag. Dette kan dagens kristne godt bebreides for.                                                                                                   Men den store hop av psykiske lidelser og plager er nok forårsaket av andre saker enn religiøs sjarlatisme.

Jeg forsvarer ikke alt som kommer i kristendommens navn, og som gir seg ut for å være ekte vare .For meg er dette et stort problem.  For deg ser det ut for å være en godbit som du utnytter til fulle i ditt propagandaapparat mot kristendommen. "godbitene" i islam ser det ut for du ikke har bruk for   

Kommentar #66

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

men hva er det du forlanger av meg da.

Jeg kan ikke gjøre stort med hvordan du velger å lese meg bortsett fra å påpeke at du tar feil. Jeg sier ikke at du forårsaker alle psykiske lidelser, jeg sier at det ikke er greit å hevde at en som sliter med ettervirkninger av overgrep de ikke håndterer egentlig er besatt av den onde. Selv ikke om en egentlig er grei og har stor sympati for den personen man hevder det til.

Det har ingenting med Islam eller Kristendom å gjøre, det handler om hvordan vi behandler folk. At du tolker det dithen at jeg er ute etter kristne eller kristendommen får stå på din kappe.

Kommentar #67

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Godt spørsmål, jeg foreslår en god gammel hekseprosess.

Brenner han ikke, så er han besatt av fanden sjøl.

Brenner han, så... Oh, well....

 

Hva skal en si til sånt?????????????????????????????????????????!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Kommentar #68

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Redsel og aggresjon.

Publisert over 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Eller man kan si at han er fryktelig redd hele tiden,

Helt enig med deg her. Så vidt jeg vet er kjernen i alle psykiske lidelser angst og forsvar mot angstoverveldelse. Behring Breivik har også laget seg en tegning av vår fremtid som skremmer vannet, eller muligens vettet av han.(Psykiatrirapport 2) Eller: Han har laget seg en tegning av fremtiden som gir ham et sted å plassere en irrasjonell angst han ikke forstår hos seg selv.(Psykiatrirapport 2.)

Aggresjon er et velkjent forsvar mot angst. Ingen motsetning her. (Regner med at du hat slått opp i din bibel og lest fortellingen før du kommenterer den?)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere