Verdidebatt

Om å "psykiatrisere" meninger

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å psykiatrisere meninger har man vært svært tilbakeholdende med i norsk psykiatripraksis. Dette vet vi imidlertid at har vært en utbredt praksis i samfunn vi tar sterkt avstand fra når det gjelder både rettstenkning og psykiatri.

Ikke desto mindre går de rettspsykiatrisk sakkyndige Tørrissen og Aspaas ganske langt i å etablere en slik praksis også i Norge, noe som da må sies å være et eklatant brudd på normer både innen jussen og psykiatrien her til lands.

Ved at de argumenterer for at Breivik har alvorlige personlighetsforstyrrelser, og at hans handlinger så og si er motivert av en ond? og syk? ideologi, så trer hans personlige problemer i bakgrunnen og ideologien utpekes som den egentlige årsaken til hans handlinger. Og mange vitner i rettssaken har forfektet samme syn, at det er umulig å vurdere Breiviks handlinger uten å skjele til den politiske ideologien han forfekter. Dette er bakgrunnen for at såpass mange vitner som kunne fortelle om denne ekstreme ideologien, var innkalt til retten.

Dette er å diagnostisere meninger, etter mitt syn. Og det gjøres på en litt forførende måte ved at det blant annet konnoteres til den allmenne rettsoppfatningen. Ja, det ER mange av oss som i vårt stille sinn synes den politiske oppfatningen Breivik gjør seg til talsmann for, er SYK.

Men dersom vi tenker oss om et par ganger til, kommer nok de fleste av oss til å tenke på ideologien bak slagordene fra den franske revolusjon som inspirerte våre egne grunnlovsfedre sterkt. En av ideologene fra den gang, var Voltaire,som ofte blir sitert på følgende: "Jeg er grunleggende uenig med hva du sier, men vil kjempe til min død for din rett til å si det". Denne normen har vært medvirkende til vår etablerte praksis både innen juss og psykiatri. Man dømmer ingen for sine meninger etter vår lovgivning. Og i psykiatrien har man hatt som tommelfingerregel  at når tema er kjærlighet, politikk eller religion, må særlig aktsomhet utvises! Med andre ord, man må unngå å psykiatrisere den "galskapsformen" en forelskelse kan sies å være, eller politiske avvikende meninger eller personlig tro!

Som kjent greide Husby og Sørheim å unngå dette og som hittil har vært å anse som en fallgrube. De ville ikke ta stilling til den politiske ideologien som sådan og på den måten utvide psykiatriens "maktområde" slik praksis har vært i noen diktaturer. I stedet fokuserte de på mannen og hans problemer, en mann som riktignok også ga uttrykk for en ekstrem politisk ideologi. Men hos dem var fokuset mannen og hans problemer, mens ideologien ble skjøvet i bakgrunnen. Jeg tror denne tilnærmingen vil stå seg godt i historiens lys.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt