Verdidebatt

"Licence to kill"?

Det ser ut til at menneskeverdet er et tema som engasjerer. Kampen mot abortloven er ikke tapt. Premissene for abotloven og dagens abortpraksis må på bordet igjen. Denne debatten bør vi holde liv i lenge, og med mange flere debattanter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi kan alle forestille oss situasjoner hvor ansvarlige folk blir tvunget til å gå imot egne overbevisninger, og må velge mellom liv og død. Her er det snakk om enkeltmenneskers valg. Det er helt klart at leger og for eksempel soldater kan komme i etiske dilemmaer, som ivolverer vurderinger av menneskeverd. Ofte har man da valg mellom to onder. Står man alene i situasjonen vil det kanskje i ekstreme tilfelle oppleves umenneskelig.

Vår nasjon har valgt -på demokratisk vis- å legalisere drap på mennesker, i og med abortloven. Lover i andre land som f.eks. tillater autanasi, barmhjertighetsdrap, er på lik linje.

Jeg velger å sidestille provosert abort og autanasi, fordi det i begge tilfelle innebærer at enkeltmennesker på lovlig vis er gitt mulighet til å vurdere andre menneskers verdi, med sikte på å avgjøre liv eller død.

Jeg er ingen filosof, hverken på hobbybasis eller skolert. Men et umulig filosofisk og moralsk dilemma blir det for meg, når et mennske, selv på lovlig vis, kan se seg selv i stand til å heve seg over og avgjøre et annet menneskes verdi og rett til liv.

Abortloven er dypt urettferdig mot 16.000 mennesker som drepes hvert år i Norge. Detter er legalisert kriminalitet. Uttrykket kriminalitet relaterer jeg da til naturretten og De ti bud.

Vår menneskelige og medfødte rettsfølelse (naturretten?) tilsier at ingen kan ta seg til retten å drepe andre mennesker.

Denne naturretten, som jeg tror er felleseie for menneskeheten, er nettopp et av menneskets adelsmerker. Vi har medfødte anlegg for å utvikle empati og samvittighet. Vi tar vare på hverandre. Selvom mennesker dreper hverandre, og dyr også tar vare på hverandre til en viss grad, så er samvittigheten og empatien noe spesielt for mennesket som art. Vi dreper ikke, uten i ytterste nød, og kun for å redde mange eller flere andre. Eller?????

Vi diskuterer hvilke egenskaper et menneskefoster skal ha for å få lov til å leve opp. La oss heller snu spørsmålet på hodet:

Hvilke egenskaper og verdi skal et menneske inneha, som gir det rett til å avgjøre liv og død - utenom noen kvalifisert nødssituasjon? Hvor får det sitt mandat fra? Har vedkommende tatt seg til det selv? Har noen andre gitt mandatet? Ja, urettmessig, i og med abortloven!

Er staten høyt nok hevet over oss til å beskytte alles rett til liv? Eller må vi lenger opp? Den norske stat består av enkeltmennesker som liker å se seg selv som likestilte individer. Er vi det? Har vi lik verdi? Eller tillater vi uten videre (i og med abortlovens "licence to kill") at noen vilkårlige hever seg høyt over oss andre, inkludert de yngste og sykeste blant oss?

Hva tilsier at legen er mer verdt enn et daggammelt foster? Egentlig? Relasjoner, intelligens, stilling, posisjon, fullmakter? Det meste av dette gjelder verken for foster eller små barn. Men hever det legen over barnet på noen måte?

Når legen en gang blir 90 år gammel, er det en 40-åring som står over sykesenga hans og takker for livet sitt, som hang i en tynn tråd, siden moren hans var veldig ung da hun ble gravid. 90-åringen var abortlege den gang, og moren ombestemte seg i siste minutt. Nå er det i 40-åringens makt å avgjøre om livet skal avsluttes her og nå, eller forlenges enda en tid. Han kjenner til historien....... Her kaller kanskje 40-åringen på en høyere instans, et overordnet referansepunkt, som sier: Du skal ikke drepe. For en lettelse! (tenkt scenario)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt