En reaksjonær ekteskapslov!

Vi har fått en ny ekteskapslovgivning, men denne er sørgelig reaksjonær og diskriminerende på et vesentlig punkt. Den innebærer ikke et tilstrekkelig godt nok vern om individets ukrenkelighet. Tvert i mot, går den lenger enn det som var tilfelle tidligere. Nå kan enda flere kvinner benytte seg av sæddonasjon for å bli gravide - og føde barn som må vokse opp uten sin biologiske far og hans slekt.

En moderne lov, som tok på alvor de internasjonale menneskerettserklæringene, herunder barnekonvensjonen, ville ha sørget for at også barnas rettigheter omsider ble tatt på alvor!

En moderne samlivslovgivning bør inkludere alle, uavhengig av seksuell lovgivning. Samtidig bør den definere og verne om det tredje individets, BARNETS, rettigheter.

Da ny ekteskapslov ble vedtatt, forstod mange at det nå bare var spørsmål om tid før eggdonasjon og surrogati ville bli påtrengende spørsmål - og faktisk problematikk.

Vi tror vi er et opplyst, moderne og humant samfunn, men sannheten er at vi er sørgelig reaksjonære og menneskefiendtlige. For å vurdere et samfunns kvalitet; se på hvordan det behandler sine "minste".. som her;  barna.

Debatten går her på Verdidebatt; om ekteskap, om tokjønnede og enkjønnede par. Om hva et ekteskap er eller ikke. I alt dette dreier det seg om de voksne, og slik er det også utenfor debattforumet. Barn betaler en uhyggelig pris for vår egoisme og manglende kjærlighetsevne. Det vi glemmer er at også barn en dag blir voksne, som oss selv. Er det lettere å forstå hva vi gjør mot barn, om vi tenker at vi selv blir utsatt for det samme - som voksne individ?

Ville du akseptert at staten med lov i hånd tok fra deg retten til å ha kontakt med dine biologiske røtter, dine foreldre og din slekt? At du nå måtte vente i 18 år før du kunne forsøke å finne ut av hvem de var? At du så fant ut at din far ikke ønsket kontakt med deg, - siden du kun var produkt av en sæddonasjon? Du var aldri tiltenkt en plass i hans liv.

Vi har fått en reaksjonær ekteskapslov. Når skal den bli vraket til fordel for en framtidsretta og menneskelig lovgivning som ivaretar alle berørte individ?